Norge har fått ny bioteknologilov. – Maktrelasjoner settes på spill når man endrer og organiserer reproduksjon, sier forsker Kristin Engh Førde.

Hvem lager barn? Er det menn og kvinner, eller egg- og sædceller? I episode 13 snakker vi om assistert befruktning, og hva denne teknologien har å si for kjønnsroller og likestilling.

Når vestlige par får sine etterlengtede barn, sitter indiske surogatmødre igjen med en følelse av at de har gitt mer enn de har fått. Surrogati kan aldri bli en vinn-vinn-situasjon, mener antropolog Kristin Engh Førde.

Hvis genetisk tilknytning mellom barn og foreldre ikke er vesentlig, kan man også åpne for dobbeldonasjon og embryodonasjon, skriver Eivor Andersen Oftestad.

Debatten om surrogati har tilført likestillingsbegrepet nye betydninger, ifølge sosiolog Ingvill Stuvøy.

Stefedre, medmødre og surrogater utfordrer den tradisjonelle kjernefamiliens grenser. For hva er egentlig en familie?

Ulike typer kvinner utfører de ulike typene morsroller som surrogatipraksisen skaper. De privilegerte blir de sosiale mødrene, de underpriviligerte står for egg og graviditet, ifølge svensk forsker.

Stadig flere russere får barn ved hjelp av en surrogatmor. Offisielt er surrogati en «altruistisk handling», men i realiteten er det store penger involvert, ifølge russisk forsker.

Legevitenskapen gjør stadig mer for å hjelpe barnløse med å bli lykkelige foreldre. Men når man kan kjøpe eggceller fra en russisk kvinne, sette embryoet inn i en indisk livmor og ta den ferdige babyen med hjem til Norge, blandes etiske diskusjoner med spørsmål om rase og klasse.

Hvilke konsekvenser har den norske biopolitikken for enkeltmennesker? Er Gud erstattet med genetisk determinisme? Og hvorfor kan ikke to venninner få hjelp til å lage et barn sammen? Dette var spørsmål som ble berørt på seminaret "The future of assisted reproduction" 2. juni.