Sexkjøper som overgriper, gjennomsnittsmann eller sårbar

‒ KAST er et barn av sin tid. Bildet av sexkjøperen som en vanlig mann, og ikke en avviker, ligger til grunn for at et slikt tilbud har kunnet oppstå. Tidligere var det for stor motstand mot å tilby bistand til dem man så som overgripere, sier Ingvil Thallaug Øverli.

Øverlis masteroppgave i kriminologi, Endring kommer innenfra. Balansen mellom frihet og styring hos et rådgivningstilbud for kjøpere av seksuelle tjenester, er kåret til beste masteroppgave med kjønnsperspektiv fra 2013 av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Oppgaven hennes er ifølge juryens begrunnelse:

«en presis, nyskapende og kreativ analyse av et bestemt eksempel på offentlig hjelpe- og kontrollinnsats i skjæringspunktet mellom straff og velferdsstat som rettes mot, og dermed også er med på å konstruere, en problematisk mannlig seksualitet».

Basert på ni kvalitative intervjuer med to polititjenestemenn, rådgivere fra KAST og Reform, representanter fra myndigheter og prostitusjonsfagfeltet, samt en sexkjøper, forsøker Øverli å svare på slags funksjon KAST har i forhold til styringsmakten og til brukeren av tilbudet, og hvorfor KAST oppsto i en slik form, akkurat nå.

Studien er ikke en komparativ studie mellom Norge og Sverige, men forskning og praksis fra det to landene sammenlignes og tydeliggjør hvordan forskjellig ideologisk grunnlag fører til ulike behandlingsmetoder.

Populært tilbud

KAST Norge ble igangsatt av Reform – Ressurssenter for menn etter innføringen av sexkjøploven i 2009, med midler fra Justisdepartementet og Helsedirektoratet. Tjenesten tilbød rådgivning og gratis smittesjekk av seksuelt overførbare infeksjoner.

‒ Man trodde det skulle bli vanskelig å få tak i folk. Det var erfaringen fra Sverige der man har lignende prosjekter, forteller Øverli.

Men KAST hadde fulle timelister fra første uke etter at de startet opp i 2011. 186 personer benyttet seg av tilbudet før avslutningen av prosjektet i 2013.

Ulikt ideologisk grunnlag

Øverli tror noe av forklaringen ligger i at KAST Norge hadde en annen ideologisk tilnærming enn svenskene, der forskning basert på psykoanalytiske teorier lå til grunn. 

‒ Sexkjøp forklares i svensk kundeforskning blant annet med at mannlig seksuell utvikling frarøver menn evnen til å kombinere sex med kjærlighet, og at de utvikler en upersonlig seksualitet som går ut på å erobre kvinner, sier Øverli.

I Norge har sosiologiske teorier skjøvet psykoanalysen ut på sidelinjen.

‒ Norske forskere og sosialarbeidere har vært opptatt av å ikke generalisere, og å ta hensyn til kulturelle kontekster og samfunnsmessige endringer. I tråd med en liberal tro på individets frihet og evne til å ta frie valg har man vært opptatt av å ikke dømme noen for deres adferd, sier Øverli.

‒ KAST Norge tar avstand fra gammeldags sosialarbeid der man sitter som bedreviter, og møter klienten med pekefingre. De definerer seg ikke som et terapitiltak, men som et lavterskel skadereduksjonstilbud.

På hjemmesiden deres heter det at skam og stigma undertrykker sexkjøperes evne og mulighet til å reflektere over det at de kjøper sex: «Gjennom å tilrettelegge for samtale om egen praksis på en ikke-moraliserende måte kan vi bidra til økt bevissthet om egne følelser knyttet til sexkjøp».

Sexkjøperens helse

KAST Norge har dessuten en klar helseprofil og tilbyr blant annet gratis smittesjekk, noe som har skapt debatt.

‒ Svenskene mente at et klinisk helsetilbud til sexkjøpere ville legge til rette for sexkjøp. Det norske motargumentet var at tilbudet om smittesjekk gjør at flere oppsøker hjelp. Mange kommer for smittesjekk, men blir sittende igjen og prate, sier Øverli

‒ Det har gjort at det norske tiltaket har en litt annen brukergruppe enn de svenske, som hovedsakelig retter seg mot de som på forhånd har definert at de vil slutte å kjøpe sex.

En annen forskjell er at KAST i Stockholm gjerne er med politiet ut på raid for å finne klienter. KAST Norge vil overhode ikke assosieres med politi eller straffeapparat.  

En vanlig mann

På 1970 og 80-tallet ble prostitusjon problematisert av kvinnebevegelsen. I tråd med teorier om patriarkat og menns makt ble kjøp av sex forstått som seksualisert vold, og prostitusjon som tvang.

‒ Disse teoriene har fått stor betydning for det offentlige synet på mannlig seksualitet, sier Øverli.

‒ Men kvinnebevegelsen tok ikke nødvendigvis noe oppgjør rundt normene for menns seksualitet. Forskere har hevdet at de heller reproduserte forskjellene de forsøkte å bekjempe.

Utover på 1980-tallet ble bildet av den norske sexkjøperen gjennom forskning og politikk i stadig større grad konstruert som en helt vanlig mann.

‒ Man fjernet seg fra tanken om at sexkjøperen er en voldelig mann på siden av samfunnet, og har heller vært opptatt av å gjøre han til en «herr gjennomsnittlig». Han kan være naboen din, faren din, kompisen din, sier Øverli.

‒ Det er denne forståelsen av sexkjøperen som ligger til grunn for tanken om at sexkjøpsloven skal virke holdningsendrende. Når personen som kjøper sex er en av oss, en del av det moralske fellesskapet, står han i fare for å falle ut av samfunnet hvis han ikke slutter å kjøpe sex.

Av egen fri vilje

Forståelsen av prostitusjon som tvang utfordres utover 1980- og 90-tallet av et frivillighetsperspektiv, i takt med et stadig større fokus på individet, både i forskningen og den politiske utviklingen. I dette perspektivet oppfattes både de som selger og de som kjøper seksuelle tjenester som handlende og velgende individer.

‒ Å anerkjenne individers frie valg er et viktig tema for alle jeg har intervjuet. Ikke fordi disse valgene nødvendigvis er gode, men som et grunnleggende humanistisk prinsipp, forteller Øverli.

Hun understreker at det ikke dreier seg om en markedsliberalistisk forståelse av frihet hvor det er snakk om kjøp og salg mellom likeverdige parter.

- Det kan godt hende man velger å selge sex på grunn av få og dårlige valgmuligheter, men det er ikke tvang av den grunn.

Statlig styring

Ifølge Øverli har KAST Norge en grunnleggende tro på at det å åpne seg og prate om det, vil føre til endring. For det er endring som er målet, også for KAST. Overfor brukerne er ikke sexkjøpsloven et tema, men tiltaket er tenkt å bidra til nedgang i sexkjøp.

‒ Her er det interessant å se hvordan man som sosialarbeider i KAST balanserer motstridende mål – samtidig som man har et ideal om å møte brukeren uten å dømme og uten å styre, så er målet å påvirke. Man har tro på at dersom man møter personer «der de er» så kan de hjelpes til å ta gode valg for seg selv.

Før intervjuene med informantene, trodde Øverli at hun ville finne store uenigheter om hva disse mente om KAST. I stedet fant hun stor enighet.

‒ Skadereduksjon for kjøpere av seksuelle tjenester går hånd i hånd med ønsket om å redusere sexkjøpsmarkedet. Det var sterk tiltro til at et slikt gratis, ikke-moralisende lavterskeltilbud var veien å gå.

Dette er likevel ikke statens velvilje overfor sexkjøperen, men statens måte å styre oss på, ifølge Øverli.

‒ Det er styring gjennom selvstyring. Fordi staten har enorm detaljkunnskap om individene i befolkningen kan tiltak være skreddersydde og målrettede. Dette ligger til grunn for mye statlig styring av individer, uavhengig av hvem som styrer landet. 

Samtidig understreker Øverli at rådgiverne på KAST jevnlig reflekterer over maktperspektivet i endringsprosjektet deres. De er klar over det motstridende i at de ønsker at sexkjøperne som kommer til KAST skal være frie individer, samtidig som målet med det hele er å styre dem i ønsket retning.

Mangfoldige sexkjøpere

KAST Norge har gjennom sitt tilbud også utfordret synet på sexkjøperen som «herr gjennomsnittlig». Prosjektet har satt søkelys på personer med sexkjøpserfaring som forteller om avhengighetsproblematikk, som har et ønske om å fortelle det til noen, og som har angst for å ha blitt smittet av seksuelt overførbare infeksjoner.

Kritikere er bekymret for at dette fokuset bidrar til sykeliggjøring av sexkjøp, og dermed bryter med den rådende ideologien som bekjenner seg til individers evne til frie valg.

‒ Fokus på sexavhengighet og psykososiale problemer tilknyttet kjøp av sex påvirker nok bildet av sexkjøperen i befolkningen, mener Øverli.

‒ Om det fører til ansvarsfraskrivelse på vegne av den som kjøper sex eller ikke må noen andre svare på. Men det burde være mulig for debatten om sexkjøp å forholde seg til at det er like mange og ulike livshistorier bak de som kjøper som de som selger seksuelle tjenester.