Lovendringer skaper nye kjønnsidealer i Egypt

– Kjønnsposisjonene i det egyptiske samfunnet er i endring, sier Monica Lindbekk. Hun mener det utfordrer vår forestilling om et enkelt motsetningsforhold mellom islamisme og feminisme.
Egyptiske kjønnsroller er i endring, mange fedre krever mer samvær med barna. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Tradisjonell islamsk rettsvitenskap tok utgangspunkt i en helt annen familiestruktur enn den som ligger til grunn for moderne lovgivning i Egypt. Da denne familieloven skulle praktiseres og håndheves i egyptiske domstoler i dag, fikk dommerne, som ikke er skolert i klassisk Islamsk rettsteologi, svært stort tolkningsrom, sier Monika Lindbekk.

Hun forteller at lovene var basert på Shari’a-lovgivning, men klassifisert som moderne, sekulær lovgivning. Dette skapte endel indre motsetninger i hvordan lovene skulle tolkes og praktiseres.

En av statens viktigste roller er å styrke og beskytte familien.

– Den klassiske rettsvitenskapen er basert på et videre familiebegrep enn det vi har i dag, hvor storfamilien utgjør rammene for familien, og patriarken har enestående, juridiske rettigheter, sier hun.

Les også: Tilbakeslag for kvinner i Egypt

Les også: Prisgitt mannlige slektninger

Ekteskapsideal i endring

– I dag er domstolene påvirket av den moderne ideen om kjernefamilien med mor, far og barn. Ifølge klassisk islamsk rettsvitenskap, var ikke ekteskap ment å være et varig bånd, men med tiden ble ekteskapet som institusjon stadig viktigere. I kontrast til klassisk Shari’a-rett, endrer også ekteskapet seg til å bli noe som er mer direkte koblet til moderne tolkninger av kjærlighet.

Monika Lindbekk har sett på motsetningsforholdet mellom hvordan familieloven i Egypt tolkes og praktiseres. Foto: Ida Roland Birkvad

Idealet om kjærlighet som basis for ekteskapet er en moderne konstruksjon i Egypt.

– Muslimske reformatorer på 1800-tallet benyttet ord som «nåde» og «vennlighet» slik de er fortolket i Koranen, for å styrke familien som den moderne nasjonalstatens bærebjelke, mener Lindbekk.

Disse ideene finner man blant annet igjen i den egyptiske grunnloven. Lovens artikkel 10 trekker tydelige forbindelseslinjer mellom familien som basis for samfunnsstrukturen, og dennes kobling til moral, religion og patriotisme.

– En av statens viktigste roller er å styrke og beskytte familien.

Revolusjonen

Lindbekk hadde i utgangspunktet tenkt til å se på endringene i den egyptiske familielovgivningen og dens rettspraksis i perioden 2008–2013. En forholdsvis statisk periode i Egypts politiske historie. Så kom revolusjonen i 2011, hvor egyptere gjorde oppgjør mot korrupsjon, utbredt arbeidsløshet og mangel på menneskerettigheter under Hosni Mubaraks mangeårige, autoritære styre i landet. Revolusjonen skapte problemer for Lindbekks feltarbeid.

– Jeg bodde i Kairo da demonstrasjonene på Tahrir-plassen brøt ut, og i tillegg til den spente sikkerhetssituasjonen var den økende nasjonalistiske retorikken en utfordring for meg, forteller hun.
– Jeg ble ofte anklaget for å være spion eller agent for fiendtlige, utenlandske regimer mens jeg drev feltarbeid.

– Jeg ble ofte anklaget for å være spion eller agent for fiendtlige, utenlandske regimer.

Feltarbeidet gjorde hun ved fem domstoler i fem forskjellige nabolag i Kairo. Fire fattige nabolag og et middelklasseområde. Lindbekk studerte også sivilsamfunnsgruppers reaksjoner på endringene i familielovene. En av gruppene hun studerte minner om den såkalte «fathers for justice»-bevegelsen vi ser i Europa, som kjemper for fedres rettigheter.

Fedre på barrikaden

Etter revolusjonen vokste det fram grupper av skilte fedre som krevde mer samvær med barna. De hadde ikke hatt mulighet til å ytre seg under Mubarak, nå demonstrerte de høylytt foran parlamentet og krevde at familielovgivningen skulle ta mer utgangspunkt i Shari’a. Fedrenes protesterte mot lovgivningen fra begynnelsen av 2000-tallet som blant annet ga mor rett til full omsorgsrett fram til barnet fyller femten år, noe som tydelig undergraver fedrenes autoritet i familien.

– Disse mennene krevde mer samvær med barna og brukte interessant nok språk som tradisjonelt har vært forbeholdt kvinner i det egyptiske samfunnet.

Dette har Lindbekk relatert til endringer i maskulinitetsidealer blant egyptiske menn.

– Menn er ikke i stand til å forsørge familien på samme måte som tidligere.

– Kjønnsposisjonene i det egyptiske samfunnet er i endring. I tillegg til aktivismen jeg beskriver i min studie, er det omfattende, økonomiske nedgangstider og endringer i den demografiske sammensetningen av befolkningen, understreker hun.

– Menn er ikke i stand til å forsørge familien på samme måte som tidligere, og som tradisjonell Islam krever. Når en femtedel av alle familier i Egypt i dag er ledet av kvinner, sier det seg selv at menn må begynne å definere rollen sin i samfunnet annerledes, sier Lindbekk.

Med dette som bakteppe, påberopte «fathers of justice-bevegelsen» seg egenskaper som ømhet og kjærlighet. Begreper som egentlig strider med klassiske kjønnsroller i Koranen og Shari’a, hvor kvinner har hovedansvar for oppfølging av små barn, mens fedrene har ansvar for den moralske oppdragelsen. Med mål om å endre lovene, dannet fedrene strategiske allianser med blant annet kvinneavdelingen i Det muslimske brorskapet. Lindbekk hevder at «fathers for justice»-bevegelsene kompliserer våre forestillinger om et enkelt motsetningsforhold mellom islamisme og feminisme.

Les også: Etterlyser globale perspektiver

Les også: Minoritetsmenn vil være nærværende fedre

Endret rettsprakisis

– Kvinneaktivistene agiterte på sin side for reformer som skulle gjøre at alle skilsmisser måtte ha rettslig godkjennelse, sier Lindbekk.

I tråd med klassisk Shari’a kan egyptiske menn skille seg ved å ytre et formular. Inspirert av lovene i Tunisia og Marokko jobbet disse kvinneaktivistene for en mer likestilt rett til skilsmisse. Et annet hovedanliggende var å sørge for at mannen må ha tillatelse fra domstol for å gifte seg polygamt.

Både under revolusjonen i 2011 og Muhammed Mursis avgang etter militærkuppet i 2013 var familielovgivning et kontroversielt tema i den egyptiske offentligheten. Lindbekk fant at til tross for skiftende regimer og politisk uro, var det likevel en overraskende stor grad av standardisering av rettspraksis innenfor dommer avgitt i saker om skilsmisse, samvær med barn og økonomisk fordeling innad i familien.

– Det er vanligvis kvinner som reiser saker for familierettsdomstolene,  og på samme måte går rettsbeslutningene ofte i deres favør.

– Dette skyltes til dels at dommerne var under stort tidspress, og derfor ofte rådførte seg med tidligere saker og dømte deretter. I tillegg er dommere i Egypt opplært i en sivilrettslig ideologi hvor man følger lovene og ikke avviker fra den på bakgrunn av personlig overbevisning.

Fordi dommerne ofte ikke har tradisjonell opplæring i religiøse lovtekster, ble det isteden en slags klipp-og-lim-aktig bruk av Koranen og Shari’a. Det at de ofte skjelte til mer erfarne dommeres rettspraksis, bidro til en sterk standardisering og stabil bruk av lovverket i en tid med mange omveltninger. Denne standariseringen har, ifølge Lindbekk, slått positivt ut for kvinnene.

– Det er vanligvis kvinner som reiser saker for familierettsdomstolene, og på samme måte går rettsbeslutningene ofte i deres favør. Dette skyldes blant annet at dommerne ofte bruker prinsippet om å beskytte den svakeste parten aktivt. Den økte standardiseringen økte forutsigbarheten i domsavsigelsene og bidro til at flere kvinner oppsøkte domstolene for å få hjelp.

Forskeren

Monika Lindbekk doktorerer med avhandlingen «Inscribing Islamic Shari’a in Egyptian marriage and divorce law: continuity and rupture» ved det Juridiske Fakultet ved Universitetet i Oslo. Oppgaven tar for seg hvordan kjønn og ideer om ekteskap innskriver seg i den offentlige debatten og gjenspeiles i jurisdiske endringer i Egypt i perioden 2008-2013.

Kjønn og juss i Egypt

I tråd med klassisk islamsk rettsvitenskap, opprettholder egyptisk familielovgivning et hierarkisk skille mellom kvinner og menn. Menn plikter å forsørge familien, og til gjengjeld kan han kreve at hustruen er lydig. Mannen kan også i prinsippet skille seg fra hustruen når og hvor som helst uten rettslig behandling (talaq) gjennom å uttale et formular mens hustruens rett til skilsmisse er begrenset.

Nyere lovgivning, som khul-loven fra 2000, har imidlertid utvidet kvinners rettigheter med henvisning til internasjonale menneskerettigheter og islamske referanser. Denne lovbestemmelsen ga kvinner rett til å skille seg uten ektemannens godkjenning og ble etterfulgt av ytterligere lovreformer som ble sett på som å utfordre mannens autoritet i familien. Blant annet ble det i 2005 gitt en lov som utvidet perioden hvor mødre har foreldreretten til barn av begge kjønn til de er femten. Etter dette har barna rett til å velge, men velger i praksis vanligvis å bli hos moren. Dette representerte et klart avvik fra klassisk islamsk rettsvitenskap som blant annet stiller mannens samtykke som vilkår for khul.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.