Passive prinsesser og kjekke prinser er gjerne det vi i dag forbinder med eventyr. Men det forunderlige, skeive og ikke-normale er mer typisk, ifølge Alba Morollón Diaz-Faes.

Ny rapport viser at dobbelt så mange LHBT-personer er utsatt for diskriminering og eksludering som befolkningen for øvrig. Sannsynligheten for å være utsatt øker enda mer blant dem med minoritetskjennetegn.

Å lære om hvordan grensene for akseptabel seksualitet er satt og forhandlet gjennom historien, er vesentlig for å forstå fortiden, men også vår egen tid, mener Tone Hellesund.

– SKAM betydde mykje for identitetsbygginga til skeive ungdommar, men eit homotolerant samfunn aksepterer ikkje nødvendigvis økt kjønnsmangfald, seier Stine H. Bang Svendsen. 

Hun er feminist med stor F, hobbysnekker og transforsker. Janneke van der Ros har fulgt kjønnsforskningen fra kampen for kvinnefrigjøring til dagens transdebatt, men hun venter fortsatt på en ny revolusjon.

I 2004 utvidet EU mot øst og gikk fra 15 til 25 medlemsland. For å få bli med i den europeiske storfamilien, måtte postkommunistiske land reformere diskrimineringslovene sine. «– EU bra for homofiles rettigheter», kunne man lese hos Kilden.

Den nye diagnosen kjønnsinkongruens er en anerkjennelse av transpersoners rett til selv å bestemme hvem de vil være, skriver legene Anne Kveim Lie og Ketil Slagstad.

Transpersoner i Norge har rett til å endre juridisk kjønn etter eget ønske, og noen får tilgang på medisinsk behandling. Slik har det ikke alltid vært. Hør om kampen for transkjønnedes rettigheter, og om hvilke utfordringer som gjenstår.

På 1950-tallet ble den første vellykkede kjønnsskiftebehandlingen gjennomført. Siden har det skjedd store utviklinger innenfor medisin og juss, men også i forståelsen av kjønn, mener historiker Sigrid Sandal.

Siden 2001 har homofile foreldre i Norge opplevd større aksept og fått flere rettigheter. Samtidig lever gamle myter videre og en gryende høyrepopulisme preger synet på den skeive familien.

Litteraturen Åsmund Sveen og Tarjei Vesaas skrev på 1930-tallet gjenspeiler tankegods i samtiden og underbygger en homoerotisk lesning av verkene deres, mener forsker Per Esben Myren-Svelstad.

Kjønnsforskere er enige i Elisabeth Engebretsens kritikk, men mener beskrivelsen av skeive perspektiver som marginalisert er lite treffende for kjønnsstudier i Bergen.