Bloggen har erstattet den gode gamle dagboka for ungjenter. Endelig en offentlighet på unge kvinners premisser, eller er jentebloggbølgen en felle av kommersialisme og tradisjonell femininitet?

Rosa prinsessekjoler og svarte dødningskallegensere. Er kjønnsforskjellene sterkere enn noensinne? Nei, barns klær påvirker ikke nødvendigvis hva de gjør, ifølge ny masteroppgave.

– Jenters vold blir ofte bagatellisert, i mediene og i hjelpeapparatet. Men voldelige jenter trenger hjelp og grensesetting like mye som voldelige gutter. Det sier Ann-Cathrin Faldet, som skriver doktorgrad om jenter, vennskap og vold.

Rekrutteringsmas ødelegger for unge jenters interesse for naturfag, mener pedagog Guðrún Jónsdóttir.

Det er ikke skolen som er dårlig tilpasset gutter, men jentene som er bedre tilpasset kravene fra et moderne arbeidsliv. Det mener professor Harriet Bjerrum Nielsen.

Hypersensitive Jonathan kjemper mot overmakta i en dystopisk framtid. Drømmeren Arne Bu forlater fotballen til fordel for jenter. Antihelten Aldo Monrad drar på guttetur med fatter'n. Alle er ungdomslitterære figurer på jakt etter en måte å være mann på.

Små jenter er tidligere ute med å snakke enn gutta. Eller? Masterstudentene Hanne Næss Hjetland og Tine B. Johansen har gått denne oppfatningen etter i sømmene.

En omgjengelig gutt er en gutt som har mange venner. En omgjengelig jente er en jente som retter seg etter andres vilje.

Når guttene i barnehagen leker sjørøver, blir den minste gutten bundet til masta, men klager ikke. Og hierarkier er jo typisk gutter, så da er vel alt som det skal være?

Når et barn kommer i statens varetekt er det ikke likegyldig om det er gutt eller jente. Samfunnet må beskyttes mot guttene, mens jentene må beskyttes mot samfunnet og mot seg selv.

På puben, i skolegården eller på idrettsarenaen. Det er typiske steder der menn og gutter kan bli utsatt for vold. Men noen voldshandlinger blir usynlige, for ikke alle slag og trusler teller.

Pensum i spesialpedagogikk gir stereotype fremstillinger av kjønn, gutter blir sett som norm og jenter som avvik. Det mener spesialpedagog Sissel Lilletvedt, som i sin masteroppgave har foretatt en analyse av bøkene innenfor sitt eget fagområde.

Det har vært satset stort på tiltak mot mobbing i skolen i de senere årene, men antimobbe-programmene, som Olweus-programmet, tar ikke spesifikt tak i homofobisk erting og mobbing. Det mener Hilde Slåtten at de bør gjøre.

Mens mediedebatten fokuserer på karriereorienterte og travle mødre, lurer barna på når pappa kommer hjem. Brita Bungum har forsket på hvordan barn opplever foreldres tidsbruk, og mener fedres fravær er et av flere viktige spørsmål som drukner i tidsklemmedebatten.

Forklaringen på gutters skoleproblemer ligger hos skolen og samfunnet, ikke hos guttene. Det hevder pedagog May-Britt Revheim Brekke. Hun etterlyser mer kjønnsdebatt i skolen.