Sammendrag
Norge er blant de landene i Europa hvor det brukes mest tvang i behandlingen av spiseforstyrrelser. Det har vært en økning, og tvangstiltakene er ofte svært inngripende og kan gi store lidelser. Det er bakgrunnen for problemstillingen i artikkelen om hvordan bruk av tvang virker og manifesteres i subjektiviteten hos unge kvinner med lidelser der en spiseforstyrrelse inngår. I undersøkelsen blir to kasus fra institusjonelle behandlingssituasjoner anvendt. I det første brukes tvang og kontrollregimer. Tvangstiltakene eskalerer når pasienten gjør motstand, og prosessen ender med at hun dør. I det andre brukes det ikke tvang, og pasienten møtes med kontakt og omsorg. Noe settes i bevegelse i hennes liv, og hun blir friskere. Kasusene blir undersøkt ved hjelp av en semiotisk metodisk tilnærming og ideer i fenomenologi og psykoanalyse. Analysen av kasusene får frem at tvangsbehandlingen virker i hele kroppens autonome, så vel som voluntære organisme og erfaringsnivåer, og at kvinnene i tvangsbehandlingen blir underkastet en kunnskapsdiskurs som ikke forstår kroppen som erfart, og som devaluerer kvinnenes egne erfaringer og subjektivitet.
Nøkkelord: kvinners helse, tvangsbehandling, spiseforstyrrelser, subjektivitet, fenomenologi, psykoanalyse, semiotikk
Les hele artikkelen hos Scandinavian University Press (scup.com): https://www.scup.com/doi/10.18261/tfk.50.1.4
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0
