Makt og menighet

– Menigheter kan være en viktig endringsarena. Det er store potensialer for at maktstrukturer og kjønnsroller forandres over tid, men det er ikke sikkert at det faktisk skjer, sier doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder (UiA), Ottar M. Michaelsen.

For tiden forsker han på ti sørlandske menigheter, både innen statskirken, frikirken og pinsebevegelsen. Gjennom intervjuer, observasjon og analyse fordyper Michaelsen seg i hva slags endringer som foregår i menighetene når det gjelder likestilling, hvordan endringene skjer, og hva slags ulike kjønnsroller ansatte og frivillige har. Stipendiaten skal ikke disputere før i 2009, men på Likestillingskonferansen ved UiA i november holdt han et foredrag der han fortalte om sitt arbeid og serverte smakebiter fra intervjuene og analysen han holder på med.

Hvem gjør hva?

– Jeg har en religionssosiologisk tilnærming til temaet. Hvilke endringer har skjedd i forhold til makt og muligheter? Hvem innehar hvilke posisjoner, og hvem gjør hva? Informantene mine er hentet både fra grasrota og ledelsen – jeg intervjuer både prester og pastorer, medlemmer i menighetsråd og eldsteråd, diakoner, barne- og ungdomsarbeidere og frivillige som lager mat og vasker, forteller Michaelsen. Ved å snakke med mennesker av begge kjønn i svært ulike roller, ønsker han fortolke maktstrukturene og hvordan endringer skjer i lys av teorier av blant andre Pierre Bourdieu, Anthony Giddens og Judith Butler.

– For å studere makt og endring tar jeg utgangspunkt i hvem som gjør hva, og hvordan folk i ulike posisjoner og funksjoner i menighetene reflekterer rundt likestilling og kjønnsroller. Jeg er også opptatt av hvordan folk kan «gjøre kjønn» ut fra sosiale normer og forventninger i menighetene. Dermed blir spørsmålet «hvem koker kaffen og hvem forkynner ordet?» både et spørsmål om faktiske endringer med tanke på kjønnsmessig arbeidsfordeling – men også hvordan makt kan fortolkes ut fra posisjon, refleksjon og sosiale normer og forventninger i menighetene.

Forskjeller mellom menigheter

– Bestemmelsen om at indre forhold i trossamfunn er unntatt fra likestillingsloven gjør det spennende å se på sammenhengen mellom religiøsitet og likestilling. Er det for eksempel noen sammenheng mellom hvor forpliktet menighetene er på målsettingen om likestilling, og hvordan menighetene tenker om temaene, sier Michaelsen. Han ser foreløpig en forskjell mellom de menighetene som har gjort et strategiarbeid med likestilling, og de som ikke har satt det på agendaen.

– Den norske kirke har en uttalt strategi om økt likestilling, og jeg ser at det har gjort en forskjell når det gjelder refleksjon omkring dette temaet – selv om dette ikke er en entydig trend. Det interessante blir hvordan dette gjenspeiles i praksis. Jeg vil for eksempel undersøke sammenhengen mellom synet på kvinnelige prester og hvor mange som faktisk finnes i de aktuelle stillingene. Når det gjelder både pinsemenigheter og frikirkemenigheter, har ikke de en overordnet strategiplan om likestilling. Jeg er nysgjerrig på hvordan dette gjenspeiles i synet på kvinnelige pastorer i disse menighetene, og hvordan sammenhengen mellom tenkning og praksis vil være her, sier han.

– Forventer du å finne stor grad av refleksjon rundt likestilling i menighetene?

– Fordi trossamfunnene er unntatt fra likestillingsloven, så kan det tenkes at likestilling ikke er et spesielt viktig tema for dem. Også her vil det kunne ventes å være en forskjell mellom de kirkesamfunnene som har offisielle strategier for likestilling og de som ikke har det. Når det gjelder refleksjon rundt likestilling, kan det samtidig tenkes at mange har et engasjement for likestilling gjennom arbeidsplassen sin utenfor menigheten eller fra andre områder i samfunnslivet. Men hvordan dette forholder seg, vil jeg ikke konkludere med i dag. Jeg er opptatt av å ikke tre en agenda ned over hodet på noen. Som forsker er det viktig å innrette seg slik at man kan bli overrasket av det en finner, sier Michaelsen.

Både forandring og motstand

– Jeg skal være svært forsiktig med å trekke konklusjoner nå, særlig fordi jeg ikke har gjort ferdig den endelige analysen av materialet. Men jeg ser noen tendenser allerede, for eksempel når det gjelder ulike forståelser av likestilling. Èn av dem er at respondentene som er aktive i menighetsarbeid, mener at likeverd og likestilling er to forskjellige ting. En type forståelse kan være at likestilling er noe veldig rigid der begge kjønn skal gjøre akkurat det samme. Det oppfattes av noen som en motsetning til likeverd, og dette kan være en forklaring på at jeg finner tendenser til motstand mot likestilling i menighetene, sier Michaelsen. Da han la fram utdrag fra det foreløpige kildegrunnlaget sitt under Likestillingskonferansen ved UiA, var det likevel tegn til endringer i synet på likestilling.

– Noen svarer at de synes det er helt greit hvis det blir en kvinne som ansettes i den neste lederstillingen i menigheten, for eksempel. Noen viser ambivalens, men det er helt klart tanker preget av forandring. På bakgrunn av den debatten som foregår i det offentlige rom, og de endringene en ser ellers i samfunnet, så antar jeg at kvinner har fått mer makt og innflytelse i menighetene. Men det gjenstår jo å se om den antakelsen blir styrket eller svekket, sier Michaelsen. Det som i mitt forskningsarbeid kanskje er minst like spennende, er på hvilken måte en eventuelt økt makt kommer til uttrykk, og hvordan den kan analyseres og fortolkes ut fra de aktuelle teoriperspektivene jeg anvender i undersøkelsen.

Gud på Sørlandet

Michaelsens stipendiatstilling er en del av det store forskningsprosjektet «Gud på Sørlandet – mer venn og mindre allmektig?», som tar for seg endringer i Sørlandets religiøse liv de siste 30 år. Prosjektet har pågått i fire år, det omfatter tre stipendiater, og rundt 20 forskere har vært involvert. Prosjektet omfatter temaer som kristne sommerstevner, lovsang og idrettsdiskursen i sørlandsk kristenliv.

– Hele prosjektet «Gud på Sørlandet» tar for seg endringer i det religiøse liv, og brytninger mellom det tradisjonelle og det moderne. Her er temaet likestilling relevant når det gjelder å forstå de endringer som skjer, og ikke minst hvilke endringsbetingelser som finnes i menighetene med tanke på makt og kjønn. Flere av de konkrete delprosjektene er empirinære, som innebærer at forskeren drar ut i felten og undersøker handlinger og refleksjoner hos de menneskene dette handler mest om. Mitt prosjekt er et eksempel på det, sier Michaelsen.

– Hva er spesielt med å forske på sørlandske menigheter i forhold til menigheter andre steder i landet?

– Det ville være spennende å forske på menigheter alle steder i landet! Det som imidlertid gjør det særlig spennende med menigheter på Sørlandet, er den relativt sett høye graden av organisert religiøst liv vi kan finne her. Det er mange og store menigheter som har ulike tradisjoner i forhold til hvem som gjør hva – sett ut i fra kjønn. Samtidig kan kjønnsrollemønsteret i samfunnslivet generelt i Agder-regionen sies å være blant de mer «tradisjonelle» i landet. Blant annet har Agder flere ganger fått en lav score i det såkalte Likestillingsbarometeret. Det er dermed interessant å se hvorvidt det kan være noen sammenhenger her, eller om disse tendensene må forstås uavhengig av hverandre og ut fra andre forhold.