Foraktet kvinner, fremmet likestilling

Foraktet kvinner, fremmet likestilling

Futurismen bante i praksis vei for feminismen, mener Madeleine Gedde Metz.
Futuristene ville skape kunst som inkluderte de tekniske og sosiale endringene som skjedde på begynnelsen av 1900-tallet. Her uttrykt i et maleri av Tullio Crali (1910–2000).

Madeleine Gedde Metz mener den engelske forfatteren og futuristen Mina Loy var en av dem som uttrykte futurismens ideer best.

– Det som er mest interessant med Mina Loy er at hun ikke lar seg så lett definere. Hun skrev og virket innenfor mange forskjellige kunstneriske retninger og endret skrivestil hele livet, sier Metz.


Madeleine Gedde Metz har sett nærmere på det futuristiske paradoks. (Foto: Susanne Dietrichson)

– Dessuten er hun lite skrevet om i Norge.

Metz har master i litteraturvitenskap, og har skrevet en artikkel i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning. Metoden hennes har vært å nærlese diktene Mina Loy skrev mellom 1914 og 1925, med særlig vekt på hvordan hun og de andre kvinnelige futuristene forholder seg til futurismens ambivalente kvinnesyn.

Paradoks

– Futuristene representerte et brudd på nesten alle måter. De ville ut av institusjonene, også stilistisk. De var eksperimentelle, noe som blant annet førte til at de leste opp diktene sine på en helt spesiell måte, med vekt på lyder, forteller hun.

– Forakt for kvinner var et av de bærende elementene i futurismen.

– Loy tematiserer de grunnleggende futuristiske begrepene: fremtid, fart, teknikk og progresjon, og samtidig er kunsten hennes formmessig eksperimentell. Hun var opptatt av at fremskrittet ikke var et mål i seg selv, men at det skulle gavne noe, som for eksempel kvinnebevegelsen.

Metz er særlig opptatt av det hun kaller paradokset hos futuristene.

– Forakt for kvinner var et av de bærende elementene i futurismen. Kvinnene representerte ekteskapet som institusjon, den romantiske kjærligheten og den kyske seksualiteten, alt futuristene ønsket å bryte med. I tillegg mente de at kvinner avsporet menn og hindret dem i kunstnerisk virksomhet, forteller hun.

– Likevel ønsket de kvinner velkomne som aktive medlemmer i bevegelsen. De mente kvinnene kunne tilføre kunsten nye perspektiver og flere stemmer. Det at kvinnene ikke hadde tilgang til institusjonene, så futuristene som et pluss, da de dermed representerte noe utenfor det etablerte.

Futuristene hadde også likelønn og stemmerett for kvinner som en del av sitt program, noe Metz mener understreker ambivalensen ytterligere.

Les også: Kunst og kvinnekunst
Les også: Spiddet Hitler på hjemmebane

Ambivalente

– De futuristiske kvinnene var også selv ambivalente til egen kvinnelighet. Flere av dem, deriblant Loy, kritiserte Marinettis kvinnesyn, forteller hun.

Den italiensk-franske poeten og kunstviteren Filippo Tommaso Marinetti regnes som grunnleggeren av futurismen. Hans manifest, Manifesto del Futurismo, ble publisert i ledende aviser i Italia og Frankrike i 1909. Her skriver han blant annet at han vil bekjempe moral og feminisme.  

– De futuristiske kvinnene mente at hans kopling mellom den kvinnelige essensen og virkelige kvinner av kjøtt og blod, ikke hang på greip.

Samtidig fremmet mange av de kvinnelige futuristene det samme kvinnesynet som Marinetti.

Loy knyttet kunsten opp mot seksualiteten.

– De og så på seg selv som mer maskuline enn andre kvinner. De var imot ekteskapet, for at kvinner skulle arbeide, og for en mer frigjort seksualitet.

Flere av Loys tekster sjokkerte samtiden, fordi de handlet om seksualitet og kvinners frigjøring på dette området. Hun skrev om ekteskap, seksualitet, graviditet og fødsel, med utgangspunkt i sine egne erfaringer.

– Loy knyttet kunsten opp mot seksualiteten. Hun foreslo blant annet kirurgisk fjerning av jomfruhinnen hos alle tenåringsjenter, som et ledd i frigjøringen fra romantikkens kyskhetsideal, forteller Metz.

– De kvinnelige futuristene var opptatt av graviditet og fødsel som et bilde på den kunstneriske skapelsesprosessen.

Hyllet krigen

Loy og hennes kvinnelige meningsfeller delte også futurismens dyrking av vold og aggresjon.

– De ønsket at de kunne delta i krig på lik linje med menn, og var for eksempel misunnelige på de mannlige futuristene som kunne delta i krigen.

Samtidig skapte første verdenskrig et nytt rom for kvinner i samfunnet. Innen utgangen av 1916 var 70 prosent av Italias industriarbeidere kvinner.

– Det er viktig å vise mangfoldet også blant kvinner for hundre år siden.

– De fleste mennene var soldater i krigen, mens kvinnene var kultur- og industriarbeidere.

– Har vi noe å lære av Mina Loy og futurismens syn på kvinner i dag?

– Det er viktig å vise mangfoldet også blant kvinner for hundre år siden. Man har en tendens til å fremstille historien som at det kun var menn, og ikke kvinner, som skrev, sier Metz.

– Jeg mener store deler av den modernistiske bevegelsen ekskluderte kvinner. Ved å forske mer på denne perioden, kan man lære hvordan slike ekskluderingsmekanismer virker og forhåpentligvis hindre dem fra å virke i dag.

Skilte seg ut

Anne Birgitte Rønning, professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, mener futurismen på flere punkter skilte seg fra andre litterære strømninger i samtiden.

– Med sin dyrking av fart, fremskritt, maskiner og krig er futurismen eksplisitt - og ekstremt - maskulint kjønnet på en måte som ingen andre avantgarde-bevegelser er, sier hun.


Futurismen er ekstremt maskulint kjønnet, mener forsker Anne Birgitte Rønning ved UiO. (Foto: Ellen Engelstad)

– Surrealismen, for eksempel, utforsker og hyller drømmen, det ubevisste og kjærligheten, og her får kvinnen, gjerne barnekvinnen, en spesiell rolle, om ikke som selvstendig kunstner, så som inspirator, motiv og muse.

– Vil du si at modernismen generelt ekskluderte kvinnelige kunstnere?

– Det er vanskelig å si bastant at modernismen, som én kunstretning, ekskluderte kvinnelige kunstnere. Det finnes jo kvinnelige kunstnere og forfattere innenfor modernismen, og om man la kvinners litteratur og kvinners kunst til grunn, ville kanskje forståelsen vår av modernisme vært videre, sier hun.

– Samtidig er det gode grunner til å betrakte modernisme som et slags svar eller mottrekk til «femininiseringen av kulturen» ved århundreskiftet. Og når det gjelder ulike avantgarde-bevegelser, har de gjerne vært tette homososiale, selvproklamerende og selvbekreftende fellesskap av menn.

Kilder: Metz, MG: “Mina Loy og det futuristiske paradoks” i Tidsskrift for kjønnsforskning, nr.3-4, 2016, årg. 40, s. 215-230.
Filippo Tommaso Marinetti, Encyclopædia Britannica.