– Politiet har et problem med ukulturer

– Politiet har et problem med ukulturer, sier Ulla-Britt Lilleaas, forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO. 

Det er en av konklusjonene etter et flerårig forskningsprosjekt som startet opp høsten 2018 om kjønnskulturer i den operative delen av politiet. Forskningen ble gjennomført sammen med professor Dag Ellingsen ved Politihøgskolen og AFI/OsloMet.

Forskerne dokumenterte omfattende problemer med blant annet seksuell trakassering i en kultur der menn tradisjonelt dominerer. Funnene var så omfattende og sammensatte at de ble samlet i bokform.

Funnene fra prosjektet ble mye omtalt i mediene før bokutgivelsen. Blant annet skrev NRK om forskningen i 2021. Det kom blant annet frem at instruktører skal ha hatt seksuell omgang med kvinnelige studenter ved Politihøgskolen. Daværende politidirektør Benedicte Bjørnland uttalte til NRK at hun var opprørt, og viste til en festkultur der man brukte uttrykket «knulletorsdag». En rekke tiltak ble også iverksatt.

– Det er svært vanskelig å gjøre noe uten at toppledelsen erkjenner problemet. Endring kan kreve både å få inn nye folk, og å fjerne noen av dem som motarbeider endringer, sier Lilleaas:

– Målet må være en mer åpen kultur.

 «Gutteklubben grei»

Forskningen bygger først og fremst på et feltarbeid i utrykningsenheten (UEH) i Vest politidistrikt. Alle de tolv politidistriktene i landet har slike enheter. De skal bistå distriktet ved spesielle situasjoner, primært terror- og sabotasjeaksjoner og væpnede pågripelser, ellers gjør de vanlig ordenspolitiarbeid.

Forskerne intervjuet 21 personer: 10 kvinner i eller med erfaring fra UEH-tjeneste, 4 mannlige operative UEH-ansatte, samt instruktører og 5 ledere. De fulgte dem på forskjellige treningsarenaer. 

– Vi fikk etter hvert høre at de hadde et A-lag og et B-lag, forteller Ellingsen.

A-laget ble internt omtalt som «gutteklubben grei».

– Det var, som navnet tilsier – en selektert kjerne av «gutta». Etter en stund skjønte vi at «alle» kjente til denne gutteklubben, sier han.

Få kvinner i utrykningsenhetene

Da forskerne startet i 2017, var det rundt 1000 ansatte i utrykningsenhetene i landet.

– Kun omtrent 100 av dem var kvinner, konstaterer Ellingsen.

Han legger til:

– Da vi sjekket igjen i 2023, var andelen den samme. Ingenting har skjedd.

Samtidig forteller Ellingsen at: Politihøgskolen har nå omtrent 50/50 kvinner og menn blant studentene, og har hatt det i flere år. Og at mange av disse kommer ut i operativ tjeneste.

– Men mange av kvinnene blir ikke der særlig lenge.

I utrykningsenhetene utgjør menn rundt 90 prosent, ifølge ham. 

Må takle «griseprat»

Ifølge forskerne er årsakene til at så få kvinner jobber i utrykningsenheten sammensatte.

– Kort fortalt er det er flere faktorer som spiller inn. Trening, treningsmetodikk, og treningsfasiliteter er i liten grad tilrettelagt for dem, forteller Ellingsen.

En annen utfordring i det operative politiet generelt er trakassering. Den tar mange former, ifølge ham: 

– Griseprat, kommentarer, tafsing, klåing og uønskede seksuelle tilnærminger. 

Kvinner i politiet ser ut til å være blant dem i Norge som er mest utsatt for seksuell trakassering fra kolleger, forteller Ellingsen.

I kartleggingen NRK publiserte i 2021 oppga 904 ansatte i politiet at de hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet det siste året. Andelen var særlig høy i Politiets utlendingsenhet, der 15,9 prosent rapporterte om slike erfaringer.

En annen undersøkelse publisert i Journal of Business and Psychology fant 19,9 prosent av politiansatte uavhengig av utdanningsbakgrunn hadde vært utsatt for minst en form for uønsket seksuell handling i løpet av de siste 6 månedene.

– Ironisk, siden politiet skal håndheve loven?

– Det var pent sagt. Ja, det er ironisk, svarer han.

Ifølge Lilleaas har problemet ikke blitt tatt på alvor.  

– Seksuell trakassering undergraver samholdet, men har ikke blitt tatt alvorlig som et samholdsproblem, sier hun. 

Men ikke alle studier av kjønn i utrykningstjenesten viser samme mønster. En studie fra 2021 i British Journal of Criminology intervjuet professor ved Politihøgskolen Nina Jon 15 kvinner og 6 menn. Hun fant at kvinnene i liten grad opplevde at kjønn begrenset dem i tjenesten.

Har satt i gang tiltak 

Leder for HR-seksjonen i Politidirektoratet, Rune Pedersen bekrefter at en intern arbeidsmiljøundersøkelse fra 2023 viser at unge kvinner i politiet – under 30 år – er den gruppen i etaten som er mest utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.

– Dette er som resten av samfunnet generelt. Vi har ikke tall på alle andre sektorer, så det er vanskelig å svare på en slik påstand om at vi er verst, skriver han på e-post. 

Pedersen forteller videre at dette har vært et fokusområde i politiet de siste årene, og at det er gjort mange gode tiltak både lokalt og nasjonalt. 

– Konkrete tall på effekt kommer senere i år etter at svar fra arbeidsmiljøundersøkelsen foreligger. 

– Er det satt i gang noen nylige tiltak for å motvirke trakassering i politiet, og i så fall hvilke? 

– Nasjonalt skal det rulles ut en dilemmatrening som hele etaten skal gjennomføre det neste året. Dette er et dialogverktøy med vekt på tilskueres betydning ved seksuell trakassering, utdyper Pedersen. 

– Det forskes også på effekt av tiltaket. Utover dette skal alle politidistrikt og særorgan lokalt jobbe med sine utfordringer hele tiden, og med økt oppmerksomhet etter at resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen foreligger. Utover dette får ytringsklima høyt fokus, og det skal utarbeides flere tiltak som støtter opp under dette. 

Gruer seg til trening

Ellingsen forteller at de ansatte i utrykningsenhetene trener rundt 100 timer i året. De trener på skyting, håndtering av biler i fart, entring av rom der noen har forskanset seg, og liknende øvelser. Dette skal ruste dem til å håndtere de skarpeste oppdragene i distriktene.

For kvinnene i studien ble treningen et krevende miljø å være i.

– De møtte motstand. De ble pirket på, fratatt motivasjon og fikk ikke utvikle seg på egne premisser, sier Lilleaas: 

– Mennene ble ikke korrigert i samme grad. Det opplevde kvinnene som forskjellsbehandling.

Enkelte av informantene sa at de gruet seg til trening flere uker i forveien. 

Vil ikke være «gnåledamer»

Lilleaas forteller at mange kvinner lar være å si fra om ukulturen.

–  Det er et stort problem. De sier at hvis de tar det opp, blir de stemplet som rødstrømper, problemkvinner eller «gnåledamer».

Dermed fortsetter ukulturen, ifølge henne. 

Forskerne kaller det en «taushetskultur». 

– Man tyster ikke på kolleger.

– Dette er et fenomen som er kjent fra politistudier i mange land. Politiet tar vanskelige avgjørelser i uklare situasjoner der det må handles raskt og fort kan oppstå feil. Og i morgen kan det være du som gjør feil, sier Ellingsen. 

I tillegg finnes det en «tålekultur». 

– Du skal tåle å høre alt dette, ellers er du ikke tøff nok til å være politi. 

Seksuelle minoriteter mest utsatt

Brita Bjørkelo, professor ved Politihøgskolen, er en av forskerne bak studien publisert i Journal of Business and Psychology. Den viste at nesten 19,9 prosent av ansatte i politiet har opplevd trakassering.

– Det som var mest utbredt var kjønnstrakassering. Det vil si uønskede kommentarer om kropp, vitser og kommentarer med seksualisert innhold, å bli vist uønskede bilder eller å oppleve at det ble spedt seksuell rykter om en, forklarer hun i en e-post. 

Hun og professor Hege Høivik Bye fra Universitetet i Bergen fant at den gruppen som var aller mest utsatt var lesbiske og bifile kvinner. Hele 46,4 prosent hadde opplevd minst én uønsket hendelse de siste seks månedene. Også homofile og bifile menn rapporterte høyere forekomst av seksuell trakassering enn heterofile menn.

– Ellingsen og Lilleaas mener at politiet har en tålekultur — er du enig?

– Funn fra politiets egne undersøkelser viser at seksuell trakassering i form av uønskede vitser skjer, sier Bjørkelo. 

Hun utdyper: 

– Samtidig er humor slik at den både være positiv og binde oss sammen og negativ fordi det kan stenge «de andre» ute. Her spiller både innhold, form og varighet inn, legger hun til. 

Bjørkelo forteller at det nordiske forskningsprosjektet UISH, som hun leder, i løpet av 2026 planlegger å teste ut effekten av et tilskuerbasert opplegg kalt «Meld deg på!».

– Målet er å se om opplegget øker konstruktiv tilskueratferd. Det vil si, øke sannsynligheten for at ansatte og ledere sier noe, og gjør noe, når det forekommer seksuell trakassering på jobb, sier hun. 

– Opplegget benytter seg av politiets egne data om hvordan ansatte opplever at de har det på jobb, og kan bidra til å identifisere risikosituasjoner og legger til rette for å følge at eget arbeid følges systematisk opp eget arbeid over tid. 

Mener det ikke skorter på ambisjoner

I dag regnes operativ tjeneste som et attraktivt sted å jobbe. Der er det mer «action» og relativt høy lønn gjennom tillegg. Samtidig har utrykningsenhetene få kvinner. 

– Har man grunn til å tro at kvinnene er mindre ambisiøse enn mennene? 

– Nei, det vil jeg ikke si. I hvert fall ikke når de kommer ut fra Politihøgskolen. Om ambisjonene endrer seg underveis, vet vi ikke, svarer Ellingsen. 

Han understreker at mange kvinner legger ned stor innsats for å bli fysisk sterke nok.

– Så det handler om fysikk?

– Mange tror det, men vi har også snakket med menn som sier at det ikke alltid er avgjørende. Ute på oppdrag finnes det andre måter å løse situasjoner på enn med fysisk styrke.

Lilleaas peker på betydningen av kommunikasjon:

– Evnen til å snakke med personer i krise er avgjørende, og der vet vi at kvinner ofte har en fordel.

– Dere sier at kulturendring må komme fra ledelsen. Har dere forslag til konkrete tiltak for å endre ukulturen? 

– Tilrettelegging som tar høyde for fysiske ulikheter mellom kjønnene, sier Dag Ellingsen. Med forskjellige metoder kan man nå de samme målene.