Skeive flyktninger føler seg utrygge

– Da vi begynte å jobbe med rapporten visste vi at utrygghet ville være et gjennomgående stikkord blant informantene våre. Men utryggheten disse flyktningene kjenner på var mye større og mer omfattende enn vi hadde sett for oss, sier Jim Broch Skarli.

Skarli er seniorforsker ved Østlandsforskning og medforfatter av en rapport om hvordan flyktninger med lhbtiq+-bakgrunn opplever ankomst og integrering i Norge.

Rapporten bekrefter at skeive flyktninger er en veldig utsatt og sårbar gruppe, som ofte står i skvis mellom å utfolde egen seksualitet og sin kulturelle bakgrunn. Skeive flyktninger blir ofte utsatt for negativ sosial kontroll, det vil si et direkte press for å sikre at de lever etter familiens eller hjemlandets kulturelle normer.

– Mange av disse flyktningene opplever konkrete trusler mot seg selv eller familien, eller har vonde opplevelser med diskriminering, sier Skarli.

– Men for alle kan frykt virke direkte inn på deres psykiske helse. Det kan være snakk om frykt for at legningen blir avslørt og hvilke konsekvenser dette vil ha for familien i hjemlandet. Eller det kan handle om frykt for diskriminering på skolen eller i nærmiljøet, sier Skarli.

Vanskelig å bygge nettverk

Ved inntak av overføringsflyktninger til Norge, er skeive flyktninger en av flere prioriterte grupper. Man fører ikke lenger statistikk over antall skeive flyktninger som ankommer Norge årlig. Men i perioden fra 2002 til 2018 fikk omtrent ti personer per år asylstatus på grunn av sin seksuelle orientering.

Regjeringen vektlegger i handlingsplanen at det trengs bedre kompetanse på integrering og mottak av skeive flyktninger. Rapporten «På leting etter trygghet» er et direkte svar på dette behovet. Et av regjeringens tiltak for integrering er at man skal ta særlig hensyn til hvor lhbtiq+-flyktninger bosettes, slik at de har mulighet til å koble seg til et skeivt nettverk.

Prosjektleder for rapporten, Deniz Akin, forklarer:

– Det som særlig skiller lhbtiq-flyktninger fra andre, er at de ofte kommer alene, uten kontakt med familie eller venner hjemmefra. I tillegg er det vanskelig å etablere et nettverk med egne landsmenn i Norge. Mange av informantene har opplevd at disse miljøene har en negativ innstilling til skeive. Vi ser altså at skeive flyktninger ofte står veldig alene.

Også tidligere forskning har vektlagt viktigheten av at skeive flyktninger bosettes et sted med et skeivt nettverk. Men her gir «På leting etter trygghet» et noe mer nyansert bilde, sier Akin.

– Av informantene våre var det noen som uttrykte at de trivdes godt i mindre kommuner, fordi det føltes tryggere til tross for manglende skeive nettverk. Individuelle ønsker og forskjeller er også en viktig faktor å ta hensyn til når man bosetter skeive flyktninger.

Utfordrende med åpenhet

Rapporten er basert på 15 dybdeintervjuer med flyktninger som identifiserer seg som skeive, og seks intervjuer med fokusgrupper som jobber med integrering i fem ulike kommuner.

– Selve rekrutteringsprosessen var utfordrende. Det er mange som ikke ønsker å dele historien sin. Derfor er det litt tilfeldig hvilke informanter vi fant – rett og slett fordi det var så vanskelig å finne noen som ville stille. Vi fikk veldig god hjelp av Skeiv Verden, blant annet, sier Skarli.

– Flere informanter forteller at tolker har brukt nedsettende ord i oversettelsen.

– Snakket flyktningene åpent under intervjuene?

– Det vil være en skjevhet i enhver intervjusituasjon, svarer Akin.

– Men vi hadde kommunisert premissene om intervjuet på forhånd og informert alle grundig om hva som skulle skje, hvorfor og hvordan. Dessuten er dette en rapport som går rett til direktoratet, forskningen skal brukes av de som har innflytelse. Det påvirket motivasjonen til informantene positivt.

Mistillit til tolkene

En av hovedutfordringene forskerne peker på i rapporten, er relasjonen mellom flyktning og tolk. Flere av informantene forteller om mistillit til tolken, ifølge medforfatter av rapporten Lisa Knatterud Wold:

– Det å møte en tolk fra samme land eller med samme kulturelle bakgrunn opplevde flere som særlig problematisk. Og det skyldes gjerne at tolkene mangler kompetanse på skeives livssituasjon og ord og begreper knyttet til lhbtiq+-tematikk, forklarer hun.

– Flere informanter forteller at tolker har brukt nedsettende ord i oversettelsen. Noen fortalte også at de har opplevd at tolker utleverer personlig informasjon om dem. Konsekvensen av denne mistilliten kan for eksempel være at de ikke får den helsehjelpen de har rett til, eller at de ikke får den hjelpen de trenger under integreringsprosessen.

Forskerne kommer derfor med noen konkrete tips til tiltak som kan heve kompetansen rundt bruk av tolk for skeive flyktninger, forklarer Knatterud Wold:

– Skeiv Verden og IMDi har laget en ordliste for skeive ord og begreper for somali og arabisk. Denne foreslår vi å oversette til flere språk, og å gjøre den enkelt tilgjengelig.

– Dessuten opplever mange det som veldig belastende at det er nye tolker hele tiden. Derfor anbefaler vi at kommunene sørger for at flyktningene får bruke samme tolk, slik at man slipper den ekstra belastningen det medfører å fortelle om seg selv om og om igjen.

– Viktig med «exit-mulighet»

Postdoktor ved Universitetet i Bergen Olav Elgvin, var i 2014 med på å skrive en rapport om LHBT i etniske minoritetsgrupper, der de også så på erfaringene til skeive flyktninger. Han sier det er viktig å forske mer på hvordan skeive flyktninger opplever integreringen og ankomsten i Norge. Han er heller ikke overrasket over at nettopp utfordringer rundt åpenhet og utrygghet var fremtredende resultater i rapporten.

– Også i vår rapport kom det frem at åpenhet var noe de vi intervjuet tenkte mest på. Og det kan være en veldig slitsom ting å forholde seg til, sier han.

– For mange dreier det seg ikke om å enten være åpen eller i skapet – det fins grader av åpenhet som konfronterer en med nye spørsmål: Hvem kan jeg åpne meg for, hvem kan jeg ikke? Alt dette krever mye mental energi som blir en ekstrabyrde på toppen av flyktningers grunnleggende usikkerhet, forteller han.

Elgvin bekrefter at det er viktig med mer kompetanse på skeive flyktninger hos integreringsaktører, og tror særlig det kan være viktig å tilrettelegge for en «exit-mulighet» i mottaksapparatet.

– Det er umulig å skape en perfekt verden hvor for eksempel skeive flyktninger ikke vil rammes av negativ sosial kontroll fra landsmenn eller familie. Men vi kan tilrettelegge for et godt støtteapparat som står klart til å ta imot individer som vil fri seg fra negativ sosial kontroll, sier han.

– Mottaksapparatet kan kanskje få til en «exit-mulighet» også for flyktninger, på samme måte som man har tilrettelagt for dette for bosatte personer som opplever negativ sosial kontroll eller kjønnsrelatert vold.

Kontinuerlig arbeid

Tidligere forskning på skeive flyktninger viser at flere vurderer å droppe ut av introduksjonsprogrammet eller skolen. Deniz Akin sier det er viktig at kommuner som tar imot skeive flyktninger er forberedt på de særskilte utfordringene de står overfor, og at man setter av ressurser som gjør at de føler seg trygge og inkludert på skolen.

– Det er selvsagt veldig negativt for integreringen når noen dropper ut av introduksjonsprogrammet, sier Akin.

Hvordan står Norge beredt til å ta imot og integrere lhbtiq+-flyktninger?

– Noen kommuner har et godt apparat og høy kompetanse, men de ser selv at det ikke alltid er nok. Det er viktig med mer kompetanse og tettere samarbeid mellom ulike organisasjoner og statlige aktører. Også ser vi at det er behov for å kontinuerlig arbeide videre.