Sykefraværdebatten: – Det er helsefremmende å jobbe

Tirsdag 1. april leverte utvalget med det tungnemme tilnavnet «kvinnearbeidshelseutvalget» sin rapport til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. 

Overrekkelsen ble strømmet via regjeringens nettsider. Da var forskerne i prosjektet KLAR, klare. De fulgte strømmingen av fremleggelsen live fra Bergen. 

Da utvalgsleder Nina Tangen Grønvold uttalte at det handlet om å løfte det individuelle til det systematiske, stod jubelen i taket i gruppa, forteller Anette Fagertun og Silje Mæland som begge er forskere tilknyttet KLAR.

Begge er forskere tilknyttet KLAR – et forskningsprosjekt som handler om kvinner i arbeidslivet og overgangsalder. Silje Mæland er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Anette Fagertun er professor i samfunnsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet.

– Det å få noe anerkjent som ikke bare et individuelt, men også sosialt problem, kan ofte være en lang vei å gå sier Fagertun, med henvisning til den feministiske teoretikeren Nancy Fraser. 

Det er dessuten et uttrykk med klangbunn i 70-tallsfeminismens slagord om at det «personlige er politisk». 

– I KLAR-prosjektet lurer vi på hvor fruktbart det er å sammenligne kvinner og menns sykefravær. Vi kan ikke lengre legge til grunn at kvinners helse og liv er lik menns.

Kvinner og arbeid

– Kvinner og arbeid – det gjør noe med meg, sa den høytidsstemte arbeidsministeren på framleggelsen.

Så også med norsk offentlighet: Debatten om sykefravær har gått høyt ettersom sykefraværet har steget, særlig blant kvinner. 

Ifølge en underlagsrapport til utvalget er det 59 milliarder kroner å spare i året på at kvinner arbeider fullt. 

– Vi må ta i bruk mer av formuen vi har i landet, bli bedre formuesforvaltere. Bli bedre til å ta vare på damene, slik at de forblir i arbeidslivet, sa Tonje Brenna. 

Det er spesielt viktig for kvinner, hevdet hun. 

– Det er helsefremmende å jobbe

Kari Ingstad er professor i sosiologi ved Nord universitet, og har sittet i utvalget.

– Jeg har troa på at det vil skje endringer, sier Ingstad. Og på at de 47 tiltakene som utvalget har lagt fram vil bli implementert, sier hun.

Utvalget og Ingstad tar til orde for en mer helhetlig satsing på kvinners arbeidshelse generelt, og et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser. Det innebærer å se nærmere på arbeidsorganisering og lederstrukturer.

– Hvor ligger ansvaret for implementeringen av alt dette?

– Arbeidsministeren har et stort ansvar, men det har også partene i arbeidslivet, gjennom IA-avtalen. 

Det vil si avtalen om inkluderende arbeidsliv, som er en del av trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten. I avtalen som ble inngått i 2025 med varighet til 2028, slås det fast at «sykefraværet er for høyt». Også i forrige avtale var ambisjonen å få ned sykefraværet med ti prosent fra 5,7 til 5,1 prosent. I stedet økte det med 26 prosent fra 2018 til 2024. 

Men NOU-en som Ingstad har arbeidet med, omhandler kvinners arbeidshelse spesifikt. For kvinner har høyere sykefravær enn menn, og flere kvinner er uføre. Det var bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt. 

– Hva er grunnene til at det er høyere sykefravær blant kvinner enn menn?

– Det er mange og kompliserte grunner til det. Det handler om fysiske og psykososiale belastninger på jobb, samtidig som dette skal gå opp med ansvaret på hjemmebane.

– Kvinner lever ulike liv, og har behov for ulike tilpasninger. 

For eksempel er det noen som har ansvar for barn annenhver helg, utdyper hun; da er det lite hensiktsmessig å jobbe hver tredje helg. Noen ønsker komprimerte arbeidsperioder for så å ha lengre friperioder hvor de kan reise, passe barnebarn eller andre ting, fortsetter hun. 

– Fra mitt faglige ståsted er et av de viktigste tiltakene arbeidstidsorganisering, spesielt med tanke på helsesektorene, sier Ingstad. 

Hun mener det er alt for mange små prosentstillinger og ønsker at flere arbeider heltid, også kortere turnuser. 

– Større bruk av forskjellige arbeidstidsordninger, samtidig som ansatte kan medvirke til nye løsninger, vil gjøre det lettere for kvinner å kombinere arbeid og familie.

– Samtidig er det viktig å få bukt med ufrivillig deltid, og at kvinner sosialiseres inn i en deltidskultur. Har man ikke full stilling, har man gjerne mer uforutsigbart arbeid og uforutsigbar lønn. Hele stillinger gir mer kontinuitet i arbeidet, sterkere fagmiljø, og lettere arbeid for de ansatte. 

Det er helsefremmende å arbeide, slår hun fast. Og det kan bli enda mer helsefremmende, sier hun. 

Kjønnsdelt arbeidsliv

Anette Fagertun mener debatten om sykefravær har noen blindsoner. Blant annet at det norske arbeidslivet er kjønnsdelt. Mer enn 30 prosent av sykefraværet er koblet til arbeidsmiljø.

– Kvinner og menn jobber stort sett ulike steder, 70 prosent av kvinner jobber i offentlig sektor. 

«Tilsyn i kvinnedominerte næringer viser potensial for bedre oppfølging av psykososiale og ergonomiske arbeidsbetingelser og systematisk arbeidsmiljøarbeid», heter det i regjeringens pressemelding. Kvinner er også mer utsatt for vold på arbeidsplassen. 

Kvinner har i tillegg andre fysiske utfordringer gjennom et liv.  Kvinner menstruerer, og mange føder barn og ammer.

Og – de skal gjennom overgangsalderen, som er det KLAR-prosjektet ser nærmere på. 

Formidling av kunnskapsgrunnlaget er blant hovedtiltakene til utvalget. Det handler om å forebygging av sykefravær og øke kunnskapen i bedriftene.

Når det kommer til overgangsalder, er ett av mange tiltak at det lages en nasjonal veileder for tilrettelegging på arbeidsplassen i overgangsalderen. 

Det har de to forskerne tro på. I prosjektet forsker de på om internasjonale retningslinjer om overgangsalder på arbeidsplassen kan tilpasses og være relevante for norske forhold, sier Mæland.

– Overgangsalderen er ikke en sykdom, slår Fagertun fast.

Men forskning på overgangsalder og arbeidsliv er det lite av, mener hun. Særlig i norsk sammenheng. Så har også utvalget foreslått å sette av mer penger forskning. 

– Men i forskning som finnes, ser vi at én av tre får store plager; én av tre får moderate plager og én av tre lite plager. Da er det såpass mange som får plager i den grad at de føler seg syke, likevel finnes det en sterk idé om at dette skal kvinner klare naturlig, sier Fagertun.

– Føler meg stolt

I 2023 kom en egen NOU om kvinners helse. Den gikk bredt ut. Denne er mer spesifikk, sier Fagertun. Den handler om kvinners helse på arbeidsplassen. «Kunnskap og tiltak», er undertittelen. 

– Jeg føler meg stolt over at vi har fått to slike NOU-er i Norge. Det er ikke noe vi kan ta for gitt, det ser vi jo nå i resten av verden.

Målet med den nye utredningen har vært å framskaffe et kunnskapsgrunnlag for å forebygge frafall og fravær i arbeid. 

– Mitt overordna inntrykk er at dette er solid, de går gjennom det meste som er relevant, fortsetter hun. 

– Helse er jo noe du har hele døgnet, ikke bare i arbeidstiden. Fanger man opp alt om kvinners arbeidshelse ved å avgrense til når man er fysisk på jobb?

– Det er nok en avgjørelse de har tatt for å avgrense. Man må se kvinners liv og helse i sammenheng, og forstå at kvinner og menn har ulike omsorgsoppgaver gjennom livet. En kunne vurdert å bruke et kjønnsperspektiv i utredningen for å forstå kvinners helse i et mer helhetlig perspektiv.

Hun berømmer til slutt utvalget for å omtale kvinner med innvandrerbakgrunn spesielt, et tema Kildens nyhetsmagasin har skrevet om tidligere: Innvandrede kvinner fanges i midlertidige stillinger i arbeidslivet.

– Det vi ser, er at de lett havner i mer prekære arbeidssituasjoner. Det kan selvsagt også henge sammen med helse.