Vi spør Margunn Bjørnholt, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Det sosiale og moralske ansvaret for barna ligger i størst grad på mor, særlig i feiringer og høytider, ifølge Kristine Warhuus Smeby.

Kvinner tjener 88 prosent av mennenes lønn, og tar mer ansvar for ulønnet omsorgsarbeid. Hva skyldes den økonomiske ulikestillingen? Episode 10 handler om lønn, pensjon og feminismens plass i den kapitalistiske økonomien.

Studie av karriereutvikling viser at det å få barn har betydning for hvem som får lederjobbene.

En mann skal ha kontroll på «sine» kvinner, men også han kan være utsatt for kontroll.

I historien om skilsmisser kan vi få kunnskap om hvor grensen gikk for det å tukte kone og barn, og samfunnets idealer for samliv mellom ektefeller.

Harriet Bjerrum Nielsen har intervjuet tre generasjoner norske kvinner og menn over en periode på tjue år. Nå har det blitt bok.

Menn tjener fortsatt mest i norske heteroseksuelle parforhold. Men at kvinner realiserer seg gjennom jobben er blitt mer akseptabelt, sier kjønnsforsker.

Engasjerte fedre er kjernen i den likestilte norske familien. Men hvordan står det til med minoritetsmennene? Ifølge Anette Schjerpen Hoel, er spørsmålet feil stilt.

Vårt forhold til kjønn forandrer seg hele tiden. Ikke nødvendigvis som et politisk prosjekt, men som en rekke dagligdagse prosesser, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.

Hvem skal overta etter pappa? Sønner blir fortsatt foretrukket fremfor døtre i familiebedrifter.

I en ny bok forteller både kristne og muslimske kvinner at de mener feminismen som politisk prosjekt har gått for langt, og at feminister er selvopptatte og egoistiske. Selv fokuserer de snarere på gruppetilhørighet.

Skal Norge som samfunn komme seg ut av oljeknipa, må vi satse på både sosial og teknologisk innovasjon, skriver Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. De mener Sørlandet særlig rammes, som følge av ensidig satsning på teknologi, kombinert med tradisjonell kjønnsrolletenkning.

Norsk-pakistanske mødre som ikke har fått levd ut egne ambisjoner i arbeidslivet, vil noe annet for døtrene sine. Det preger særlig måten de oppdrar sønnene sine på.

Menns og kvinners valg av etternavn foregår ikke på like premisser, ifølge Line Førre Grønstads forskning. Mannens navn står fast. Kvinnens er åpent for endring.