Se for deg en mannlig akademiker som leser e-post og skriver kjedelige rapporter mens han dagdrømmer om et sted hvor han kan slippe seg mere løs og kanskje banne litt.
– Du kan fortsatt finne kalendere med nakne damer i brakkene på byggeplasser, men den slags er ikke akseptert på instituttene på Blindern, sier klasseforsker Jørn Ljunggren ved Oslo MET.
Han er gjest i episode #24 av Kjønnsavdelingen: «Arbeiderklassemannen: Svalestup eller comeback?».
Er det høyere under taket for menn i arbeiderklassen?
Ikke nødvendigvis, mener Ljunggren.
– Denne forestillingen er basert på fordommer og manglende forståelse for en gruppe som mange har liten innsikt i.
Mann, møkk og metall
«Begrepet arbeiderklasse lukter for mange av mann, møkk og metall»
Slik oppsummerte Kari Sveen det i boken Klassereise fra 2001.
På denne tiden var det å snakke om klasse ganske ut i forskningen. Den anerkjente sosiologen Mike Savage ved London School of Economics formulerte ved årtusenskiftet det han mente var et stort paradoks: Samtidig som at økonomiske ulikheter i verden øker, blir folk bare mindre opptatt av klasse.
– Mye har endret seg siden den gang, sier Jørn Ljunggren.
– Ikke minst etter finanskrisen i 2008–2009, og etter Thomas Piketty utgav sin monumentale bok om Kapitalen i det 21. århundret i 2013.
I boken konstaterte den franske samfunnsøkonomen noe man hadde visste lenge, men med slående beviskraft:
– Han viste til en synkende ulikhet fram mot åttitallet og en økende ulikhet etterpå.
Piketty hevder at dette skyldes at avkastningen på kapital (for eksempel aksjer og eiendom) er høyere enn veksten i økonomien som helhet, og at denne tendensen vil fortsette med mindre man tar grep.
Ny kunnskap om arbeiderklassemenn
– Jeg opplever at klasse er mer relevant nå enn tidligere, og at det er større aksept for å bruke det som et perspektiv og anerkjenne det som et analytisk verktøy i forskningen, sier Ljunggren.
Med klasse, kjønn og arbeiderklassemaskulinitet som forskningsområde, utførte Ljunggren i 2018 feltarbeid som elektriker på byggeplasser i Oslo og omegn.
Feltarbeidet var del av et større prosjekt ledet av Marianne Nordli Olsen ved Universitetet i Oslo. Et av spørsmålene de tok for seg var om «arbeiderklasse»-begrepet fremdeles er relevant i Norge i dag.
– Vi ønsket å være tett på livene til arbeiderne og deres hverdagslige praksiser, i tillegg til å jobbe med store kvantitative datasett.
I episode 24 av Kjønnsavdelingen deler Ljunggren sine observasjoner fra felten. Der får han også spørsmål om det stemmer at håndverkere dyrker en gammeldags form for maskulinitet.
Industrimannens gullalder
Den norske industrimannen hadde sin gullalder i etterkrigstiden og frem mot 1980-tallet.
– Deler av arbeiderklassen har siden blitt eksportert og produksjonen flyttet til utlandet, noe som har redusert arbeiderklassens dominans i det norske samfunnet.
I takt med at norske arbeidere har mistet politisk innflytelse, har statusen deres i samfunnet også fått seg en trøkk, forteller Ljunggren:
– Det som har skjedd i løpet av den 40 års-perioden mellom cirka 1980 og frem til nå, er at vi har hatt en likestillingsrevolusjon, og så har vi hatt en utdanningsrevolusjon. Og ingen av de to har gitt disse arbeiderklassemennene mer anerkjennelse, sier Ljunggren.
Samtidig advarer han mot å synes synd på mennene i arbeiderklassen.
– Disse mennene fortsetter å være stolte av jobben de gjør, selv om det ikke alltid er klart hvor i samfunnet de skal hente anerkjennelse fra.
Hvordan ser nåtidas arbeiderklassemann ut? Hvem er han, og hvor befinner han seg i dagens arbeidsmarked?
Lytt til hele intervjuet med Jørn Ljunggren der hvor du hører på podkast, eller ved å trykke på «play»-knappen under:
