Julesang gir ny kunnskap om middelalderkvinner

– I middelalderen skulle ikke musikk nødvendigvis være noe vakkert og komplekst. Den hadde andre praktiske formål, forteller Manon Louviot, musikkforsker ved Universitetet i Oslo.

I forskningsprosjektet «Musikalsk og poetisk kreativitet for et unikt moment i vestlig kristen liturgi, ca. 1000–1500» har hun undersøkt sangstrofen «Benedicamus Domino» og betydningen den har hatt for musikkskaping i kvinnelige religiøse miljøer. Artikkelen om forskningen hennes ble nylig publisert i tidsskriftet «Early Music». 

«Benedicamus Domino» betyr «La oss prise Herren» og ble brukt i religiøse bevegelser i middelalderen for å avslutte ritualer. 

Ved å se på hvordan kvinner og menn i den religiøse bevegelsen «Devotio moderna» brukte melodien i messer og ritualer, fant hun ut at den hadde en helt spesiell funksjon: å knytte den som sang til Gud.  

– Musikken skulle vekke de riktige følelsene i de som sang slik at de skulle knytte seg personlig til det gudommelige, forteller Louviot. 

Samme melodi til forskjellige tekster

Det var da Louviot lette etter julesangen «Puer Nobis Nascitur» i tyske, belgiske og nederlandske musikkmanuskripter fra 1400-tallet at hun fant ut at den hadde samme melodi som den kjente sangstrofen «Benedicamus Domino».

Hun tror melodien i sangstrofen ble brukt om igjen fordi det var lettere å lage ny tekst til en melodi som var enkel og som mange kjente til fra før. 

Samtidig oppdaget hun at julesangen ikke bare var skrevet på latin, men også på andre språk.

I en av versjonene kom instruksjonen om at den skulle synges på latin. Mens i en annen versjon skulle den synges på nederlandsk. 

Det er ganske tydelig at de valgte å ikke synge på latin i noen av manuskriptene der sangen er på nederlandsk.

– Det meste ble skrevet på latin på denne tiden. Men i dette tilfellet har vi funnet sangtekster som er skrevet på nederlandsk, forteller hun. 

Både menn og kvinner sang på latin og andre språk

De religiøse bevegelsene som Louviot har undersøkt ble delt inn i kvinnelige og mannlige samfunn. Louviot fant flest manuskripter fra kvinnelige samfunn og det så dermed ut til å være en kobling mellom tekstene som var oversatt fra latin og kvinnene som sang dem. 

I tillegg var det vanligere for kvinner å synge på andre språk enn latin fordi de hadde mindre tilgang til utdanning. 

Det overrasket henne derfor at også kvinner i den religiøse bevegelsen sang julesangen «Puer Nobis Nascitur». Hun mener at de i noen tilfeller valgte å ikke synge på latin.  

– Det er ganske tydelig at de valgte å ikke synge på latin i noen av manuskriptene der sangen er på nederlandsk, men har noen få linjer på latin fra den originale teksten, forteller hun.

Det er også funnet manuskripter fra mannlige samfunn med sanger som er skrevet på et annet språk enn latin.

– Det gir oss et mer nyansert bilde av at det var ikke bare var kvinner som sang på nederlandsk og menn som sang på latin. Menn sang også på andre språk, og kvinner også på latin, forklarer hun.

Kvinner skrev nye tekster og dikt 

Sangtekstene ble ikke bare endret i form av oversettelse fra latin til nederlandsk. Det ble også skapt helt nye tekster og dikt.

– De skapte nye tekster med rim og like mange stavelser for hver linje. Det nyanserer forestillingen om at kvinner var analfabeter fordi man må ha en viss grad av leseferdighet for å kunne skrive et nytt dikt, forklarer hun.

I de nye tekstene så det ut til å være en sterk vekt på følelser og på hvordan man kunne fremprovosere de passende følelsene. Én av følelsene melodien skulle vekke var glede. 

– I noen av tekstene er det en rekke med vokaler og det er for å uttrykke glede som er større enn det du kan uttrykke med ord, forklarer hun.

Nye tekster skulle vekke de «riktige» følelsene

Louviot sammenlignet tekstene på nederlandsk i de mannlige og kvinnelige samfunnene.

I en av tekstene som kvinnene sang om Jomfru Maria under Jesus Kristus’ fødsel beskrev de henne som mor og som en hengiven person. De flyttet fokus fra henne og over til et kollektivt «vi». I noen tilfeller også til et «jeg». 

– Det er som om Jomfru Maria og kvinnene som synger om henne blir til én person utover i teksten, og sangerne identifiserer seg med henne, forteller Louviot.

I de mannlige miljøene nevnte ikke teksten Jomfru Maria, men fremhevet heller de dårlige forholdene Jesus ble født under, på en øde jord og i en fattig stall.

– Tekstene fra de forskjellige samfunnene understreker ulike aspekter ved den samme hendelsen og skal vekke ulike følelser. Mens en tekst fører til glede, fører den andre til skam.

Manon Louviot har skrevet artikkelen «Benedicamus Domino as an expression of joy in Christmas songs of the Devotio moderna». Den er en del av spesialutgaven av tidsskriftet «Early Music» med tittelen «Benedicamus Domino as Female Devotion», redigert av Catherine A. Bradley.

I Manons artikkel undersøker hun de spesielle måtene «Benedicamus Domino» ble sunget på i Belgia, Nederland og Luxembourg på 1400-tallet og setter det inn i en bredere geografisk og kronologisk kontekst.

Andre artikler i utgaven undersøker bruken av sangstrofen «Benedicamus Domino» i Tsjekkia, Polen, Spania, Sverige i samfunn av religiøse kvinner, og viser hvordan dette hellige utropet tilbød et rom for kvinnelig musikkskaping og kreativitet. 

Artikkelen ble først publisert på www.hf.uio.no