Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning

Statistisk sentralbyrå (SSB) kom nylig med en rapport som sammenlikner levekårene til innvandrerkvinner med deres norskfødte døtre. Den viser at døtrene har høyere utdanning og oftere er yrkesaktive enn mødrene sine.

I dag har hver femte norske kvinne innvandrerbakgrunn. Men Minja Tea Dzamarija, redaktør for rapporten, forteller at sammensetningen av gruppen innvandrere har endret seg betydelig siden 1970-tallet.

– I 1970 hadde de fleste innvandrerkvinner i Norge bakgrunn fra Norden og Europa, og besto av totalt 32 000 personer, sier hun. 

– Ved inngangen til 2023 har innvandrerkvinnene økt til drøyt 400 000 personer og andelen med bakgrunn fra Norden, USA og Canada har sunket. Asiatiske innvandrerkvinner er den gruppen innvandrerkvinner som har økt mest siden 1970-tallet, og består i dag av nesten 140 000 kvinner. 

Språket er særlig viktig

Ifølge rapporten kommer norskfødte kvinner med innvandrerforeldre bedre ut enn kvinnene som har innvandret senere i livet. 
– Mødrene har innvandret til Norge mens døtrene stort sett har hatt hele oppveksten, og det meste av sosialiseringen, i Norge, forteller Dzamarija. 

– Det betyr at oppveksten deres, i motsetning til mødrenes, er blitt preget av å vokse opp på de samme sosiale arenaene som oppveksten til dem uten innvandrerbakgrunn. For eksempel når det gjelder barnehager og skoler. 

Hvor gammel man er når man innvandrer betyr mye for hvordan man lykkes i fremtiden i landet man kommer til, ifølge Dzamarija. 

– Det betyr også mye om innvandringen skjer før eller i løpet av det året barna begynner på skolen. Eller om det skjer enda senere, sier hun. 

– Språklige ferdigheter er en særlig viktig faktor for å prestere i grunnskolen, og alder ved innvandring har igjen mye å si for norskferdighetene.

Når det gjelder utdanning ser man at norskfødte personer med innvandrerforeldre får bedre karakterer og fullfører videregående i større grad enn øvrige innvandrere. I tillegg deltar de i og fullfører oftere høyere utdanning, forteller Dzamarija. 

– Man har antatt at det har stor betydning om innvandrere har hatt hele skolegangen i Norge eller ikke, sier hun.

Får færre barn

Ifølge rapporten har forskjellen mellom innvandrerkvinner og øvrige kvinner blitt mindre over tid, også når det kommer til antallet barnefødsler.

– Fruktbarheten synker  jo lenger tid kvinnene har bodd i Norge. Det vil si at de nyankomne får klart færre barn i dag enn de fikk før, utdyper Dzamarija. 

– Vi ser også at selv blant de med kortest botid fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, er fruktbarheten nå betydelig lavere enn den var for ti–femten år siden. 

Sterk vilje til utdanning

Utdanningsdrivet, altså viljen og evnene til å ta utdanning, kan veie opp for noe av effekten lavere sosioøkonomisk status hos foreldrene har på barnas utdanning, forklarer Søren Steen-Johnsen. Han er medforfatter av rapporten. 

– Dette drivet blir forklart med at foreldrene og nettverket rundt barna ønsker å øke sin sosiale status i det nye samfunnet de har flyttet til. Og de ser på det å ta utdanning som en mulighet til å oppnå dette.

Jo lenger man har bodd i Norge jo større er mulighetene for å få jobb.

 Ifølge Steen-Johnsen er det store forskjeller innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre imellom når det gjelder utdanning, fordi gruppene er svært sammensatte. 

– Norskfødte kvinner med bakgrunn fra Vietnam og Sri Lanka har i snitt oppnådd særlig høye mål i det norske utdanningssystemet. Mens de med bakgrunn fra Somalia og Marokko ofte ligger i den andre enden av skalaen, sier han. 

– Et annet eksempel er at halvparten av kvinner i starten av tjueårene, som innvandret tidlig fra Nederland og Afghanistan, er i høyere utdanning. Mens knapt en tredjedel av de fra Thailand er det. Det er altså store variasjoner basert på hvilket land kvinnene har innvandret fra. 

Fordel å innvandre tidlig i livet

Kvinner som har innvandret sent i livet gjør det svakest av alle. Og det er flere naturlige grunner til at disse kvinnene i gjennomsnitt ikke klarer å holde tritt med resten av befolkningen, forteller Steen-Johnsen. 

– Vanlige årsaker er for eksempel at de ennå ikke har blitt gode nok i norsk til å ta del i utdanning i lik grad som sine medelever, utdyper han. 

– Det kan også skyldes at de har ankommet landet med en annen grunnkompetanse enn det norske utdanningssystemet krever. Disse tingene vil jo gjøre det vanskelig for dem å oppnå resultater på lik linje med de andre elevene.

Flere jobber

Bjørn Olsen og Harald Lunde har skrevet kapittelet om arbeidsmarkedet. De har lagt vekt på å beskrive avstanden i andelen sysselsatte mellom innvandrerkvinner og kvinner uten innvandrerbakgrunn, og hvordan den har endret seg.

– I 1992 var avstanden relativt stor; kvinner uten innvandrerbakgrunn var sysselsatt i større grad enn innvandrerkvinner. I 2022 har denne forskjellen blitt noe mindre, forteller Olsen. 

– Altså har avstanden mellom innvandrerkvinner og kvinner uten innvandrerbakgrunn blitt noe redusert i løpet av disse 30 årene, særlig for dem mellom 25–39 år.

Landbakgrunn og botid 

Mads Ivar Kirkeberg har hatt ansvaret for kapittelet om inntekt. Han forteller at siden innvandrerkvinner i Norge er en svært sammensatt gruppe, har de også vidt forskjellige forutsetninger for å oppnå lønnet arbeid.

Motivasjonen for høyere utdanning kan også handle om status.

– Flere av disse kvinnene har kommet som arbeidsinnvandrere, eller har innvandret til et familiemedlem som er arbeidsinnvandrer. De har språkferdigheter og utdanning fra hjemlandet som kan benyttes i det norske arbeidsmarkedet. For eksempel kvinner fra andre nordiske land, eller fra Polen og Litauen, sier han. 

– Andre har kommet på grunn av flukt, og har derfor ofte ikke den samme kompetansen som mange arbeidsinnvandrere. 

Ulik botid spiller også inn. Jo lenger man har bodd i Norge jo større er mulighetene for å få jobb, forteller Kirkeberg.

– Muligheten for å vinne innpass på arbeidsmarkedet øker om man har forbedret språkferdighetene sine, og ved å tilegne seg nødvendig kompetanse gjennom utdanningssystemet eller praktisk arbeidserfaring.

Ansvar for barn spiller inn

Ansvaret for små barn påvirker også yrkestilknytningen blant innvandrerkvinner, ifølge Kirkeberg. 

– Det er til dels store forskjeller på hvor mange barn innvandrerkvinner mellom 25 og 39 år har. 

Han forteller at de med svært lav yrkestilknytning og lav arbeidsinntekt, som syriske og somaliske innvandrerkvinner, har to til tre mindreårige barn. Dette er langt flere enn hos mange andre grupper innvandrerkvinner.

Kvinner mellom 25 og 39 år som er født i Norge av innvandrerforeldre, har også en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet enn jevnaldrende innvandrerkvinner med samme landbakgrunn. 

– Som norskfødte har de vært gjennom en norsk grunnskoleutdanning, og mange har tatt videregående skole og deretter universitet- og høgskoleutdanning, sier Kirkeberg. 

– Kvinner som innvandret før skolepliktig alder har en like høy yrkestilknytning og arbeidsinntekt i voksen alder, som flere grupper norskfødte kvinner med innvandrerforeldre.

Motiverte for et bedre liv

Marjan Nadim, PhD i sosiologi fra UiO og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har lenge forsket på innvandrere og etterkommere i utdanning og arbeid. Sosiologen mener det egentlig er overraskende at norskfødte med innvandrerforeldre gjør det så bra utdanningsmessig og på arbeidsmarkedet.

– Man kunne tenke seg at de startet med et handicap. Vellykketheten kan forklares med at de som migrerer til Norge har høye utdanningsambisjoner, forteller Nadim.

– Migrantene er en selektert gruppe, med en særlig motivasjon for å skape et bedre liv. Motivasjonen for høyere utdanning kan også handle om status.

I 2023 ble Marjan Nadim og Arnfinn H. Midtbøens artikkel «Gendered Consequences of Social Mobility» publisert. Den handler om hvordan norskfødte kvinner og menn med innvandrerbakgrunn utfordrer tradisjonelle kjønnsroller, blant annet på grunn av sosial mobilitet gjennom utdanning. 

Det er spesielt kvinnene som utfordrer de tradisjonelle kjønnsrollene. 

– Vi intervjuet cirka 60 norskfødte og høyt utdannede blant annet leger, jurister og økonomer, fra slutten av 20-åra opp til 40-åra. De norskfødte barna har gjort en klassereise, som gir spesielt kvinnene et helt annet liv enn deres mødre, sier hun.

Stor forskjell mellom mødre og døtre

Det er høyere mobilitet blant norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn – enn i den øvrige befolkningen. Og denne typen sosial mobilitet kan få ulike konsekvenser for kvinner enn for menn, påpeker Nadim. 

– Noe av det vi har vært opptatt av i vår forskning, er hvordan denne typen sosial mobilitet får ulike konsekvenser for gutter og jenter. Barna av innvandrere har mye høyere utdanningsnivå enn foreldrene, og har dermed gjort en klassereise, som får konsekvenser. 

For kvinner får denne klassereisen stor betydning for hvordan de lever livene sine. 

– Forskjellen mellom mødre og døtre blir veldig stor. De har ofte mødre som har vært hjemmeværende. Døtrene ender opp i familier med veldig annerledes kjønnsrelasjoner enn de selv vokste opp med. 

Nadim sier at det kan oppfattes som et brudd for disse kvinnene, der sosial mobilitet innebærer både en endring i klasseposisjon og endring av kjønnsroller. 

– Alle kvinnene hadde klare forventninger om et likestilt familieliv, mens mennene baserte seg på et mer tradisjonelt familieliv. Høyere utdanningsnivå påvirker kjønnsdynamikken innad familien. Men dette gjelder altså ikke nødvendigvis for mennene med samme bakgrunn.

Lakmustest på integrering

–  I rapporten står det at «Norskfødte barn av innvandrere sees av mange som selve lakmustesten på hvordan det går med integreringen i Norge.» Hva betyr det?

– Selv om de norskfødte barna har hatt de samme institusjonelle rammene som barn uten innvandrerbakgrunn, arver de ikke den kulturelle kapitalen som norskfødte foreldre overfører til sine barn, forklarer rapportforfatter Minja Tea Dzamarija. 

– Lakmustesten viser hvorvidt barna lykkes med utdanning og i arbeidslivet, til tross for at de ikke arver den kulturelle kapitalen. Det vil dermed være en pekepinn på hvordan det går med integreringen i Norge.