Juridisk kjønnsskifte løyser ikkje alle problem

Ei ny lov er ikkje nødvendigvis nok til å fjerne ubehaget ved å ha ein kropp som ikkje heilt passar til den personen ein kjenner seg som. Men det kan hjelpe.

Transaktivister er også en del af kønsforskningen

For at forskning kan bidrage til at forbedre transpersoners livssituation, er det helt centralt, at vi som forskere holder os selv ansvarlige, skriver Nico Miskov Friborg.

Kjønnsforskerne tier, men forsker på transkjønn

Transrettigheter og kjønnsmangfold er et minefelt. Det er derfor ikke lett for kjønnsforskerne å delta i debatten. Men det bygges forskningskompetanse på temaet, skriver Agnes Bolsø.

Kjønnsforskerne tier i transdebatten

Kjønnsforskningen som fagfelt har mye viktig å formidle i den betente debatten om trans og kjønnsmangfold, og bør også gjøre det, skriver Elisabeth L. Engebretsen.

Kroppen og fantasiene om den

Det allmenne ved transkjønn

Diagnosens makt

Den nye diagnosen kjønnsinkongruens er en anerkjennelse av transpersoners rett til selv å bestemme hvem de vil være, skriver legene Anne Kveim Lie og Ketil Slagstad.

Bonus! Transkjønnedes rettigheter - er kampen vunnet?

Transpersoner i Norge har rett til å endre juridisk kjønn etter eget ønske, og noen får tilgang på medisinsk behandling. Slik har det ikke alltid vært. Hør om kampen for transkjønnedes rettigheter, og om hvilke utfordringer som gjenstår.

Transkjønn i Norge: En historie om standhaftige pasienter og leger mot strømmen

På 1950-tallet ble den første vellykkede kjønnsskiftebehandlingen gjennomført. Siden har det skjedd store utviklinger innenfor medisin og juss, men også i forståelsen av kjønn, mener historiker Sigrid Sandal.

Barn har rett til egen kjønnsidentitet

Også barn under 16 år har nå mulighet til å endre juridisk kjønn. Anniken Sørlie forsker på lovverkets innvirkning på hvordan barn og unge opplever egen identitet.

Tøft å være trans, også i litteraturen

Det blir stadig flere transpersoner i barne- og ungdomslitteraturen. Men det er langt mellom solskinnshistoriene, viser en ny doktoravhandling.

Trange rammer for transseksualitet

Det sies ofte at transseksuelle er «født i feil kropp». Men må «den riktige kroppen» være enten en kvinnekropp eller en mannskropp?

Skeiv stemme

Hvordan har en selvutleverende transseksuell blitt publikums og kritikernes popyndling? Antony Hegarty inderlige sang synliggjør mulighetene i det skeive, hevder musikkviter Marianne Natvig, som har skrevet masteroppgave om androgyne popstemmer.

Transkjønn og andre kjønn

Kjønn er viktig i det norske samfunnet – som når statsrådsposter skal fordeles og styrerom bekles. Men antropolog Marit Vaula Rasmussen mener at kjønn på samme tid er usynlig. Det tas for gitt at man lett kan definere hvilket kjønn en person har. At enkelte ikke så lett lar seg kategorisere, fører til problemer både juridisk og sosialt.

Når kropp og sjel ikke stemmer overens

– Transseksualitet handler ikke om en forbigående identitetskonflikt, men en komplett avsky for den biologiske kroppen man er født med, sier Ira Haraldsen. Hun er Norges kanskje fremste ekspert på transseksualitet, som overlege og psykiater ved Rikshospitalets klinikk for kjønnskonvertering.

Publikasjoner

Forfatter(e):
Kitterød, Ragni Hege og Mari Teigen
Publisert:
Forfatter(e):
Hellum, Anne og Anniken Sørlie (Red.)
Publisert:
Forfatter(e):
Evans, Elizabeth & Eléonore Lépinard (eds.)
Publisert:
Forfatter(e):
Halvorsen, Marit
Publisert:

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.