Teknologi kan øke avstand mellom fødekvinne og jordmor

– Alle jordmødre, samme hvor de jobber, må forholde seg til fosterlyden og dens mønster, begynner Signe Egenberg.

– Det er et ansvar vi på ingen måte tar lett på, forteller jordmoren, som er forskningsjordmor ved Stavanger universitetssjukehus.

Men måten det har blitt gjort på har endret seg mye i løpet av det siste århundret. Helt siden det første stetoskopet ble spesielt tilpasset til å finne hjerterytmen til en baby i magen. Det var det såkalte Pinard-stetoskopet, oppfunnet i 1895. 

Oppfinnelsen var et viktig ledd i profesjonaliseringen av fødselsomsorgen. Siden har andre metoder blitt tatt i bruk. Den mest inngripende er å feste en elektrode foran på det ufødte barnets hode i fødselskanalen. En metode som blir stadig mer utbredt, forteller Egenberg. 

Mange tenker kanskje ikke på jordmoryrket som spesielt preget av teknologi. Men det er det, ifølge forskerne.

Ultralyd, overvåkningsutstyr og elektroniske journaler er alle eksempler på dette.

– Dette regnes som teknologi-mediert omsorg fordi teknologien er en integrert del av hvordan omsorgen utføres i dagens Norge, sier Martha Lavik.

Generasjonskløft

Hvordan opplever jordmødre tilgangen på teknologiske virkemidler? Og hvordan påvirker det arbeidet deres?

Det har Marta Høyland Lavik, Signe Egenberg og Ellen Ramvi forsket på. En professor i teologi, en jordmor med doktorgrad og en professor ved avdeling for omsorg og etikk ved Universitetet i Stavanger. Det er en svært så tverrfaglig forskergruppe Kilden magasin snakker med, to av dem over Teams. En felles interesse er teknologi og omsorgsetikk.

I dag er det i ferd med å oppstå en generasjonskløft mellom jordmødre som fortsatt bruker Pinard-stetoskopet, og de som bruker andre metoder, forklarer Lavik og Egenberg.

– Generelt kan vi si at tilgang på teknologi, øker bruken av teknologi, sier Lavik. 

Og selv om det ikke er snakk om radikalt ny teknologi (enda) i jordmorfaget, ser man en utvikling mot at teknologi blir tatt stadig mer i bruk.

Da Signe Egenberg var under utdanning på 80-tallet, var det vanligste at man lyttet til fosterets hjerteslag med jevne mellomrom ved hjelp av et stetoskop for å stadfeste at fosteret tålte riene. 

I dag foretrekker mange nyutdannede jordmødre en annen form for teknologi. For eksempel å lytte med et elektronisk stetoskop eller kontinuerlig overvåkning på ulike måter.

Pinard-stetoskopet fordrer kontinuerlig øving og bruk. Men det har sine fordeler, med nærhet til den gravide og den gravide magen. Jordmorstetoskopet er førstevalget på steder der en ikke har elektronisk overvåking. I tillegg er det ikke så inngripende.

– Får du bekreftet normale funn, kan overvåkingen fortsette med stetoskop, sier Egenberg.

Men kontinuerlig elektronisk overvåkning, altså at man tar i bruk kardiotokografi, var i bruk også da Egenberg tok utdanning. 

– Det var en del av pakken da også, men siden har det blitt mer hyppig brukt.

Teknologien tar plass i rommet

De tre forskerne har gjennomført intervjuer i fokusgrupper med 11 jordmødre med ulike erfaringer. Tre var nyutdannede; tre hadde mer enn ti års erfaring i yrket, to jobbet på kommunens helsestasjon og tre jobbet med kvinner med fødselsangst. 

For å sette i gang samtalen, ble de vist et klipp av en fødsel fra et NRK-program. Under fødselen kunne far observere på skjermen at hjerterytmen til barnet endret seg. Han ble urolig, mens jordmor forholdt seg i ro. Etterpå kunne jordmor fortelle til kameraene at hun hadde maskert egen uro overfor paret.

Det var en scene mange av jordmødrene de har snakket med kunne kjenne seg igjen i:

Teknologien gir nemlig ikke bare informasjon til jordmor. Den tar både plass og fokus i rommet, og blir noe også de blivende foreldrene følger med på. 

Toppen er ikke nådd

Vi har ikke nådd toppen av teknologibruk, sier Egenberg. Tvert i mot: – Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på utviklingen, sier hun.

Da tenker hun særlig på andre intervensjoner. For eksempel smertelindring.

Om lag 40 prosent av fødsler skjer med epidural i dag, og Egenberg tror ikke det er et tall som vil gå ned.

– Jeg tror at i virvaret av teknologiske hjelpemidler blir nettopp relasjonen mellom den fødende og jordmor, og god veiledning, enda viktigere.

Grunnene til inngripen har i tillegg også blitt flere. Mange fødsler i Norge har blitt mer kompliserte de siste tiårene. Det har blant annet å gjøre med at flere av de gravide er eldre enn tidligere, og med ulike sykdommer, noe som kan øke risikoen for komplikasjoner. 

For selv om teknologi har potensiale til å frigi tid til å fokusere på det relasjonelle, er det ikke alltid det som skjer, sier Lavik. 

Det kan være effektiviserende, men kan også føre til at helsepersonell fjerner seg fra de fødende.

Ett eksempel på at teknologi kan skape merarbeid, er at kontinuerlig overvåkning av hjerterytmen kan gjøres fra vaktrommet. Men når barnet er i ferd med å fødes, vil ofte hjerterytmen gå noe ned. Noen av jordmødrene der hjerterytmen ble kontinuerlig overvåket, hadde erfart at leger hadde kommet busende inn i fødestua på grunn av dette. Noe som skapte uro under fødselen og der jordmor var redd for at paret stilte spørsmålstegn ved jordmorens vurderinger.

Derfor var det noen jordmødre som hadde begynt å journalføre fortløpende under fødselen: «Nå ser jeg hodet», for å unngå slike situasjoner.

KI på fødestuene?

Christina Hernandez Engelhart underviser på OsloMet og har en doktorgrad i fosterovervåkning med særlig fokus på bruken av jordmorstetoskopet. Engelhart tror ikke det vil bli mindre teknologi på fødestuene i framtida. 

– Jeg håper vi klarer å se hva som er riktig å ta i bruk, og bruke det på en balansert måte.

Teknologien som brukes i dag kan klart bli bedre, mener hun. Her kan kunstig intelligens komme til hjelp: Kanskje kan man mate CTG-maskinene med mer personlige data slik at den kan gjøre bedre vurderinger, spør Engelhart, og forklarer:

Om man mater inn mer informasjon om hvordan svangerskapet har vært, om man er første eller flergangsfødende og hvor mye åpning kvinnen har, vil den kanskje kunne gjøre bedre tolkninger. 

– Slik det er nå skjærer den alle over én kam. Kanskje det er fremtiden?

Men hun understreker: et menneske må alltid være med. 

Står i en skvis

– Jeg tenker at disse funnene speiler den skvisen som jordmødrene står i, mellom jordmoryrket og teknologi. Man finner lignende funn andre steder, sier Engelhart om studien til Egenberg, Lavik og Ramvik.

Denne skvisen handler om å finne balansen mellom å la den fysiologiske prosessen det er å føde gå sin gang, og en mer risikoorientert forståelse av en overvåket fødsel som har blitt stadig mer utbredt siden kvinner begynte å føde på sykehus, forklarer hun. Det er dette som gjerne kalles medikalisering av fødselen.

– Vi overvåker nøyere, og vi har fått mer kunnskap om hva som skjer med mor og barn. 

Som helsepersonell ønsker man kontroll, sier hun. Noe som fører til at flere barn og kvinner overlever fødsel.

– Vi har et ekstremt bra helsevesen, det er viktig å si. Men vi har masse å gå på, understreker hun.

Hun mener nemlig medikaliseringen og overvåkningen har sine baksider. 

– All den økte kunnskapen, og den økte overvåkningen fører også til en tanke om at man må handle. Noen ganger litt for fort, og noen ganger unødvendig. Det fører til flere inngrep, mener hun.

– Det er sjelden man får ros for å sitte på hendene. Men jordmorfaget handler også om nettopp det, å la fysiologien gjøre jobben.

Så kan og må man gripe inn når det er behov for det, legger hun til.

Ikke optimist på vegne av stetoskopet

I doktorgraden sin studerte Engelhart bruken av Pinard-stetoskopet. På stetoskopets vegne er hun ikke særlig optimistisk: 

– Vi har en tanke om at dette vil forsvinne, sier hun.

– Det er et instrument som kan oppleves vanskelig å bruke, man må øve og øve for å få det til. Og det er egentlig det som skal til for å bevare den kunnskapen. 

Nyutdannede er nemlig helt prisgitt sine veiledere for å få god opplæring i bruk av stetoskop, ifølge jordmoren. Det er ikke en ferdighet man kan lese seg til, men en erfaringsbasert kunnskap, sier hun.

– Anses det som et tap for jordmødre?

– Det er nok litt splittet. Og det er typisk at de eldre gjerne vil bruke det. De har jo fått opplæring i primært stetoskopet. Så har ny teknologi kommet, og mange synes nok dette er lettere, og noen synes det er bedre.

Jordmorfaget handler om tilstedeværelse, sier Engelhart. Og det er noe en skjerm som viser riemønstre og hjerterytmer suger ut av rommet, mener hun. 

– Jeg pleier å sammenligne det med å ha en samtale samtidig som man ser på mobilen til studentene mine. Man er ikke ordentlig til stede. 

– Vet vi noe om hva fødekvinnene mener?

– Ikke så mye. Noen tenker nok at stetoskopet er litt forhistorisk. For andre er det ikke så viktig. Jeg tror det som er viktig for dem, er at de føler seg sett og trygge. 

Engelhart vil likevel slå et slag for stetoskopet. Det krever at man tar sansene i bruk. Og det er jo jordmora selv som er det viktigste instrumentet i en fødsel, understreker hun.

– Studier viser at mange jordmødre opplever at de kommer nærmere den fødende ved å bruke stetoskopet, sier hun. – Da bruker vi oss selv som mennesker, vi bruker hele sanseapparatet. 

På store fødestuer er det en tendens at kontinuerlig overvåkning, ved hjelp av belter rundt magen eller ved å feste sonder på babyhodet, er vanligere – særlig om det er mange som skal føde samtidig. Da kan man nemlig ha en viss oversikt over situasjonen også fra vaktrommet. «Jordmor by proxy» kaller hun det, og legger til at det betyr at den kontinuerlige overvåkningen blir brukt som en «barnevakt».

Fødselen har flere aktører

Det er alltid tre aktører i en fødsel på sykehus, forklarer Martha Lavik. 

Det er fødekvinnen og de behov hun måtte ha. Det er helsepersonell: jordmor med sine profesjonelle idealer, og lege. Den tredje parten er institusjonen og de prosedyrene som finnes der.

Under en fødsel er det en pågående forhandling mellom disse partene. Omsorgsetikken bør ideelt sett styre hva som skjer i disse relasjonene, mener forskerne. Det forutsetter god dialog med den fødende som er i den mest sårbare posisjonen. 

– Som jordmor er man helt avhengig av å få til et samarbeid og bygge en tillitsfull relasjon.

Omsorgsetikk er en gren fra filosofi og etikk som setter relasjoner i sentrum. Som mennesker er vi alle sårbare og gjensidig avhengige av hverandre, forklarer Lavik:

– Fødsel er en veldig spesiell situasjon, der selve livet kan stå på spill.

 Samtidig er det en situasjon der man må bygge mye tillit mellom jordmor og den fødende, og det må skje ganske fort. 

Fødekvinner er i utgangspunktet ikke pasienter, understreker de to, som ikke ønsker å sykeliggjøre fødselen. 

Men det er en asymmetrisk maktrelasjon mellom jordmor og den fødende. Det er ikke sikkert at teknologiske virkemidler alltid er til hjelp i dette arbeidet, mener Lavik. 

At fosteret er under stadig overvåkning, kan også bidra til å trygge alle parter om at barnet har det bra, og gi ro til situasjonen og skape tillit til jordmor.

– Det er en dobbelhet her, og omsorgsetikkens vektlegging av at vi mennesker er relasjonelle, sårbare og avhengige vesener, kan hjelpe jordmor med å håndtere kompleksiteten i arbeidet, sier Lavik. 

– Jeg tenker at det å sette det relasjonelle i fokus er nøkkelen til å skape en god fødselsomsorg og en god opplevelse for kvinnen.

En god fødselsopplevelse kan nemlig ha mye å si for om en velger å bli gravid igjen. Derfor er det viktig at den fødende opplever mestring og samtykker til eventuelle intervensjoner.

Ved å fokusere mer på det relasjonelle, kan vi bidra til en bedret fødselsopplevelse og til å holde det normale normalt, legger Egenberg til.