Fremskrittspartiet (Frp) har tradisjonelt hatt langt større oppslutning blant menn enn blant kvinner. Men mens menn fremdeles var i overvekt i de eldre aldersgruppene, stemte like mange kvinner som menn under 30 år på høyrepartiet i 2005. Utviklingen er oppsiktsvekkende, ifølge valgforsker Hanne Marthe Narud.
– Frp gjorde jo generelt et brakvalg i 2005. Men blant unge kvinner ble oppslutningen mangedoblet sammenlignet med 2001: fra 6,2 prosent til 24,4 prosent, sier Narud, som understreker at hun ikke er spesielt overrasket over funnet.
– Avisene spådde jo allerede før valget i 2005 at Frp ville vinne mange nye velgere blant unge kvinner. Meningsmålingene tydet på det. Vår analyse bekrefter disse målingene.
Kompleks forklaring
Narud står sammen med blant andre Bernt Aardal bak den ferske boka «Norske velgere» som analyserer velgernes bevegelser, atferd og holdninger ved siste stortingsvalg. I artikkelen «Er kvinner ’naturlig’ venstrevridde?» tar Narud og Aardal for seg kvinnenes stemmegivning, og ikke minst de yngste aldersgruppenes vandring mot høyre.
– Hvordan kan denne formidable økningen forklares?
–Det finnes ikke en enkeltsak som alene kan gi en forklaring. Men vi vet at unge kvinner er opptatt av eldreomsorg, og i dette spørsmålet har Frp høy tillit i store deler av befolkningen, sier Narud.
– Innvandringsspørsmålet er en annen sak som trolig har hatt betydning. Innvandrerskeptiske unge kvinner stemmer i større grad på Frp enn før, sier Narud.
– Frp har jo ikke markert seg som et spesielt likestillingsvennlig parti? Hvorfor velger kvinner likevel å stemme på partiet?
– Mange stemmer nok Frp mer på tross av enn på grunn av likestillingspolitikken. Samtidig må man huske på at det ikke er alle kvinner som er like opptatt av likestilling. Flere er også skeptiske til kvotering, noe Frp har markert seg sterkt imot, sier Narud.
Uvanlig bred appell
Narud mener den nye oppslutningen blant kvinner viser at Frp generelt har fått en mye bredere rekrutteringsgrunnlag.
– Fra å være et parti som først og fremst vant stemmer blant menn som var opptatt av skatt og offentlige inngrep, har Frp nå det vi kaller sakseierskap både på velferd, skatt og innvandringsspørsmål. I tillegg appellerer partiet til organiserte kristne. Dette gir partiet appell innen mange grupper, ikke minst blant de som er misfornøyde med de andre partiene, sier Narud, og opplyser at Frp først og fremst stjeler stemmer fra Høyre, KrF og hjemmesitterne, ikke Ap som mange har trodd.
Høyrevridning blant kvinner
De unge kvinnenes strøm til Frp kan sees som del av en større tendens: At norske kvinner er mindre venstrevridde enn før. Innen valgforskningen antas det at den nordiske velferdsmodellen har hatt betydning for at kvinner i Norden er langt mer politisk radikale enn kvinner andre steder.
– Kvinner har i stor grad sluttet opp om partier som hegner om offentlig sektor, ikke minst fordi mange av dem har hatt det offentlige som arbeidsplass. På et ideologisk plan kan man si at kvinner har prioritert det kollektive, mens menn har vært mer tiltrukket av høyresidas individualisme. Men i 2005 oppførte ikke kvinnene seg som de har pleid å gjøre. Det blir spennende å se om høyrevridningen blant de unge kvinnene vedvarer, sier Narud.
– Hva tror du om årets valg i så henseende?
– Det blir veldig spennende å se. Foreløpig ligger jo Frp an til å gjøre nok et rekordvalg. Det er god grunn til å tro at det blant de nye velgerne er flere kvinner. Men dette får vi jo ikke noe sikkert svar på før dataene fra det forestående valget er analysert, sier Narud.
Ingen Siv-effekt
– Hvor stor betydning har det hatt for kvinnenes oppslutning om Frp at Siv Jensen de siste årene har hatt en stadig mer sentral rolle i partiet?
– Jeg tror ikke på noen Siv-effekt, eller noen annen leder-effekt for den del. Alle undersøkelser tyder på at det er de politiske sakene som avgjør velgernes stemmegivning. Partilederens evne til å profilere og kommunisere partiets politikk har selvfølgelig stor betydning, ikke minst fordi tv er det ubestridt viktigste mediet når velgerne skal orientere seg politisk. Men at unge kvinner skulle velge Frp ene og alene fordi de identifiserer seg med partilederen, stiller jeg meg skeptisk til, erklærer Narud.
- Det norske valgforsknings-
programmet startet for 50 år siden i regi av Henry Valen og Stein Rokkan ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. - Programmet har fra 1977 samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om å gjennomføre valgundersøkelsene i forbindelse med Stortingsvalgene.
- Undersøkelsene skal gi statistisk grunnlagsmateriale for forskning om valg og politiske prosesser i Norge.
- Fra 1985 overtok Bernt Aardal som daglig leder av valgforsknings-
prosjektet.
Hanne Marthe Narud er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Har skrevet og redigert en rekke bøker og artikler om valg, representasjon og politisk lederskap. Aktuell med flere kapitler i Bernt Aardal (red.) «Norske velgere. En studie av stortingsvalget 2005». Damm, 2007.
