Med fokus på menneskehandel har bekjempelse av prostitusjon fått høyere status i politiet. Men det er ikke prostitusjon som sådan de går etter, det er de utenlandske kvinnene.

De nigerianske kvinnene som identifiseres som offer for menneskehandel tilbys assistanse dersom de frivillig drar tilbake til hjemlandet. Støtten de får har ingen avgjørende betydning for livene deres ett år etter retur, viser ny dansk forskning.

Utlendinger som kommer til Norge gjennom ekteskap, er avhengige av å bli forsørget av ektefellen. Forsørgerkravet rammer ofte kvinner hardest.

Kva norske byråkratar tenkjer om sex har mykje å seie for kven som slepp inn i landet. For er ein asylsøkjar som har klart å halde homoseksualiteten sin «på vent» i heimlandet ein ekte homoseksuell?

Når moldovske mødrer forsvinn til utlandet etter arbeid, må andre trå til. Eit feltarbeid i Moldova fekk professor Elisabeth L'orange Fürst til å reflektere over korleis vi ser på mor og far her i landet, samanlikna med ein tidlegare sovjetstat.

Moderne immigranter føler seg ikke nødvendigvis hjemme i en bestemt nasjon, eller i en bestemt etnisk gruppe. De er i stedet transnasjonale individer, med føtter og røtter i mange ulike land. Men den kompetansen blir ikke nødvendigvis verdsatt.

Dei har høgare utdanning, lever i arrangerte ekteskap og lar barna ta koranskole via Skype. Monica Five Aarset skriv doktoravhandling om den nye middelklassen.

Såkalla henteekteskap ser ikkje ut til å verka negativt på yrkesaktiviteten til innvandrarkvinner. Det kjem fram i ein ny artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

Hushjelper faller utenfor avtaler og reguleringer i det norske arbeidslivet, og er derfor i en spesielt sårbar situasjon. Blant annet fordi mange av dem jobber under forhold som beskytter oppdragsgiveren, ikke hushjelpen. Kan minsteprisregulering være en løsning?

Er tvangsekteskap et innvandringsproblem eller vold mot kvinner og barn? Forsker Anja Bredal mener norske myndigheter ikke helt har klart å bestemme seg.

Den norske debatten om tvangsekteskap behandler visse norske ungdommer som gruppe, ikke som individer. – Ved å bruke rasebegrepet når man analyserer debatten blir det lettere å se at denne behandlingen er basert på rasetenkning, mener forsker Eileen Muller Myrdahl.

Ecuadorianske mødre som reiser fra barna sine for å jobbe i Spania fortsetter å utøve omsorg på avstand. Sentralt i omsorgsarbeidet er mobiltelefon, internett og en hvitevarebutikk i Madrid.

Mange store og små konflikter mellom somaliske innvandrere og majoritetssamfunnet kunne vært løst ved hjelp av somaliske ressurspersoner. Det mener Gaudencia Mutema, som sammenligner integrering av somaliere i Norge og USA.

«Vi trenger flere barn!» Norske kvinner oppfordres til å føde tidligere og få flere barn for å hindre befolkningskollaps. Samtidig skaper innvandrernes «mange barn» bekymring. Antropolog Guro Korsnes Kristensen skriver om dette paradokset i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

En norskpakistaner dør og etterlater seg formue både i Pakistan og Norge. Skal arven fordeles etter norsk, islamsk eller pakistansk lov? Svaret gir seg ikke helt uten videre, ifølge jurist Rukhsana Ashraf, som har forsket på norskpakistanske enker og arv.