– Kjønnsperspektiver må være en naturlig del av ingeniørfaget, ikke et vedheng

– Jeg tror en vei å gå er å påvirke undervisernes fastlåste tankemønster. Her er konsekvenstenkning sentralt, sier Anna Grzelec, universitetslektor ved Högskolan i Borås og gjesteforsker ved Chalmers tekniska högskola i Sverige.

Hun har nylig gjennomført en forskningspilot om kjønn i ingeniørfaget.

Kjønnsforståelsen i matematikk, natur- og teknologifag (MNT-fag) sitter fast i en konservativ kultur og gamle systemer. Forandring skjer ikke ved å endre læreplaner eller å rekruttere flere kvinner, ifølge Grzelec.

Dersom man ønsker endring, må prosessene starte innenfra. Blant annet ved at underviserne får innsikt i konsekvenser ved å ikke inkludere kjønn i fagene, mener hun.

Undersøkte 18 EU-prosjekter

Forskningsprosjektet er knyttet opp til Chalmers tekniska högskola, og er et av flere prosjekter i høgskolens satsing på likestilling. Pilotprosjektet, som nylig ble ferdig, heter Gender education at Chalmers: How, when and where?

– Jeg oppdaget at mønstrene i EU-prosjektene ikke var ulikt det vi har ved Chalmers, som tilbyr studenter et tilleggskurs om likestilling og kjønn. Kurset premieres ved å gi studentene ekstra studiepoeng.

Prosjektet er todelt, og det første trinnet handlet om å hente inn kunnskap fra feltet. Grzelec kartla innholdet i 18 EU-finansierte forskningsprosjekter. Prosjektene var gjennomført fra 2009 og frem til i dag og alle undersøkte undervisningen i MNT-fag og var opptatt av kjønnsbalanse i akademia.

Det viktigste hun avdekket, sier forskeren, var at i de fleste prosjektene ble kunnskap om kjønn inkludert som et tillegg i undervisningspakken – heller enn en inkludert del.

Grzelec mener problemet er at denne kunnskapen forblir «på siden av» den ordinære læringen, og derfor lett oppleves som en «ikke-integrert del» av faget. Dermed blir heller ikke spørsmål om kjønn en naturlig del av kulturen i faget.

– Målet om kjønnsperspektiver i teknologi og ingeniørfagene var på langt nær oppfylt i noen av de 18 EU-prosjektene. Dette til tross for at formaliteter som kurs og læreplan var på plass, sier hun.

Med mål om å forandre ingeniørutdanningen

Mens det første trinnet i Anna Grzelecs forskning var en gjennomgang og systematisering av andres forskning, handlet del to om undervisningen.

– Del to handler om å koble kjønns- og teknologistudier med ingeniørutdanning gjennom aksjonsforskning. Målet var å se hva som skulle til for å få til en forandring, forklarer hun.

– Hva betyr aksjonsforskning?

– Det kalles aksjonsforskning fordi man intervenerer et område, i dette tilfellet et fag, med et ønske om å oppnå et konkret resultat. Her handlet det om å oppnå en større forståelse blant foreleserne av hva kjønn betyr i ingeniørfag.

For eksempel i forskning på trafikksikkerhet, har vi fremdeles ikke tatt tilstrekkelig hensyn til fysiologiske forskjeller mellom menn og kvinner.

Forskeren forklarer at hun rekrutterte rundt 70 personer som underviste i ingeniørfag ved Chalmers tekniska högskola. De møttes flere ganger gjennom et organisert kursopplegg med dialog og oppgaver om kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver.

Et av de mer konkrete grepene var å presentere flere produkter og løsninger der forståelse om kjønn er utelatt.

– For eksempel i forskning på trafikksikkerhet, har vi fremdeles ikke tatt tilstrekkelig hensyn til fysiologiske forskjeller mellom menn og kvinner. Konsekvensen er at kvinner har større sjanse for større skader dersom man kolliderer, sier hun.

– Det interessante med akkurat dette caset, er at det så tydelig viser at utviklingen er praktisk talt kun basert på menns fysiologi.

Dialog, samtaler og refleksjon

Målet med å introdusere bilsikringserfaringen til de 70 som underviser ved Chalmers var starten på en lengre bevisstgjøringsprosess.

– Eksempelet var en god start for å få underviserne til å avdekke paralleller i egne fag. Det vil si situasjoner der kjønn ikke er tatt med, eller der kjønn og genus (sosialt kjønn, red. anm.) blandes sammen. Dette var både spennende og motiverende.

Grzelec forteller at de jobbet med å avdekke stereotyper og kulturelle konstruksjoner av kjønn, som også påvirker ensidig rekruttering, eller resulterer i produkter som påvirker menn og kvinners liv på ulike måter.

– Den pedagogiske metoden der man selv avdekker mønster opplever jeg som mer motiverende for underviserne, sier Grzelec.

– Når kunnskapen først var avdekket gikk vi videre, blant annet brukte vi algoritmer og søkefunksjoner for å avdekke stereotyper og lønnsgap.

– Målet var å hele tiden gjøre fremtidens ingeniører bedre til å analysere konsekvensene av teknologi basert på mangfolds- og likestillingsperspektiver. Det handler blant annet om å lære seg å stille spørsmål fra et mangfoldsperspektiv i alt fra utviklingen av forbrenningsmotorer og til broer, hus og ny teknologi.

Grzelec vil skape en forståelse for at man iblant må ta hensyn til biologiske forskjeller både når det gjelder trafikksikkerhet og tekniske hjelpemidler, som for eksempel størrelsen på mobiltelefonen.

– Kan man gå for langt i å fokusere så mye på kjønn?

– I en slik prosess opplever man innimellom at vår kjønnsforståelse kan være stereotyp og konstruert heller enn sånn det faktisk er i virkeligheten.

Fornøyde deltakere

En som deltok på Grzelecs kurs var Mikael Enelund. Han er utdanningsleder og ansvarlig for flere av Chalmers utdanningsområder. På spørsmål om hva det viktigste han lærte på kurset Mångfald og likabehandling i utdanningen var, svarer han følgende på e-post:

– Først og fremst støttet dette meg og de programansvarlige i å formulere læringsmål for likestilling og mangfold og hvordan disse kan innarbeides i utdanningsprogrammene.

– Det er også konkret materiell som lærerne kan bruke etter litt trening. Det er viktig at det er de vanlige faglærerne som underviser i likestilling og mangfold, mener Enelund.

– Lærte du noe du ikke hadde tenkt på tidligere?

– Ja, jeg ble klar over at vi som er en del av produktutviklingen må lære oss å tilpasse produktene til ulike brukere, og at det per i dag finnes mange produkter der man ikke har gjort det.

– Jeg ble også bevisst på at vi har en jobb å gjøre for å utfordre studentene til å ta ulike roller i prosjektarbeid for at de ikke skal ende opp med de stereotypiske rollene.

Enelund forteller at han gjennom kurset ble mer observant på hvilke roller studenter tar i gruppearbeid, og dermed mer opptatt av at alle studentene får trening i å ha ulike roller som prosjektledere, sekretærer og kommunikasjonssansvarlige.

Også Ulrika Lundqvist, som underviser i miljø, bærekraft og etikk ved Chalmers, deltok på kurset til Grzelec.

– Jeg har lært at spørsmål om likestilling, likebehandling og mangfold kan være relevant i flere sammenhenger enn jeg trodde før kurset. Det må også studentene våre bli klar over, skriver hun på e-post.

Lundquist sier hun har lagt mer vekt på tematikken rundt likestilling og mangfold i sin undervisning, men føler likevel at hun har en vei å gå.

– Jeg har lagt inn noe om likestilling i to kurs jeg har hatt, men det er foreløpig ikke så tydelig og studentene trenger ikke å være aktive selv. Derfor må jeg utvikle det videre.

– Jeg trenger å lære mer selv, samt å utvikle innholdet for å aktivisere studentene slik at de også må vise hva de kan.

Ja takk til endring

Anna Grzelec sier at hun gjennom sitt pilotarbeid blant annet har blitt klar over hvor utrolig dypt ideen om biologi faktisk sitter i enkelte fagmiljøer og kulturer. Altså det at man tror kvinner og menn velger ulik utdanning ut fra biologiske forskjeller, mens det egentlig handler om at vi har fått ulik opplæring ut fra våre kjønnsroller.

– Helt ærlig var jeg ikke forberedt på hvor konservative disse miljøene er. Gjennom denne piloten er jeg blitt overbevist om at endringer må skje innenfra og ved bevisstgjøring. Det er også en utfordring i dialogen at det er samfunnsvitenskap som møter naturvitenskap. Dermed må forskerne og underviserne selv gjøre kunnskapen relevant for egne fag.

– Hva er det meste relevante du tar med deg videre fra dette prosjektet?

– Man kan kanskje krysse av når man har inkludert likestilling og kjønnsbalanse i læreplanene. Men det betyr ikke nødvendigvis at man har forandret eller påvirker kulturen og den systemiske tenkingen. Og det er vel der vi ønsker å være, sier Grzelec.

Artikkelen ble først publisert på Kifinfo.no.