Ruth Maiers skeivhet er oversett i holocaustforskningen

Ingeborg Helleberg er doktorgradsstipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Hun er aktuell med artikkelen «Ruth Maiers kjærlighet til kvinner», i Nasjonalbibliotekets bok Skeiv Lokalhistorie som kommer ut i disse dager. Utgivelsen er den første vitenskapelige antologien om skeiv historie i Norge.

– Jeg tenker at det er en del sentrale spørsmål i tekstene hennes rundt det å være kvinne og skeiv som ikke er blitt utforsket nok tidligere, og som jeg er opptatt av å fremheve forteller Helleberg.

Norges «Anne Frank»?

Ruth Maier skrev dagbok fra hun var 12 til hun var 22 år gammel. De handler om oppveksten hennes i Wien, og livet som jødisk flyktning i Norge. Hun levde i Norge fra 1939 og frem til 26. november 1942, da hun ble deportert til Auschwitz med lasteskipet «Donau» og drept ved ankomst.

– I dagbøkene skriver Ruth Maier om alt fra banale, hverdagslige ting som skolearbeid og fritidsaktiviteter, til filosofiske aspekter ved egen seksualitet og livet som jøde under tysk okkupasjon, sier Helleberg.

Hun forteller at Ruth Maier i dag har en sentral plass i den norske minnekulturen og omtales tidvis som «vår Anne Frank». Men at frem til nylig var det nesten ingen i Norge som hadde hørt om henne.

Det var poeten Jan Erik Vold som samlet, oversatte og redigerte tekstene hennes. Sammen med 69 brev, som Maier hadde sendt til søsteren i England, utgav han Ruth Maiers dagbok: En jødisk flyktning i Norge i 2007.

– Det som er viktig med dette, er at denne utgivelsen foregår parallelt med at debatten om holocaust blir utvidet og nyansert, forklarer hun.

Les også: Brevene viser oss en annen Camilla Collett

Utvider holocaustdebatten

I de senere årene har dukket opp flere arbeider som tar for seg fortellingen om andre verdenskrig på måter som belyser de norske jødenes situasjon, forteller Helleberg.

Ved å fremheve nordmenns rolle i jødeforfølgelsen har man utfordret den tradisjonelle «heltefortellingen» om den norske motstandsbevegelsen. En fortelling som har stått sentralt i den nasjonale bevisstheten om andre verdenskrig.

– Det som skjer er at fortellingen på denne måten har blitt nyansert og utvidet over tid. Både ved å kritisere den ensidig positive fremstillingen, men også ved at man ser nærmere på holocaust og jødenes situasjon under andre verdenskrig.

Historien om holocaust – også en skeiv fortelling

Som Helleberg påpeker, var det ikke bare jøder som var ofre for nazistenes forfølgelse – det var flere minoritetsgrupper som ble forfulgt, deriblant «homoseksuelle» som var det vanlige begrepet for både kvinner og menn på den tiden.

– Jeg tenker at det er et tema vi godt kan snakke mer om, og at Ruth Maier har vært en viktig stemme i denne fortellingen. Hun er en av de få som har skrevet om det å være kvinne og skeiv under andre verdenskrig.

Gjennombruddet for holocaustforskningen i Norge har først kommet de siste tiårene.

Det er historiske grunner til at det er så få skeive beretninger fra denne perioden, mener Helleberg. Hun hevder at mange av dem som ikke passet inn i datidens heteronormative forventninger til kjønn og seksualitet, valgte å skjule følelsene sine fordi det var skambelagt og delvis forbudt.

– Det var først på syttitallet at folk begynte å snakke åpent om disse temaene.

Mangelen på tilgjengelig materiale er ifølge Helleberg noe av grunnen til at skeive perspektiver uteblir fra holocaustfortellingen. Men slik hun viser i artikkelen sin, er det bare én del av forklaringen.  

Mangel på forskning

Synne Corell er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og har skrevet doktorgrad om hvordan historikere har fremstilt den tyske okkupasjonen i Norge.

Corell er enig med Helleberg i at holocaustforskingen har vært lite opptatt av å belyse skeive temaer. Som en forklaring viser hun til at forskningsfeltet fremdeles er veldig nytt.

– Gjennombruddet for holocaustforskningen i Norge har først kommet de siste tiårene, forteller Corell.

– Det er først da man begynner å se på jødeforfølgelsen som et eget tema det er verd å skrive egne bøker om og virkelig gå i dybden på. Samtidig er mange av kildene til denne historien skapt av offentlige instanser.

Når det kommer til krigsårene, må forskerne arbeide med materiale som ble skapt av okkupasjonsregimet. Det er begrenset hva dette materialet kan fortelle om detaljene i det levde livet, forteller Corell.   

– Mangelen på forskning har etterlatt hull i forståelsen om hvordan det var å være jøde i Norge både før, under og etter krigen, sier hun.

– Dette etterslepet, kombinert med mangelen på kilder, kan ha ført til at mange dimensjoner ved jødenes liv har blitt oversett i forskningen. 

Les også: Finner homofil kjærlighet i romaner av Åsmund Sveen og Tarjei Vesaas 

Berøringsangst for skeive temaer?

Ruth Maiers kjærlighetsrelasjon til Gunvor Hofmo er ingen hemmelighet i forskningsmiljøet og den brede offentligheten. Likevel mener Helleberg at de seksuelle beskrivelsene i dagboken ofte har blitt oversett eller dysset ned.    

– Jeg mener man har hatt en tendens til å være veldig forsiktig når man har snakket om hva relasjonen mellom dem egentlig består i, sier hun.

– Man har for eksempel foretrukket å kalle dem «venninner» og sjelevenner framfor kjærester.

Hun viser til et sitat hentet fra Jan Erik Volds gjendiktningav dagboken fra 2020: «Til slutt ble jeg modig nok til å vise henne min kjærlighet (…). Bare vi to satt igjen på sengen, med bena utstrakte … jeg skrapte i hofteholderen hennes, med neglene bare, helt lett.» 

I stedet for å dvele ved de intime beskrivelsene av Maiers kjærlighetsforhold, har man vært mest opptatt av statusen hennes som jødisk flyktning, forteller Helleberg.

– Mye av lesningen av dagboken konsentrerer seg om rollen hennes som et offer for jødeforfølgelsen, sier hun.

– Det er hun jo også, så det er forståelig. Samtidig har jeg i mitt prosjekt lyst til å fremheve andre sider av tekstene hennes.

En skeiv pioner

I dagboken skriver Ruth Maier åpent om forelskelsene sine i både kvinner og menn. Hun reflekterer også kritisk over egne følelser og de seksuelle begrepene som er tilgjengelig for henne.

– På den ene siden definerer samtidens syn på homoseksualitet Ruth Maiers handlingsrom og hvordan hun ser på sin egen identitet. Samtidig utfordrer og opponerer hun mot et slik normsystem, forklarer Helleberg.

Med en usedvanlig friskhet utforsker Ruth Maier ulike former for maskulinitet, femininitet og seksualitet. Viljen hennes til å uttrykke seg om forbudte temaer og evnen til å relatere seg til andre mennesker på en måte som overskrider datidens fordommer, gjør at Helleberg anser henne som en pioner.

Homoseksualitet har en stigmatiserende og begrensende betydning som Maier ikke kjenner seg igjen i.

– Hun diskuterer temaer veldig åpent og problematiserer begrepene. For eksempel at de følelsene hun har overfor Gunvor Hofmo ikke er unaturlige, men «gode», noe som går på tvers av de heteronormative idealene på det tidspunktet, forteller Helleberg. 

– I hennes verden er det en vakker kjærlighetshistorie som beriker hennes liv.

Flere steder i dagboken bruker Ruth Maier betegnelsen homoseksuell om folk som forelsker seg i personer av samme kjønn — men hun bruker ikke dette ordet om seg selv.

– Homoseksualitet har en stigmatiserende og begrensende betydning som Maier ikke kjenner seg igjen i, forklarer Helleberg.

– Hun elsker både kvinner og menn, og opplever sin kjærlighet som naturlig og berikende.

Det at Ruth Maier forelsket seg i både menn og kvinner, gjør at Helleberg har valgt å gjøre en «queer» eller skeiv lesning av teksten.

– Begrepet skeiv omfatter mer enn kategorier som lesbisk og homoseksuell, forklarer hun.

Vage beskrivelser

Torill Torp-Holte er direktør og utstillingsansvarlig ved Jødisk Museum i Oslo. Hun er åpen for at den norske historien om holocaust kan romme skeive fortellinger. 

Men når det kommer til forsiktighetstendensen som Helleberg beskriver, mener Torp-Holte at den vage omtalen av Ruth Maier sitt forhold til Gunvor Hofmo skyldes at beskrivelsene i dagboken i seg selv er vage. 

– Maier skriver ikke mye om kjærlighetsforhold direkte, men mer om en rekke svermerier, sier Torp-Holte.

Hun mener at folk i forskningsmiljøet rett og slett er usikre på hvordan de skal tolke forholdet mellom Maier og Hofmo med utgangspunkt i tekstene de to har etterlatt seg.  

Les også: Tøft å være trans, også i litteraturen

Dagboken – en personlig prosess

Ingeborg Helleberg anser dagbokskrivingen som en personlig prosess som ikke nødvendigvis fører til noen endelig «sannhet».

– Dagboken gir et interessant og personlig innblikk i et levd liv.

Man leser om en pågående prosess som ikke har noen endelige svar. Samtidig som at Maier utforsker begreper knyttet til skeiv kjærlighet, forsøker hun å nyansere og omdefinere, og finne sin egen plass.

– Det handler om hvordan hun vil uttrykke følelsene sine til ulike individer, det være seg mann eller kvinne. Og om hvordan hun opplever både de erotiske følelsene, og den mer intellektuelle og åndelige samhørigheten, forklarer Helleberg.