Det er ikke gitt at voldelige menn som går i terapi vil slutte å slå. At terapeut og klient har en felles forståelse av voldsproblemet er avgjørende for å lykkes, mener forsker Bente Lømo.

Bak et beskjedent ytre skjuler det seg en modig pioner. Kristin Skjørten er ikke redd for å stille kritiske spørsmål til etablerte sannheter om menns vold mot kvinner.

Måten vi forstår vold mot kvinner på har endret seg. Før var volden et likestillingsproblem, i dag forklares den individuelt, ifølge forsker Linda Sjåfjell.

Vi spør Margunn Bjørnholt, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Personer med samisk bakgrunn som opplever vold i nære relasjoner, søker i mindre grad enn andre nordmenn hjelp fra det offentlige. En ny rapport har sett på hva som kan gjøres.

Unge jenter med voldserfaringer kan være vanskelige å fange opp. I spørrespaltene på internett forsøker de å sette ord på hva som foregår i forholdet de er i.

Hvorfor er det så få som anmelder en voldtekt? Er rettssikkerhet for voldtektsofre godt nok ivaretatt i Norge? Første episode av Kjønnsavdelingen diskuterer hvordan voldtekt forstås og behandles i Norge.

Unge som sender digitale seksuelle meldinger, er langt oftere utsatt for vold i kjæresterelasjoner enn andre.

For å kunne si noe om vold og kjønn, utover å telle menn og kvinner som slår og blir slått, må man se på meningen bak volden, ifølge Hilde Jakobsen.

Menn som får hjelp på krisesentre er stort sett svært fornøyde med hjelpen de får. Men de frykter at ingen vil tro på at det er en kvinne som har slått dem.

Fleirtalet av menn som er valdelege mot partnaren sin slit med alvorlege psykiske vanskar. For å forstå og hindre vald i nære relasjonar må ein sjå på langt meir enn maktforholdet mellom kjønna, hevdar forskar.

Hvorfor fordømmer vi menns vold mot kvinner, men ler av kvinners vold mot menn?

Kvinner som utsettes for vold av partner kommer for sent på jobb, er ukonsentrerte og får ikke være med på jobbfesten. De skammer seg over å være dårlige arbeidstakere.

Mødrer står bak ein ikkje ubetydeleg del av valden mot barn i Noreg. Forskarane Anja Emilie Kruse og Solveig Bergman har gått bakanfor tala og spurt mødrene sjølv om kvifor dei gikk over streken.

Det kan være risikabelt å ha høyere inntekt eller utdanning enn ektefellen eller samboeren. Det å ha høyere sosioøkonomisk status enn partner, øker sjansen for å utsettes for psykisk vold eller kontroll i forholdet, for begge kjønn.