– Politikerne må ta mer ansvar

I Sverige står likestillingspolitikken på stedet hvil, mener Malin Rönnblom. Hun er medforfatter av boken «Feminism som byråkrati» og innledet likestillingsseminaret i Arendal.

Rundt hundre interesserte var møtt opp for å lytte til et panel av forskere og byråkrater diskutere spørsmål som: Hva skal vi med likestillingspolitikk? Hva slags problemer knyttet til likestilling står vi overfor i dag og hvordan skal vi løse dem?

Savner konflikt

Rönnblom tok utgangspunkt i boken, som hun har skrevet sammen med Kerstin Alnebratt. Hun mener resultatene av forskningen på svensk likestillingspolitikk, kan overføres på norske forhold.

– Hvorfor skjer det ingenting innenfor likestilling når enigheten om likestillingsintegreringen er så bred? spør hun. Ett av svarene finner hun i mangelen på konflikt. Den brede enigheten om likestillingspolitikk er, ifølge Rönnblom, en av hovedårsakene til at det ikke skjer noe.

Politisk uenighet fører til politisk handling.

– For at politikk skal gjennomføres trenger vi motsetninger og konflikt. Politisk uenighet fører til politisk handling, uttalte hun.

Rönnblom peker også på en byråkratisering av likestillingspolitikken.

Hun mener politikerne overlater til byråkratene å fylle likestillingspolitikken med mening og innhold. Politikken mangler et hvorfor, og i jakten på dette etterspør man mer kunnskap i stedet for å handle.

– Gender mainstreaming er blitt til «gender outstreaming». For å forstå de politiske beslutningene bruker man eksterne eksperter og konsulenter. På den måten skyver man realiseringen av politikken foran seg, sa Rönnblom.

Les også: Politikken trenger problemer

Urealistiske forventninger

Også Anne-Charlott Callerstig påpekte at den brede enigheten i likestillingspolitikken fører til lite handling. Forskeren ved Ørebro Universitet har undersøkt hva som skjer mellom beslutning og gjennomføring, og hun mener problemene her ligner dem man finner på andre politiske områder.

Ifølge Callerstig er man i dag avhengig av ildsjeler for å få noe gjort, og mange likestillingstiltak er også knyttet til prosjekter som sjelden lever videre etter prosjektperioden.

Et annet hinder hun trakk frem, var uenighet om hvordan politiske mål skal tolkes og iverksettes. 

Alle er enige om at kvinner og menn skal ha lik lønn, men vi har det ikke.

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm viste til likelønnskravet som et eksempel på hvordan konsensus om likestillingspolitikken blir et problem.

– Alle er enige om at kvinner og menn skal ha lik lønn, men vi har det ikke, påpekte hun.

Helga Eggebø er forsker ved KUN og har sittet i Likestillingsutvalget. Hun mener det finnes en politisk debatt om likestilling i Norge, og at man har definert en politikk. Men også hun etterlyser politisk vilje, folk til å gjennomføre politikken og penger til å finansiere endringene.

Les også: Ønsker motstanden velkommen

Tydelig politikk

I samtale med Kilden kjønnsforskning.no i etterkant av seminaret, gjentar likestillingsombudet at den brede enigheten kan virke lammende på likestillingspolitikken.

– Vi har en idé om at vi er ferdig likestilte. Engasjementet for nye likestillingsskritt taper derfor ofte når det settes opp mot andre politiske saker som fremstår som mer presserende.

Bjurstrøm mener alle som jobber for mer likestilling må bli bedre på å formulere problemene og svarene innenfor likestilling.

– Vi må tvinge politikerne til ikke å vike i likestillingsspørsmål ved å spisse poengene våre. Likestillingspolitikken må forankres på ministernivå i alle departementer, slik at hvert departement ansvarliggjøres når det gjelder likestilling og at likestillingsarbeidet samordnes mer. Likestillingsarbeid angår mer enn ett departement.

Vi trenger ikke flere likestillingsbyråkrater, men en tydelig og offensiv politikk.

– Ifølge Malin Rönnblom overlater politikerne til byråkratene å gjennomføre likestillingspolitikken, uten å forklare hvorfor. Dette fører til talløse utredninger og lite eller ingen handling. Er du enig i dette?

– Vi trenger ikke flere likestillingsbyråkrater, men en tydelig og offensiv politikk, sier Bjurstrøm.

– Det var spennende å høre erfaringene fra likestillingsarbeidet i Sverige og interessant å lytte til byråkratene. De gjør en stor og viktig jobb innenfor likestillingspolitikk, men jeg mener vi trenger et kontrollorgan som kan sikre at likestillingspolitikken faktisk blir gjennomført. Ved implementering av ny og offensiv politikk må man vurdere hvorvidt det er behov for økte menneskelige ressurser for å følge opp denne politikken.

Ambisiøst oppdrag

Bjørn Lescher-Nuland fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, uttalte at han er lei av å forsvare at vi ikke lenger har et likestillingsdirektorat.

– Vi har cirka 50 personer som jobber med likestilling i vårt direktorat, og jeg mener vi gjør en god jobb selv om vi er i oppbyggingsfasen, slo han fast.

Han etterlyste flere gode eksempler fra Sverige, som bevilger langt mer penger til likestilling enn det vi gjør i Norge. Lescher-Nuland er ikke enig med Malin Rönnblom i at politikerne overlater til byråkratene å definere likestillingspolitikken.

– Nei, strategien i likestillingspolitikken ligger fast. Likestilling skal integreres i hele samfunnet, på alle fag- og politikkområder, sier Lescher-Nuland til Kilden kjønnsforskning.no.

Han understreker at dette er en ambisiøs politikk, som krever at det arbeides aktivt for å øke bevisstheten og kunnskapen, og at tenkningen må forankres hos ledere og i styringssystemer.

– Skiftende regjeringer og statsråder prioriterer forskjellig. Som fagdirektorat jobber vi systematisk og langsiktig, men hele tiden på oppdrag for regjeringen, i tillegg til at vi hele tiden arbeider med likestillingsintegrering.

– Hva er de største utfordringene for byråkratiet når det gjelder å sette likestillingspolitikken ut i praksis?

– Vi opplever at «alle» er for likestilling, og er ikke klar over at det til tross for gode intensjoner ofte er en praksis som fører til forskjellsbehandling, påpeker Lescher-Nuland.

Les også: Det nordiske samarbeidet - kvar går vi?

Drevet av ildsjeler

Han mener også at mangel på kunnskap om praktisk likestillingsarbeid er et hinder for å implementere den gjeldende likestillingspolitikken.

– Likestillingsarbeidet ute i fylker og kommuner er fortsatt ofte preget av ildsjeler, sier Lescher-Nuland.

Han vil ha mer oppmerksomhet om at likestilling er et fagfelt på linje med sikkerhet og beredskap, og om at det handler om mer enn kjønn og kvinners stilling.

Likestillingsarbeidet ute i fylker og kommuner er fortsatt ofte preget av ildsjeler.

– Området inkluderer både etnisitet og nasjonale minoriteter, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne. 

– Tror du det hadde vært mulig å få til noe tilsvarende det svenske JIM i Norge?

– Bufdirs samfunnsoppdrag likner på mange måter på JiM. Som fagdirektorat skal vi formidle kunnskap fra forskning, og utvikle faglige anbefalinger. Bufdir skal legge til rette for høy kvalitet og inkluderende prosesser i utviklingen av et felles kunnskapsgrunnlag, faglige anbefalinger og tiltak, sier Lescher-Nuland.

– Forskjellen er kanskje først og fremst at man i Sverige mer eksplisitt har gitt oppdrag til andre myndigheter og direktorater om å delta i innsatsen. Jeg håper vi kan lære av erfaringene fra Sverige og bruke noe av det svenskene mener fungerer.