Finner homofil kjærlighet i romaner av Åsmund Sveen og Tarjei Vesaas

Litteraturforsker Per Esben Myren-Svelstad leverte sin doktoravhandling om Åsmund Sveen i fjor. Han vektla tre sentrale strømninger i samtiden som han mener påvirket forfatterskapet: Psykoanalyse, vitalisme og orientalsk spiritualitet.

– Jeg ble introdusert til Sveens forfatterskap av en medstudent, og ble fascinert både av det litterære og biografiske, forteller han.

Liv og verk

Han viser til at Åsmund Sveen (1910–1963) levde et dramatisk liv preget av sterke kontraster. Sveen debuterte med diktsamlingen Andletet i 1932 og utga til sammen seks diktsamlinger. Mange av diktene var homoerotiske og Sveen levde selv i et homofilt forhold.  

– Sveen prøvde også å gi ut en roman om homoseksualitet: Vinduet og vaaren. Den ble refusert av Sigurd Hoel, som den gang var redaktør i Gyldendal, forteller Myren-Svelstad.

– Begrunnelsen for avslaget var at Sveen hadde misforstått Freuds forklaring på homoseksualitet, og romanen var, ifølge Hoel, derfor ubrukelig.

I 1940 meldte Sveen seg inn i Nasjonal Samling, og ble dømt for landssvik etter krigen. 

– Sveen var en fascinerende person. Livet hans var preget av store spenninger mellom nazistiske ideer og homoerotikk, sier Myren-Svelstad.

Han har også sett på fellestrekk i Åsmund Sveens og Tarjei Vesaas' forfatterskap, og mener begge kan leses homografisk. Han finner temaer som kan knyttes til homoseksualitet i begge forfatterskapene, men det betyr likevel ikke at de må leses i dette perspektivet.

– Jeg er opptatt av hva i litteraturen til Sveen og Vesaas som kan tolkes homoerotisk, men ikke at det må tolkes slik.

En slik flertydighet ligger også i begrepet homografisk, som betyr ord som skrives likt, men som kan ha ulik betydning.

Jeg er opptatt av hva i litteraturen til Sveen og Vesaas som kan tolkes homoerotisk, men ikke at det må tolkes slik.

– Homoseksualitet var et kontroversielt tema på 1930-tallet og skildres nettopp indirekte og flertydig i litteraturen, sier Myren-Svelstad.

– Det gåtefulle og mangetydige i Sveens lyrikk kan derfor leses homoerotisk. I tillegg til rommer diktene religiøse og åndelige motiver, og klassiske motiver fra psykoanalysen og gotisk litteratur som dobbeltgjengere og narsissisme.

«Å bli en kar»

Psykoanalysen var en sentral del av norsk samfunnsdebatt på 1930-tallet, og preget synet på seksualitet i samtiden.

– Med psykoanalysen endret man synet på barn og barndom, og åpnet opp for å se barnet som et seksuelt vesen. I tråd med Freuds teori mente man at homofile ikke hadde kommet seg gjennom ødipuskomplekset på riktig måte, forteller Myren-Svelstad.

– Også narsissisme, oppkalt etter ynglingen Narkissos fra gresk mytologi som forelsket seg i sitt eget speilbilde, ble knyttet til homofili. Å elske seg selv kunne leses som å elske en av samme kjønn. I diktsamlingen Andletet er disse temaene sentrale.

I 1937 ga Sveen ut romanen Svartjord, en såkalt nyryddingsroman som tematiserer det heroiske overmenneskets kamp mot forfallet. Myren-Svelstad sammenlikner Svartjord med Tarjei Vesaas' Det store spelet (1934) og Kvinner roper heim (1935). Disse romanene handler om Per Bufast og er i dag blant Vesaas mindre kjente romaner.

– På samme måte som Svartjord, handler Vesaas' romaner om å vokse opp, reprodusere seg og overta familiegården. Kort sagt om «å bli en kar», sier Myren-Svelstad.

– Unge menn som vokser opp og starter familie, og vennskapet menn imellom, er karakteristiske for vitalismen i kunsten. Vitalismen spiller på det livsdyktige ved mennesket: kropp, styrke, lys, sol og hav. Den dyrker livskraften i naturen som motsats til den moderne urbanismen.

Fremstillinger av menn som bader i havet, og soler seg nakne sammen på svaberg er litterære temaer både hos Vesaas og Sveen som, ifølge Myren-Svelstad, også kan leses homografisk.

– Også nazismen tok opp i seg mye av vitalismen i sine tanker om idealmennesket, eller først og fremst idealmannen, sier Myren-Svelstad.

Vennskap mellom menn

Han mener vennskapet mellom hovedpersonen Per og vennen Olav i Vesaas Bufast-romaner kan leses homoerotisk. Per beskriver at vennskapet med Olav «går tapt» når Åsne, som senere blir Olavs kone, flytter inn til ham. Per sørger over vennskapet med Olav og lengter etter ham.

– På trettiallet var man opptatt av å definere og forebygge homoseksualitet. Nettopp derfor er det nærliggende å lese beskrivelsene som skildringer av homoseksualitet også hos Vesaas.

Til slutt gir også Per etter for «det store spelet»: han gifter seg med Signe, og får mange barn med henne. I tråd med vitalismen skildres Signe som ren natur, knyttet til forplantning og reproduksjon.

På trettiallet var man opptatt av å definere og forebygge homoseksualitet.

– Kvinner knyttes til til natur og dyr både hos Sveen og Vesaas: Både kyrene og kvinnene melkes, sier Myren-Svelstad.

Den vitalistiske homososialiteten står i et motsetningsforhold til å delta i det store spillet: gifte seg, få barn, og overta gården.

– Dette vennskapet mellom menn tjener ikke til noe nyttig, men gir en indre, intellektuell tilfredsstillelse.

Dør unge

Et annet typisk trekke ved homoseksuelle romankarakterer er at de dør unge. Eksempel på dette hos Vesaas er at vennskapet mellom karakterene Åsmund og Knut i Bufast-romanene, kan leses som et vrengebilde – av Per og Olav.

– Knut dør ung og Åsmund drar til byen og studerer. Han gifter seg, men får ikke mange barn slik som Per. I motsetning til Per beskrives Åsmund som intellektuell og tørr, sier Myren-Svelstad.

Også drengestua er et viktig motiv og kan, ifølge Myren-Svelstad, tolkes som et sted for homososial erotikk i Sveens litterære univers.

Myren-Svelstad mener det er viktig å være ærlig om hvilket utgangspunkt man leser fra.

– I Sveens tilfelle mener jeg det er relevant å lese inn homoseksualitet, både fordi han selv levde i et homofilt forhold og fordi temaet var særlig aktuelt og kontroversielt i hans samtid. På samme måte som det å være kvinnelig forfatter på 1800-tallet eller svart forfatter i USA på 1950-tallet betyr noe for hvordan man leser litteraturen som ble skrevet på den tiden.