Gutter er ikke skolens tapere, og gutterollen er i endring. Samtidig er mønster knyttet til kjønn fremdeles et tydelig fenomen i den norske skolen. Det kommer frem i et stort norsk forskningsprosjekt om kjønn og skole.
Mamma er lettet, pappa er skeptisk. Barnet har også sine oppfatninger om å få diagnosen ADHD og medisiner for den. – Vi må høre mer på barna, sier forsker.
– I en typisk arbeiderklassefamilie får barn være barn og leke for seg selv, mens middelklassen intenst følger opp barnas mange initiativ og er opptatt av læring på alle livets områder. Ulikhetene i foreldreskap bidrar til at klasser blir reprodusert gjennom generasjoner, sier sosiolog Kari Stefansen.
Dei har høgare utdanning, lever i arrangerte ekteskap og lar barna ta koranskole via Skype. Monica Five Aarset skriv doktoravhandling om den nye middelklassen.
Stadig flere tokarrierefamilier bruker hushjelp eller au pair. Betyr dette at økt kjønnslikestilling kan føre til større klasseskiller? Dette er spørsmål en gruppe forskere ved NTNU stiller seg i et nytt prosjekt.
Arbeid som i dag utføres som en selvfølgelig del av velferdsstaten har røtter tilbake til overklassekvinners organisasjonsarbeid. Forsker Rannveig Dahle har sett nærmere på hvordan overgangen fra frivillig arbeid til utdannede sosialarbeidere gikk for seg.
Skoler med stor minoritetsandel i Oslo-området regnes gjerne som bråkete gettoskoler og innvandrerne som problemelever. Men det er ikke alltid sånn. På noen skoler oppfattes innvandrerne som de stille og flinke elevene.
For walisiske industriarbeidere er det ingen skam å være analfabet: Lesing og skriving er for kvinner. Krisen blir dermed dyp når industrien forsvinner og myndighetenes løsning er å sende arbeiderklassebarna på universitetet.
Flertallet av ungdommene som faller fra i videregående skole er gutter. Men er det et spørsmål om kjønn? – Ikke først og fremst, sier Kristoffer Chelsom Vogt. Han spår at økonomiske nedgangstider vil gi økt guttefrafall.
Norske familier anskaffer au pair for å få fleksibilitet i hverdagen og hjelp i huset, og stadig flere har råd til dette. De fattigste au pairene pådrar seg gjeld til vertsfamiliene for å få råd til reisen til Norge. Mariya Bikova har intervjuet vertsfamiliene til ti au pairer.
Hva betyr det at arbeiderklassens kvinner viser fram sine liv i detalj i reality-TV? Professor Beverley Skeggs forsker på hvordan klasse skapes gjennom TV-programmene.
Den første kvinnebevegelsen i Norge var mest opptatt av rettighetene til middelklassekvinner, av adgangen til å ta artium og til å studere på universitetet. – Men disse første kvinnesakskvinnene ble hjulpet fram av tjenestejenter, sier professor emeritus Sølvi Sogner. Nå skriver hun tjenestejentenes historie.