Hva om hun sier ja?

Kjersti Alsakers doktoravhandling har fått store avisoverskrifter i sommer. Hun har forsket på livskvalitet hos kvinner som har opplevd å bli fysisk, psykisk og seksuelt mishandlet av partneren sin.

Funnene hennes viser blant annet at kvinner som har vært utsatt for vold fra partneren sin har dårligere livskvalitet enn soldater som har tjenestegjort i krigssoner, og andre grupper som har vært utsatt for alvorlig helserisiko.

– Studien jeg har gjort viser at det er et stort behov for å gi voldsutsatte kvinner bedre oppfølging, sier Kjersti Alsaker. Hun mener helsearbeidere spiller en nøkkelrolle på dette området.

– Helsevesenet må gjøre mer for å oppdage og synliggjøre vold i nære relasjoner som en del av helsearbeidet.

Spør ikke

Mange helsearbeidere er i kontakt med personer som er utsatt for vold i nære relasjoner uten at dette avdekkes. Dette handler blant annet om at det ikke blir stilt rutinespørsmål i møte mellom helsevesen og pasient. I sin avhandling beskriver Kjersti Alsaker at universell screening kan være en effektiv metode for å avdekke vold i nære relasjoner. Dette er også løftet fram som en metode av flere sykepleierorganisasjoner og forskere internasjonalt.

– At alle kvinner får rutinespørsmål når de er i kontakt med helsevesenet kan være en god metode for å avdekke vold. Men jeg mener likevel ikke vi skal pålegge sykepleiere eller leger å ta opp dette med pasientene sine. Det er viktigere å utarbeide rutiner for gode måter å snakke om temaet med pasienter på, og gi helsepersonell mer informasjon og kunnskap om temaet.

Å spørre om vold kan være vanskelig, men det kan også være vanskelig å svare på spørsmål om vold. I stedet for å spørre kvinnene direkte om vold, bør man spørre dem om ulike typer atferd. Anbefalte nøkkelspørsmål er blant annet om de føler seg trygge, og om ulike erfaringer med fysisk, seksuell eller psykisk atferd som de fleste vil karakterisere som krenkelser.

En plan

Minst like viktig er det at det finnes en plan for hva man gjør når man kommer i kontakt med noen som blir eller er blitt utsatt for vold.

– Skal man spørre må det finnes planer for oppfølging og sikkerhet, understreker Alsaker, og på dette området mener hun helse-Norge foreløpig har kommet kort.

I møte med ofre for vold i nære relasjoner må helsepersonell blant annet ha kompetanse til å vurdere hvorvidt personen er i fare og hvilke behov vedkommende har. De må vite om nærmeste krisesenter og hva det kan tilby, hvilke rettigheter man har og muligheter for profesjonell hjelp.

På toalettet

I tillegg til at helsepersonell må få mer undervisning om vold i nære relasjoner mener Alsaker det må jobbes med å gjøre informasjon om denne typen vold mer tilgjengelig for folk.

– På mange legekontor finner du ingen informasjon om vold i nære relasjoner. Og der det finnes er det ofte veldig stigmatiserende brosjyrer med bilder av noen som slår eller blir slått. Det er det ikke mange som vil plukke med seg mens de sitter på venterommet. Slike brosjyrer bør man heller ha på skjermede plasser, som for eksempel på toalettet, sier Alsaker, som også mener det bør utarbeides flere typer brosjyrer.

– Det er viktig å gi folk informasjon om hvilke rettigheter de har om de er utsatt for vold, og hva slags type hjelp de kan få.

Overgrepsmottak

I 2007 ble vold i nære relasjoner lagt under legevaktmedisinen, og alle fylker i landet vil i løpet av 2008 ha overgrepsmottak ved minst en av legevaktene i fylket. Alsaker mener dette er et viktig skritt i riktig retning.

Som forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Unifob Helse (UIB) jobber hun i dag med kompetanseutvikling for de nyetablerte overgrepsmottakene, og vil bidra til å implementere den nasjonale veilederen for disse. Hun forteller også at de vil følge mottakene med forskning.

– Vi trenger å opparbeide oss både kunnskap og handlingskompetanse i forhold til det å avdekke vold i nære relasjoner, og gi personer som har vært utsatt for slik vold skikkelig oppfølging.

Bedre uten jobb

Men Alsaker jobber også videre med funnene fra doktoravhandlingen sin i et nytt postdoktor-prosjekt ved forskningsgruppe for arbeid og miljømedisin ved Institutt for samfunnsmedisinske fag (UIB).

– Jeg fant at de av kvinnene som ikke var i jobb hadde litt høyere livskvalitet enn de av kvinnene som var i jobb. Dette til tross for at arbeid ofte blir sett på som viktig for livskvalitet. Nå vil jeg gå videre på dette og se hva som kan være årsakene til det.

Ifølge Alsaker finnes det ikke annen forskning på voldsutsatte kvinners jobbtilknytning i Norge, men hun har funnet lignende studier blant annet i USA. Hun mener dette er et viktig tema i forhold til å forstå prosessene rundt personer som bli utsatt for slik vold, hva som er vanskelig og hvorfor det er det. Hva som kan være årsakene til dette vil hun foreløpig ikke si så mye om.

– Det kan være at det er så vanskelig for disse kvinnene å holde på jobbtilknytningen fordi de blant annet har mye fravær som er vanskelig å forklare. Hvordan forklarer du at du har blitt fysisk hindret fra å gå på jobb, at du er blitt innlåst eller har vært holdt oppe hele natten? Det kan bli så mye løgn at det er lettere å ikke være i jobb. En annen årsak kan være at mange av kvinnene som blir utsatt for vold er svært slitne og får lite søvn. Men dette er foreløpig bare antakelser.

Hun vil også gjerne gjøre en studie som inkluderer menn.

– Jeg kunne tenke meg å gjøre en studie som fokuserer rundt psykisk vold. Dette er også en alvorlig form for vold, og det hadde vært interessant å gjøre en studie som ser på livskvaliteten til både kvinner og menn som er utsatt for denne typen vold, avslutter forskeren.