Tidsskriftet Løvetann blir søkbart på nett

Tidsskriftet Løvetann ble startet i 1977 av Arbeidsgruppen for homofil og lesbisk frigjøring, en utbrytergruppe fra Det Norske Forbundet av 1948.

Turid Eikvam er kontorsjef ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi, Universitetet i Oslo og primus motor i Nettverk for forskning om homoseksualitet. Hun har vært del av redaksjonen i nær sagt alle år. En redaksjon som etter hvert løsrev seg fra sitt organisatoriske utgangspunkt, og ble selvstendig.

Finn artikkel

I samarbeid med Petter Fjellgren Jacobsen og Marit Myking, har Eikvam nå sørget for at en oversikt over alle tidsskriftets artikler kan gjenfinnes på Internett.

Artiklene er registrert i en database med forfatter, tittel, ingress og nøkkelord. Løvetann finnes her: http://www.jus.uio.no/ikrs/nettverket/lovetann/

Søker man på «homoforskning», gir det 14 treff. Og man får opp en oversikt som viser at Løvetann blant annet har omtalt antologien Norsk homoforskning, som ble utgitt i 2001 - og hatt en artikkel om svensk historieforskning om homoseksuelle i Stockholm.

– Men hvordan får man lest hele artikkelen?

– Fullstendige årganger av Løvetann finnes både på Nasjonalbiblioteket, på enkelte fag- og forskningsbiblioteker og i norske folkebibliotek, forteller Eikvam. 

– Du kan oppsøke folkebiblioteker over hele landet og bestille artikkelen du ønsker å lese. Så vil biblioteket sørge for at du får en kopi av den.

1977

Den som vil lese hele årganger bør oppsøke et bibliotek som har Løvetann i egne hyller. Man kan for eksempel gå til biblioteket på Institutt for kriminologi og rettsosiologi i Oslo. Der står alle årganger fra 1977 til 2003, 122 nummer i alt, pent innbundet i røde omslag.

I det aller første nummeret fra 1977 omtales teaterstykket «Alibi», som i følge Løvetann er det første teaterstykket med «normale homofile».

Lyrikeren Marie Takvam er intervjuet om sitt syn på homofile, og det rapporteres fra en stor demonstrasjon i Stockholm der homofile fra hele Skandinavia deltok.

1997

Tjue år seinere, i 1997, er Løvetann blitt et langt mer fargerikt og glossy tidsskrift.

Det er fortsatt opptatt av både homokamp og kultur. Hanne Wilhelmsen – alias Kjersti Elvik – hovedpersonen i flere av Anne Holts krimbøker, pryder forsida. Brita Møystad Engseth jubler over den ferske filmatiseringen av Holts bok Salige er de som tørster. Hun klassifiserer den som en «filmhistorisk begivenhet – en mainstream krimfilm med en lesbisk hovedperson».

I 1997 har forskning fått mer plass, et tema som ikke var særlig framme i 1977-årgangen. Rettere sagt: forskning på, av og om homofile og lesbiske. 

– Fra 1860-årene, da begrepet homoseksuell ble konstruert, og fram til 1970-årene, møtte homser og lesbiske stort sett uforstand og forkledde fordommer i ulike forskningsdisipliner. Forskning på homoseksualitet begynte som forskning på årsaken til homoseksualitet. Derfor var den dominert av fag som biologi, medisin og psykiatri, som så på homoseksualitet som avvik eller feilutvikling, forteller Turid Eikvam.

Oppsvinget i den homoseksuelle bevegelsen på 1970-tallet, noe Løvetann var en del av, ga grobunn for en ny type forskning om homoseksuelle.

– Det var forskere som selv definerte seg som lesbiske og homser, som tok på seg pionerarbeidet i homoforskningen, sier Eikvam.

De var leger og psykiatere, men også samfunnsvitere og humanister. Den første hovedoppgaven kom i 1967 i faget psykologi. Den var skrevet av Bjørn Angell Berg: Homofiles oppfatninger av storsamfunnet. En analyse av forholdet mellom oppfatning og sosial distanse.

Et ras av hovedoppgaver og noen doktorgrader

Siden fulgte det Eikvam beskriver som et ras av hovedoppgaver. Mange av disse ble omtalt i Løvetann. I dag har Nettverk for forskning om homoseksualitet registrert om lag 130 hovedoppgaver . I tillegg er det blitt flere doktorgradsavhandlinger og noen få større forskningsprosjekter.

I 1997 kan Løvetann blant annet melde at Barne- og familiedepartementet bevilget 1,7 millioner kroner til forskning på homsers og lesbers levekår og livssituasjon. Samme år tildelte kjønnsforskningsprogrammet i Norges forskningsråd etnolog Tone Hellesund doktorgradsstipend til prosjektet «Den norske peppermø. Om kulturell konstituering av kjønn og organisering av enslighet».

Og i det aller siste nummeret av Løvetann, nr. 1/2003, forteller Marianne Brantsæter at Universitetet i Oslo starter undervisning i homoforskning. Institutt for kriminologi og rettssosiologi tilbyr et 10 studiepoengs semesteremne. Homodulen kan innpasses som valgfritt emne i bachelorgraden i kriminologi og i studiet kjønn, feminisme og likestilling. På samme tid starter et nytt studietilbud i homofil og lesbisk litteratur.

For krevende frivillighet

Hadde Løvetann fortsatt eksistert, ville det vært mye å berette om på forskningsfronten. Når tidsskriftet gikk inn, var det fordi det etter hvert krevde for mye frivillig virksomhet å opprettholde. 

– Tidsskriftet hadde nådd et høyt nivå, både i utforming og innhold. Det skulle svært mye arbeid til for å gi det ut, sier Turid Eikvam.

Stoffmangel var det imidlertid ikke, og abonnentene sviktet heller ikke i særlig grad. De var om lag 1000 gjennom mange år. I tillegg ble tidsskriftet solgt gjennom Narvesen og i enkelte bokhandlere. Abonnement og støtte fra Norsk Kulturråd sto for finansieringen. 

– Det har vært cirka 100 redaksjonsmedlemmer innom og et stort antall frilansere, forteller Eikvam.

Alle jobbet gratis og helt frivillig. Til slutt la de inn årene. Men Løvetann finnes altså fortsatt – i en søkbar database og på bibliotekene. Den nære historien er tatt vare på og gjort tilgjengelig. 

– Det gir mange muligheter for forskere som vil se nærmere på homokampens historie i Norge, studere debatten om partnerskapsloven, følge utviklingen innenfor litteratur, film og musikk – eller diskusjonene om barn og adopsjon, sier Eikvam.

– Løvetann representerte en minoritetskultur, og var ofte alene om å trykke homse- og lesbestoff. Først i de seinere årene har det jeg vil kalle typiske Løvetann-artikler stått på trykk i andre tidsskrifter.