Vi spør Julia Orupabo, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning.

Vi spør Abdi Gele, forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI).

Vi spør Kari Bø, professor ved Norges idrettshøgskole.

Vi spør Tone Gunn Stene Kristiansen, førsteamanuensis i sosiologi ved Nord Universitet.

Vi spør Ole Jacob Madsen, førsteamanuensis i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo.

Vi spør Marco Andre Hirnstein, hjerneforsker ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen.

Vi spør Jan Erik Grindheim, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge og statsviter i tankesmien Civita.

Vi spør Margunn Bjørnholt, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Vi spør Astrid Skjerven, professor i designteori ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det er stor forskjell på hvor mye midler Forskningsrådet bruker på kjønnsperspektiver i forskning på helse, og forskning innenfor innovasjon. Skyldes det mangel på relevans eller kunnskap?

Vi spør Anne Kalvig, professor i religionsvitskap ved Universitetet i Stavanger.

Vi spør Odd Einar Falnes Olsen, professor i samfunnssikkerhet og krisehåndtering ved Universitetet i Stavanger.

Hvorfor er det da kvinner som skal ta ansvar for kjønnsperspektiver i forskning, spør forsker Astri Dankertsen.

Forskningsrådets nye direktør er opptatt av å få flere kvinner inn i forskningens verden, men syns det er vanskelig å si mer om hvordan få inn kjønnsperspektiver i forskninga. Vi har stilt John-Arne Røttingen spørsmål om kjønn og sånn.

I tre år har tolv europeiske land samarbeidet for å dele beste praksis og fremme kjønnsdimensjonen i forskning og innovasjon. Nå lanserer nettverket et verktøy med konkrete eksempler til hjelp for forskere, skriver Siv Haugan, Forskningsrådet.