Mer kunnskap om menns helse

Lilleaas er forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og nytilsatt førsteamanuensis i helse og idrettsfag ved Høgskolen i Agder. Kvinner og helse har vært tema for hennes forskning i mange år, blant annet gjennom en studie av kvinner med diffuse lidelser. Men de siste årene har hun forsket på menns forhold til kropp og helse. Hun har intervjuet en gruppe hjertesyke menn og en gruppe toppidrettsmenn. Neste år kommer boka om dette prosjektet. Lilleaas er opptatt av at en samfunnsfaglig tilnærming til menns helse føres videre gjennom nye forskningsprosjekter. Og da gjerne som del av et nasjonalt forskningsprogram.

– Det er betydelige forskjeller på kvinner og menns helse; menn lever kortere mens kvinner er oftere syke, påpeker Lilleaas.

– I likhet med kvinner har moderne menn både en omsorgs- og arbeidsrolle. Dette påvirker deres kroppserfaringer. Og selv om mannsrollen er i endring, er det fremdeles forventinger til at mannen skal være familiens hovedforsørger, at de skal være sterke og ikke vise svakhet. Jeg mener det er viktig å undersøke hvordan disse sidene av mannsrollen har betydning for hvordan menn håndterer og framstiller sine helseproblemer, påpeker Lilleaas.

Forsørgerrolle, kommunikasjon og minoritetsmenn

Hun ønsker seg et forskningsprosjekt om kjønn og helse der man blant annet undersøker hvordan menn opplever forsørgeransvaret, og i hvilken grad dette påvirker pliktfølelsen i forholdt til jobben. Hva innebærer det for menn å bli alvorlig syke, og gå fra å være en aktiv, produktiv mann til pleietrengende pasient? Og hva skjer med samhandlingen i familien når hovedforsørgeren bli alvorlig syk?

– Flere av mennene med hjerteinfarkt som jeg har intervjuet, fortalte at kona var blitt alvorlig syk på grunn av deres sykdom. Jeg synes det er viktig å finne ut hvordan ektefeller og samboere opplever mannens jobbtap og helseproblemer, sier Lilleaas.

Et annet område hun framhever som viktig å utforske, er kommunikasjonen mellom behandlingsapparatet og menn:

– Både skandinaviske og internasjonale undersøkelser viser at menn ofte ikke forteller så mye når de er på legebesøk eller sykehus. Når de blir alvorlig syke, holder de ofte angsten for seg selv. Mange kvier seg for å be om hjelp, og lider heller i stillhet. Ofte venter de for lenge med å ta kontakt med lege. Vi bør vite mer om kommunikasjon mellom helsepersonell og mannlige pasienter. Dette er noe helsepersonell trenger kunnskap om, mener Lilleaas.

Et tredje tema i et forskningsprogram om kjønn og helse bør være menn med minoritetsbakgrunn, synes Lilleaas. Hun viser til SSBs undersøkelser av levekår blant innvandrere.

– Innvandrerbefolkningen i alderen 40-50 år er på vei inn i den mest helseutsatte livsfasen. Kunnskap om hvordan menn med minoritetsbakgrunn forstår kropp, helse og sykdom burde ha betydning for den framtidige helsepolitikkens utforming. Hvis man ønsker å nå disse mennene med norsk helseinformasjon, må deres erfaringer fram i lyset, sier hun.

Norge bør delta mer internasjonalt

– Internasjonal forskning har i flere år koblet menns helse til mannsrollen, påpeker Lilleaas, og viser til at forskning på dette området får mye oppmerksomhet i land som Danmark og England.

– Men det er få norske studier som har fokusert på hva arbeidsvaner og kroppsforståelse betyr, understreker Ulla-Britt Lilleaas.

Hun har selv vært med å etablere Nordisk nettverk for menns sundhed og helse, og er medlem av styringsgruppen i «European Men's Health Forum». I høst deltok hun på en konferanse i regi av det europeiske nettverket. Konferansen munnet ut i «The Vienna Declaration on the health of men and boys in Europe». Her tas det blant annet til orde for mer forskning på menns holdninger til helse, og for utvikling av en koordinert helse- og sosialpolitikk på dette området.

– Det er viktig at Norge kommer på banen i disse spørsmålene, med forskningsprosjekter som kan gi oss kunnskap om norske forhold og dermed mer å bidra med i det internasjonale forskersamarbeidet, sier Lilleaas.

Konferanse i Oslo i mars

I mars avholder det nordiske nettverket konferanse i Oslo. Her skal det være innledninger og diskusjoner om alt fra kommunikasjon i helsevesenet, til fødselsdepresjoner, unge gutters bruk av seksualopplysninger, menns overvekt og selvmord. Blant innlederne er Allan White, som er professor i menns helse ved universitetet i Leeds, Mark Ward fra Men`s Health Forum Scotland og Svend Aage Madsen som er sjefspsykolog ved Rikshospitalet i København.

Konferansen byr også på førpremiere av kortfilmen «Trætte mænd». Ulla-Britt Lilleaas har tidligere samarbeidet med filmregissør Eva Dahr om kortfilmen «Tempo», som er en dramatisering og filmatisering av Lilleaas sin doktoravhandling om arbeids- og hvilevaner hos menn og kvinner, og hvordan dette påvirker deres helse. Filmen tar for seg en dag i livet til Line og Geir, og skildrer både tidsklemme, jobbkrav, foreldrerollen - og mestringsstrategier.

Nå er Dahr og Lilleaas i gang med et nytt samarbeidsprosjekt.

– Trætte mænd er en novellefilm basert på forskningsprosjektet om menn og helse.

– Filmen handler om en ung far som får hjerteinfarkt, og hvordan han strever med sin identitet og rolle i tiden etterpå, forteller Lilleaas. Innspillingen foregår i disse dager, og i mars er det altså klart for førpremiere.