På slutten av 1980-tallet skjedde det en gradvis endring i holdningen til likestillingsarbeidet i Norge. Likestilling skulle ikke lenger bare være noen aktørers ansvar, men integreres i det daglige arbeidet til hver enkelt, i alle beslutningsprosesser på alle nivåer. Nå skulle alle ta ansvar for likestillingen. Mainstreamingsstrategien var ikke en særnorsk likestillingsstrategi, men noe som skulle innføres globalt, både i FN-systemet og i EU.
For ti år siden nedsatte den norske regjeringen et offentlig utvalg. Arbeidet til det såkalte Skjeie-utvalget resulterte i to offentlige utredninger, Struktur for likestilling NOU 2011:18 og Politikk for likestilling NOU 2012:15. Utvalget rettet et kritisk søkelys på integreringspolitikken. Dette er to helt sentrale utredninger i norsk likestillingspolitisk historie.
I flere år har vi vært opptatt av kjønns- og likestillingsforskningens vilkår i Europa og angrepene på den akademiske friheten
Kunnskapsbasert likestillingspolitikk
Utvalget besto av forskere fra ulike fagdisipliner. De slo fast at likestillingsintegrering lykkes kun hvis det følges opp med "…tilstrekkelig finansiering, spesialkompetanse på likestilling og veiledning" (NOU 2011:18 s. 59). Utvalget var opptatt av at selv når alle skal jobbe med likestilling, må noen ha et særlig ansvar for at det faktisk skjer og at det skjer på en kunnskapsbasert måte. Forskning på kjønn og likestilling er viktig, og utvalget pekte på en rekke forskningsbehov. Vi var selvsagt glade for at Skjeie-utvalget framhevet Kilden som en sentral nasjonal kunnskapsbygger. Vi fulgte debatten, og omtalte utvalgets utredninger i flere nyhetssaker.
Europeiske søsterorganisasjoner
Kilden har gjennom europeiske samarbeid stiftet bekjentskap med flere aktører som ligner på vår egen virksomhet. Nå lanserer vi en kartlegging av våre europeiske søsterorganisasjoner. I flere år har vi vært opptatt av kjønns- og likestillingsforskningens vilkår i Europa og angrepene på den akademiske friheten. Vårt standpunkt er at formidling av forskning, og på den måten en mer kunnskapsbasert offentlig debatt, er en viktig strategi for å motvirke anti-liberale krefter og til å motivere til mer forskning på kjønn og likestilling.
Vi har vært opptatt av å forklare hva kjønns- og likestillingsperspektiver er og å løfte fram ulike problemstillinger knyttet til likestilling i forskningssystemet. Spørsmålet vi stilte oss i kartleggingen var om det finnes en europeisk infrastruktur for dette arbeidet? Vi ønsket å få oversikt over hvilke andre enheter som formidler kunnskap om kjønn og likestilling i Europa, og som Kilden bygger bro mellom myndigheter, forskning og allmennhet, for å sikre en kunnskapsbasert debatt og politikk på likestillingsfeltet.
Kilden har gjennom europeiske samarbeid stiftet bekjentskap med flere aktører som ligner på vår egen virksomhet
For Kilden er forskningssektoren særlig relevant, og organisering av likestillingsarbeidet rettet mot forskningssystemet har ulike former. I Europa finnes en rekke komiteer, private organisasjoner og konsulentfirmaer som jobber med tematikken. I denne omgang har vi vært opptatt av kunnskapsenheter som har et særlig formidlingsansvar, er nasjonale og har mer eller mindre offentlige midler.
Integrering av likestilling i forskning
Skjeie-utvalget var opptatt av hvem som skal gjøre jobben og hvordan man kan sørge for at det skjer på en kunnskapsbasert måte. Utvalget hevdet at "vellykket arbeid med kjønns- og likestillingsperspektiver krever etablering av miljøer for innhenting, utvikling og omsetting av kunnskap (NOU 2012:15 s. 359) I dagens Europa er det grunn til å være ekstra oppmerksomme på om kunnskap ligger til grunn for debatten om kjønn og likestilling, og hva som er vilkårene for de som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget. EU-kommisjonen vil snart lansere sitt nye forskningsprogram Horisont Europa, hvor signalene er at kjønn- og likestilling får fornøyet styrke. Som medlem av EU-kommisjonens ekspertgruppe Gendered Innovations har jeg fått mulighet til å følge arbeidet som nå pågår for å innlemme kjønnsperspektiver i EUs nye forskningsprogram. Jeg ser fram til at resultatene fra dette arbeidet blir publisert.
I vår egen beskjedne europeiske pulsmåling har vi sett på deler av en europeisk infrastruktur for formidling av forskning på kjønn og likestilling og for utvikling av en kunnskapsbasert integrering av likestilling i forskningen. Forhåpentligvis kan kartleggingen motivere til å danne flere slike aktører, og at flere benytter seg av den kompetansen disse aktørene innehar. Jeg håper på mer formidling og mer kunnskapsbasert debatt i Europa.
Derfor ønsker vi å fortsette kartleggingen og inkludere flere enheter. Ta gjerne kontakt hvis du kjenner til enheter som bør inkluderes.
Kilden kjønnsforskning.no har våren 2020 gjennomført en kartlegging av kunnskapssentre i Europa som jobber med kjønnsperspektiver og kjønnbalanse i forskning, og som har et særlig ansvar for formidling.
Kartleggingen har resultert i en rapport hvor fem inkluderte kunnskapssentre presenteres og sammenliknes ut fra noen analytiske dimensjoner.
Inkluderte sentre så langt er:
Center of Excellence Women in Science CEWS – Tyskland
Mission for the Place of Women at CNRS – Frankrike
The Secretariat for Gender Research – Sverige
