Legevitenskapen gjør stadig mer for å hjelpe barnløse med å bli lykkelige foreldre. Men når man kan kjøpe eggceller fra en russisk kvinne, sette embryoet inn i en indisk livmor og ta den ferdige babyen med hjem til Norge, blandes etiske diskusjoner med spørsmål om rase og klasse.
Blant kvinner med høy utdanning får kunstnere færrest barn, mens leger får flest. Arbeids- og utdanningsstruktur kan overskygge og fortrenge kvinners ønske om å få barn, mener sosiolog Trude Lehrfeld Kvaran.
Hvilke konsekvenser har den norske biopolitikken for enkeltmennesker? Er Gud erstattet med genetisk determinisme? Og hvorfor kan ikke to venninner få hjelp til å lage et barn sammen? Dette var spørsmål som ble berørt på seminaret "The future of assisted reproduction" 2. juni.
Mens kvinner i andre europeiske land velger bort familie til fordel for karrieren, holder norske kvinner fødselstallene oppe. Spørsmålet for dem er ikke om de skal ha barn, men når, ifølge antropolog Malin Noem Ravn.
Å bli gravid kan være farlig, hvis du er fattig og bor i et land der kvinner er lite verdsatt. I Somalia og Sierra Leone dør hver sjuende kvinne av en av sine graviditeter. Samfunnsmedisiner Berit Austveg har skrevet bok om det hun betegner som verdens største sosiale urettferdighet: mødredødelighet.
I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon, til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Kristin Spilkers doktorgradsprosjekt utforsker blant annet dette spørsmålet.
Psykolog Vibeke Moe gjorde noen overraskende funn i sitt doktorgradsarbeid. Da hun og kollega Kari Slinning undersøkte en gruppe barn der mødrene hadde brukt rusmidler i svangerskapet, fant de at dette gikk mest ut over guttene.