Den norske debatten om tvangsekteskap behandler visse norske ungdommer som gruppe, ikke som individer. – Ved å bruke rasebegrepet når man analyserer debatten blir det lettere å se at denne behandlingen er basert på rasetenkning, mener forsker Eileen Muller Myrdahl.

Ecuadorianske mødre som reiser fra barna sine for å jobbe i Spania fortsetter å utøve omsorg på avstand. Sentralt i omsorgsarbeidet er mobiltelefon, internett og en hvitevarebutikk i Madrid.

Mange store og små konflikter mellom somaliske innvandrere og majoritetssamfunnet kunne vært løst ved hjelp av somaliske ressurspersoner. Det mener Gaudencia Mutema, som sammenligner integrering av somaliere i Norge og USA.

«Vi trenger flere barn!» Norske kvinner oppfordres til å føde tidligere og få flere barn for å hindre befolkningskollaps. Samtidig skaper innvandrernes «mange barn» bekymring. Antropolog Guro Korsnes Kristensen skriver om dette paradokset i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

En norskpakistaner dør og etterlater seg formue både i Pakistan og Norge. Skal arven fordeles etter norsk, islamsk eller pakistansk lov? Svaret gir seg ikke helt uten videre, ifølge jurist Rukhsana Ashraf, som har forsket på norskpakistanske enker og arv.

I europeisk rett anses kvinner og menn som like parter i ekteskapet, mens land med muslimsk rett gir mann og kone helt ulike rettigheter og plikter. Hvordan slår dette ut når den muslimske brudegaven mahr dukker opp i europeiske domstoler?

Russiske menn ville jobbe i norsk fiskeindustri, men norske bedriftsledere ønsket russiske mødre. Arbeidsmigrasjon kan forsterke kjønnsstereotypier, mener samfunnsforsker Marit Aure.

Veien fra Polen til Norge var en frigjøringsreise for de polske kvinnene som Kristin Prøitz Narum har intervjuet. Kan migrasjon føre til frihet, spør hun i sin masteroppgave.

Norske familier anskaffer au pair for å få fleksibilitet i hverdagen og hjelp i huset, og stadig flere har råd til dette. De fattigste au pairene pådrar seg gjeld til vertsfamiliene for å få råd til reisen til Norge. Mariya Bikova har intervjuet vertsfamiliene til ti au pairer.

Voldskriminelle menn, undertrykte slørkledde kvinner og mistilpassede barn og unge dominerer mange nordmenns forestillinger om norsksomaliere. Bak mediemyten har forsker Katrine Fangen funnet et mer nyansert bilde av Norges fjerde største innvandrerbefolkning.

Nigerianske kvinner i prostitusjon framstilles som ofre for svart magi. De strukturelle forholdene – den sviktende europeiske migrasjonspolitikken – faller bort fra debatten. Det hevder Synnøve Økland Jahnsen, som har undersøkt norske avisers dekning av nigerianske prostituerte.

Norsk-vietnamesiske kvinner har tretti prosentpoeng høyere yrkesdeltakelse enn norsk-pakistanske kvinner, men de har lavere valgdeltakelse. Hva ligger bak tallene?

Kristin Skjørten har undersøkt hvordan to norske aviser dekker drap og overgrep mot kvinner i saker der gjerningsmannen har en nær relasjon til kvinnen. Enkelte saker får mye omtale og utløser prinsipielle debatter, blant annet om ære. Andre saker får begrenset omtale under overskriften familietragedie.

Når mannen får jobb i Dubai, følger ektefelle og barn med. Men hva fyller norske kvinner hverdagen med når de reiser ut med mann og familie? Sosialantropolog Ingunn Skjerve har intervjuet disse kvinnene om blant annet sjømannskirka, shopping og selvstendighet.

- I Norge er vi opptatt av at alle skal ha samme plikter og rettigheter, men gir vi alle like muligheter? spør Ann Therese Lotherington og Kjersti Fjørtoft. Statsviteren og filosofen studerer vilkårene for russiske kvinner som gifter seg med norske menn. De konstaterer at kvinnen gjøres avhengig av ektemannen, særlig i de første årene. Hva skjer da med hennes medborgerskap?