Tilbragte 4 år blant incels

– Har du hørt om den metaforen crabs in a bucket – krabber i en bøtte? Når én krabbe prøver å komme seg opp, blir den dratt ned igjen av de andre. Jeg har sett incels snakke om incel-kulturen på litt samme måte, sier Jan Christoffer Andersen.

Han er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og disputerte nylig ved Universitetet i Oslo. Doktorgraden har handlet om incel-miljøer – nettbaserte fellesskap av involuntary celibates, altså unge menn som lever i ufrivillig sølibat.

– Incels har utviklet en egen subkultur. Et eget verdensbilde, med teorier som forklarer hvorfor de opplever verden som urettferdig.

Ifølge Andersen plasserer incels seg selv nederst i det de omtaler som et seksuelt eller romantisk hierarki, en såkalt «attraksjonspyramide».

– Incels kan være veldig dogmatiske. Mange tar det helt ut, sier Andersen, som intervjuet 14 incels som del av sin avhandling. 

– Faktisk logisk

For utenforstående kan incel-fora fremstå som kaotiske og hatefulle. Men Andersen mener det finnes en sosial arkitektur under overflaten. 

– De har egne normer og klare regler for hvordan man skal uttrykke seg.

Det viktigste prinsippet er dette:

– Jo verre du har det, jo mer anerkjennelse og status får du internt. Det bekrefter hvor «ekte» incel du er.

Mange har ifølge Andersen en nesten matematisk tilnærming til verden.

– Alt kategoriseres. Alt får merkelapper. Hvis du bare leser forumene raskt, ser du ofte bare hat. Men det finnes en intern logikk som føles konsistent for deltakerne.

Intervjuet 14 incels

I én av studiene intervjuet Andersen 14 menn som enten identifiserte seg som incels eller var tett knyttet til miljøet. Det er uvanlig at incels stiller opp i forskning, ifølge forskeren.

– De blir ofte demonisert i offentligheten, særlig på grunn av kvinnefiendtlighet og hatefulle ytringer.

– Og det er ikke ubegrunnet. Det finnes mye misogyni i disse miljøene, ofte kombinert med rasisme, homofobi og transfobi.

Informantene ble rekruttert via ulike nettfora. Intervjuene var lange – i snitt to timer. Det lengste varte i tre og en halv.

Fire av informantene valgte å ha kameraene avslått. Én brukte stemmemodulator for å skjule identiteten sin ytterligere.

Stolte av å være incels? 

En av informantene kalte seg ikke for incel, men «volcel», altså voluntary celibate. Andersen forklarer at det er noen som teknisk sett kunne hatt sex eller forhold, men velger å avstå, og derfor ikke regnes som «ekte» incel.

– Mange virker stolte av å være incels?

– Ja, både og, svarer Andersen.

Han beskriver tre hovedstrategier for å leve med sin selvvalgte incel-identitet.

Den første handler om å tone ned forskjellen mellom seg selv og seksuelt attraktive menn, ofte kalt Chads.

– I denne gruppen forsøker de å fremstå som vanlige og rasjonelle. Målet er å distansere seg fra stereotypien om incels som mulige massemordere eller tapere som bor i foreldrenes kjellere.

Den andre strategien går motsatt vei.

– Her omfavner man incel-identiteten og overdriver forskjellene mellom seg selv og menn med seksuell suksess. De omfavner sin annerledeshet ved å ikle seg en stereotypi, som en taper eller en utstøtt. Ofte gjennom selvforakt, og nihilistiske og fatalistiske narrativer.

Den tredje gruppen er de mest ekstreme, ifølge Andersen. 

– De overdriver forskjellene, men forsøker også å undergrave både «normale» menn og andre incels internt. De forakter ikke-incels, nedvurderer andre menn for deres hypermaskulinitet og håner de som anses som feminine. 

Red pill, blue pill og black pill

Mange i miljøet er ifølge Andersen stolte over at de har «sett sannheten». De bruker metaforene blue pill og red pill for å uttrykke at de har oppnådd en dypere innsikt.

– Den blå pillen betyr å leve i lykkelig uvitenhet. Den røde pillen handler om å se hvordan verden «egentlig» fungerer.

De ønsker at andre mennesker skal lide like mye som dem selv – spesielt kvinner.

I dating-sammenheng innebærer dette, ifølge incels som mener de har tatt den røde pillen, å konfrontere det de oppfatter som en ubehagelig sannhet: at kvinner forstås som selektive og først og fremst styrt av menns utseende, status og penger.

– Innenfor denne tenkningen kan man til en viss grad kompensere. Kle seg bedre. Trene. Tjene mer penger.

Men for incels er det ofte black pill som gjelder.

– Det er et mer fatalistisk perspektiv. Attraktivitet forstås som genetisk bestemt. Kvinner antas å velge partner nesten kun basert på utseende.

Han legger til at det fatalistiske perspektivet ofte slår ut i skadefryd, og at mange incels håper at samfunnet som helhet skal rammes av kriser og katastrofer:

– For eksempel økonomisk kollaps, pandemier eller krig. De ønsker at andre mennesker skal lide like mye som dem selv – spesielt kvinner.

Et overraskende mangfold

Andersen forteller at når incels ser på seg selv som genetisk uønskede, konkluderer de med at de aldri vil bli valgt. Mange ser for seg å forbli incel for resten av livet.

– Finnes det noen misforståelser om incels? 

– Ja. Det er lett å homogenisere miljøet og framstille det som én type gruppe: unge, sinte, hvite menn.

– Og det er delvis riktig, men bare delvis.

Ifølge forskning Andersen viser til, er mangfoldet større enn mange antar. Aldersspennet er bredere, og ikke alle er hvite.

– Flere av dem jeg intervjuet, var ikke hvite. Det er interessant, fordi kulturen ofte promoterer ideer om både mannlig og hvit overlegenhet. 

Miljøet har egne begreper for dette også, som ethnicels – som viser til etniske marginaliserte incels. Noen begreper er også mer spesifikke, som currycels: 

– Indiske incels, de som kaller seg currycels, blir på en merkelig måte både latterliggjort innad i miljøet og samtidig anerkjent som «ekte». De forstås her som dobbelt eller trippelt marginaliserte. De mener selv at de som gruppe innehar alle de typiske kjennetegnene på en som er på bunnen av attraksjonspyramiden. Lav høyde, hårtap, lav sosioøkonomisk status og uønsket etnisk bakgrunn.

Selvskading og samhold

– Er det ikke ironisk at et miljø som ser på seg selv som tapere i datingmarkedet, samtidig forsterker betydningen av attraktivitet?

– Jo, det er veldig kontraproduktivt, svarer Andersen.

Forklaringen handler ifølge ham først og fremst om ensomhet.

– Mange av dem jeg snakket med har få venner i det virkelige liv og svake sosiale nettverk.

Tilhørighet og fellesskap blir derfor svært viktig.

– I incel-miljøene møter de andre som forstår smerten deres, for å si det enkelt.

Fra tull til alvorlig kroppspress 

– For noen handler det også om humor og det å pushe grenser. Om å tulle grovt og provosere.

Det kan også oppleves som attraktivt å tilhøre et miljø som er sterkt fordømt, ifølge forskeren.

– Når noe er demonisert i den allmenne mediene og av myndigheter, kan det bli ekstra forlokkende.

Algoritmer forsterker utviklingen, mener Andersen.

– De pusher urealistiske kroppsidealer på unge gutter, særlig på plattformer som TikTok.

Og her kommer enda et incel-begrep – looksmaxxing – inn: Flere av de unge mennene poster bilder av seg selv på foraene. Så ber de andre brukere kommentere bildene og komme med forslag til hvordan de kan forbedre på kroppen. 

– Det skaper et kroppspress blant gutter som vi ikke har sett før, mener Andersen.

Hele målet med incel-kulturen er jo egentlig å få sex eller en partner.

Dette er problematisk av flere grunner, ifølge Andersen, som påpeker at mange incels sprer pseudo-vitenskapelig informasjon som i noen tilfeller kan være helseskadelig. 

Noen av inngrepene som anbefales er ekstreme, ifølge ham. Han nevner begreper som hunter eyes – et uttrykk for dominerende, maskuline øyne – der man analyserer avstanden mellom øynene, ansiktsstruktur og kjevelinje.

– Høyde er også ekstremt viktig. Noen promoterer faktisk høydeoperasjoner.

Og så er det bonesmashing.

– Der slår man på kjeven for å forsøke å endre ansiktsstrukturen og ligne mer på en «Chad», idealtypen øverst i maskulinitetshierarkiet.

Fikk kjæreste, men ingen gratulerte 

Én av informantene Andersen intervjuet, hadde vært dypt inne i incel-kulturen, men fikk etter hvert kjæreste.

– Det interessante var at han da ble kastet ut – bannlyst – fra et nettforum med andre incels. Han ble faktisk litt lei seg over at det ikke kom noen gratulasjoner eller noe som helst.

Andersen peker på ironien.

– Hele målet med incel-kulturen er jo egentlig å få sex eller en partner. Men i det øyeblikket du faktisk får det, blir du sett på som en sviker.

For noen betyr det at kampen for å opprettholde truecel-statusen – å være en «ekte» incel – gjør det svært vanskelig å komme seg ut, avslutter han.

Forsker på antifeministiske mannsfellesskap

Martta Karoliina Ojala er stipendiat ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet. Hun skriver doktorgrad om antifeministiske mannsaktivister på Reddit, et internettforum som ofte også frekventeres av incels.

I forskningen undersøker hun hvordan mannsaktivistene forstår menns stilling i dagens samfunn. Hun ser på hvordan de forstår forholdet mellom menn og kvinner, og fremstiller seg som ofre for et feministisk samfunn. 

Hun understreker at mannsaktivister og incels ikke er det samme.

– De overlapper, men er også forskjellige. Den største forskjellen er at incels er svært opptatt av sex, og ofte har et ganske håpløst syn på livet. De tenker at det er lite de kan gjøre for å endre samfunnet eller egen situasjon.

Mannsaktivister mer politiske

Mens incels ofte har «gitt opp», er mannsaktivistene mer politiske.

– De tenker i større grad at samfunnet kan endres. Ideologien i bunn – kvinnehat og antifeminisme – kan ligne. Men mannsaktivister har sterkere tro på at man kan endre samfunnet politisk. 

– Hvordan forstår du incel-fenomenet? 

– Jeg tror det handler om menn som føler seg utenfor samfunnet, på ulike måter. De knytter ofte dette til det at de ikke har relasjoner med kvinner, sex og romantiske forhold, sier Ojala.

Men hun kjøper ikke den populære fortellingen om at sex er kjernen i problemene deres. 

– Egentlig handler det ikke så mye om sex. Det handler mer om en opplevelse av å stå utenfor samfunnet, mener Ojala.  

– Når det gjelder unge menn, kan det for eksempel handle om mobbing på skolen.