Tove Stang Dahl var en pionér innenfor det kvinnerettslige feltet i Norge. Arbeidene hennes står seg fremdeles imponerende godt som en grunnstein i norsk kvinnerett, skriver Frøydis Patursson.
Forskning på sjakkbrikker, seil og sagalitteratur viser hvordan norske dronninger i vikingtid og middelalder hadde større innflytelse i sin egen samtid enn man hittil har trodd.
Da Simone de Beauvoirs feministiske klassiker Det annet kjønn ble utgitt i Norge i 1970, var både seksualitet og eksistensialisme tonet ned. – Hun skulle gjøres folkelig, sier Ida Hove Solberg, som har forsket på de norske oversettelsene av Beauvoir.
Historien om jordmoryrket handler om mødre og barns helse, men også om kvinners inntog i utdanning og arbeidsliv. Nå feirer den norske jordmorutdanningen 200 år.
I 1967 fikk norske kvinner endelig bestemme selv når de skulle bli gravide. P-pillen har hatt enorm betydning for kvinners frigjøring, men forskere tror ikke den ville blitt godkjent i dag.
Louise Labé var en av få kvinnelige forfattere i renessansen, og kjempet for kvinners rett til å skrive. Per Esben Myren-Svelstads artikkel om Labé ble kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2016.
Norges helsedirektør mellom 1938 og 1972 var for fri abort og jobbet iherdig for bedre seksualopplysning. Forskere mener nå at Karl Evangs tilknytning til arbeiderkvinnebevegelsen er underkommunisert.
I de historiske dramaene om hekseprosessene var heksene mer enn ofre, de var også samfunnskritikere. I sitt prisverdige masterprosjekt viser Janet Handley hvordan dramaets hekser illustrerer kvinnerollen i 1600-tallets Storbritannia.
Hvordan har kampen for likestilling utviklet seg siden 1970-tallet? I sjette episode av Kjønnsavdelingen snakker vi om dagens feminisme, og sammenligner med 70-tallets kvinnekamp.