9,4 prosent av norske kvinner utsettes for voldtekt i løpet av livet, ifølge tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Samme undersøkelse viser at én av fire norske kvinner har opplevd seksuelle overgrep, i vid forstand, inkludert grov seksuell trakassering. Til tross for disse tallene, som tilsier at tusenvis av norske kvinner utsettes for voldtekt hvert år, anmeldes kun en liten andel.
– Kanskje anmelder så få som 10 prosent, kanskje enda færre, sier professor i jus ved Universitet i Oslo, Ragnhild Hennum.
Ifølge Hennum og Anne Bitsch, stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, er norsk lovgivning om voldtekt progressiv i internasjonal sammenheng. Men vet egentlig voldtatte hva som kan anmeldes som voldtekt?
Vet ikke at det er voldtekt
– Jeg visste ikke en gang hva en voldtekt var, forteller June Holm. Hun ble voldtatt to ganger da hun var 18 år gammel. Nå har hunopprettet stiftelsen Vi tror deg sammen med Andrea Voldum, som sto frem som offeret i den mye omtalte Hemsedalsaken, hvor tre menn ble frifunnet for å ha dopet ned og voldtatt Andrea, men ble dømt til å betale erstatning.
Det samme sier Line Kolstad Rødseth. Hun valgte å dele sine erfaringer fra rettsaken som endte med Norges hittil strengeste voldtektsdom.
– Jeg var ikke klar over at det jeg var utsatt for var en voldtekt, forteller hun.
– Det var hjemme hos ham. Han overfalt meg ikke ute i en bakgate, det var ikke den klassiske voldtekten vi snakker om når vi snakker om voldtekt i media. Og han brukte ikke penis, men hender og en gjenstand.
Anne Bitsch tror usikkerheten rundt hva som er en ordentlig voldtekt spiller inn når overgrepsofre vegrer seg for å anmelde saken. Bitsch peker også på at fordommer spiller inn. Monsterbildet av voldtektsmannen er en ukjent mørkhudet mann som gjemmer seg i buskene. Dette kan også bidra til at ofre ikke identifiserer det de har vært utsatt for som en «ordentlig voldtekt».
Samtidig kan voldtekt for mange være skambelagt. Høy henleggelsesprosent og en belastende rettssak kan også bidra til at så få voldtekter anmeldes.
Les også: Hverdagsvoldtektene
Mye å hente på bedre etterforskning
– Det er mye å hente på etterforskningssiden, sier Ragnhild Hennum.
– For å finne gode nok bevis så må man etterforske grundig. Politiet bruker et relativt begrenset repertoar av etterforskningsmidler. Jeg er helt sikker på at det hadde vært mulig å legge mere ressurser inn i etterforskningen av voldtektssaker, og dermed få bedre bevis i sakene. Dette hadde høyst sannsynlig ført til flere tiltaler og flere domfellelser.
Anne Bitsch ser at det er forskjell på hvilke saker som prioriteres til etterforskning. De sakene som har solide bevis bærer erfaringsmessig bedre i retten. Det er imidlertid de sakene som er mer ulne, hvor ord står mot ord og det er få konkrete bevis, som burde etterforskes bedre, mener Bitsch. I tillegg kunne bruk av psykologeksperter som sakkyndige i rettssakene styrket ofrenes forklaring i noen saker, tror hun.
Les også: Ubrukt bevismateriale i voldtektssaker
Dommere er også bare mennesker
Fagdommere og jury har ikke spesialkompetanse om voldtekt og voldtektsofres reaksjonsmønstre, og det er ingen garanti mot at fordommer og manglende kunnskap kan spille inn på deres domsavsigelse.
Forskerne understreker at dommere er bare mennesker, som orienterer seg ut fra sine forforståelser. Samtidig er det ikke slik at voldtektsmytene florerer i rettssalene. En undersøkelse fra 2014 sammenligner fagdommere og lekdommeres holdninger til voldtektsmyter, som at korte skjørtekanter kan tolkes som invitasjon til sex.
– Jevnt over er det lav aksept for slike myter, både hos fagdommere og lekdommere. Men blant dem som har det er menn overrepresentert. Disse mennene har også en høy score på sexistiske holdninger. De har noen ganske stereotypiske forestillinger om at kvinner må oppføre seg på en bestemt måte, og forvalte sin seksualitet på en bestemt måte, sier Anne Bitsch.
Bitsch sier at det er uheldig for ofrenes rettssikkerhet at vi har så begrenset forståelse av hvem som blir utsatt for og hvem som begår voldtekter.
I Kjønnsavdelingens episode om voldtekt kan du høre Madeleine Schultz fra Agenda Magasin intervjue Line Kolstad Rødseth, Andrea Voldum og June Holm, i tillegg til intervjuet med Ragnhild Hennum og Anne Bitsch.
Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon og på Soundcloud.
Kjønnsavdelingen er en podkast om kjønn og likestilling. Podkasten inviterer kjønnsforskere og samfunnsdebattanter til å diskutere akutelle utfordringer i et kjønnsperspektiv.
Episodene fra våren 2017 ble produsert i samarbeid mellom Kilden kjønnsforskning.no og Agenda Magasin, og var støttet av Fritt Ord.
