Hva er best for kvinnelige pensjonister?

 Nylig møttes de til lunsjmøte på Likestillingssenteret.

Pensjonskommisjonens innstilling vil bli en viktig sak i den politiske debatten framover. En av tingene som diskuteres er den såkalte ’besteårsregelen’. Den har eksistert siden folketrygden ble vedtatt i 1967, og innebærer at inntektsnivået de 20 beste yrkesårene danner grunnlaget for den enkeltes pensjon.

Kvinner tjener

Resultatet av pensjonsreformen kan bli at ’besteårsregelen’ faller, til fordel for pensjonsberegning basert på all arbeidsinntekt gjennom livet. Tove Stangnes mener dette vil ramme mange lavtlønnte og deltidsarbeidende kvinner i Fagforbundet.

– Å fjerne ’besteårsregelen’ er å straffe de som

ikke kan eller ikke klarer å jobbe full tid hele livet, og de som går av tidlig med pensjon, framholdt hun.

– Og deltid er for mange kvinner en mestringsstrategi. De tar deltidsstillinger fordi dette er eneste mulighet i kombinasjon med omsorgsarbeid, eller fordi deltidsstilling er det eneste de blir tilbudt. Vi har dokumentasjon på at mange kvinner ønsker å jobbe heltid, men blir tilbudt deltid på grunn av måten helse- og sosialsektoren er organisert, sa Stangnes.

Menn tjener mer

Charlotte Koren, på sin side, mener at menn både i dag og i de nærmeste tiårene vil tjene mer på ’besteårsregelen’ enn det kvinner vil. Og at den gir svært vilkårlige utslag, også kvinner imellom.

Koren, som i dag er forsker ved NOVA, viste blant annet til en modell som er utarbeidet i Statistisk Sentralbyrå (SSB). Den viser hva som er forskjellen på kvinner og menns gjennomsnittspensjon med en ’besteårsregel’ på 20 år, kontra 40 års opptjening – det vil si omtrent det samme som livslang opptjening.

Modellen viser at ’besteårsregelen’ fram til nå har hatt liten betydning for kvinner fordi de totalt har hatt få år i yrkeslivet, mens menn har tjent noe på den Etter hvert som flere får lang opptjeningstid, vil nytten av ’besteårsregelen’ øke for både menn og kvinner. Det er imidlertid mennene, ikke kvinnene, som i de nærmeste tiårene vil ha størst fordel av at ’besteårsregelen’ består. Rundt år 2020 vil menns gjennomsnittspensjoner med ’besteårsregel’ være ca.10.000 kroner høyere enn de ville vært med pensjonsberegning ut fra de 40 beste årene. Kvinners fordel vil være omtrent 5000 kroner. Det vil si halvparten av mennenes fordel. Først i 2040 vil menn og kvinner kunne ha omtrent lik fordel av ’besteårsregelen’, og enda noen år seinere vil kvinners fordel kunne være større. Men dette forutsetter at kvinner også i de kommende tiårene veksler mellom heltid og deltid, og at menn jobber heltid uten vesentlig karriereutvikling som gir sterkt stigende lønn gjennom yrkesløpet.

Minstepensjonistene

– Dessuten blir nesten halvparten av kvinnene som i dag går av med pensjon, minstepensjonister, påpekte Koren.

– For dem betyr uansett ikke ’besteårsregelen’ noen ting. Mange av disse har vært yrkesaktive i deler av livet, men har hatt lavere inntekt enn 1G (i 2004 vil dette utgjøre ca.60.000 kroner) eller de opplever at særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen, fordi de har hatt liten eller ingen pensjonsopptjening. Avkorting krone mot krone gjør at tilleggspensjonen i praksis mister sin betydning.

Vilkårlig

Koren understreket at folketrygden skal virke omfordelende, fra de som betaler inn mye i trygdeavgift til de som betaler inn lite. Grunnpensjon og særtillegg i kombinasjon med begrensninger i hvor mye den enkelte kan få utbetalt i pensjon, bidrar til dette. Samtidig er det viktig for oppslutningen om folketrygden, at det er en viss sammenheng mellom innbetalinger av trygdeavgift og utbetalinger av pensjon. Koren mener at ’besteårsregelen’ bidrar til å undergrave dette.

– Den bidrar til at pensjonssystemet virker svært vilkårlig, sa hun.

Hun underbygget dette gjennom eksempler, blant annet ved å sammenligne to kvinner som begge har hatt 400.000 kroner som sitt ’normale’ lønnsnivå. Begge har tatt ut like stort fravær fra yrkeslivet, men på ulikt vis. Mens den ene var hjemme med småbarn i ti år og deretter jobbet heltid i 30 år fram mot pensjonsalder, jobbet den andre deltid i ti år mens barna var små – deretter jobbet hun heltid i 20 år, før hun gikk tilbake til deltid de ti siste årene av yrkeskarrieren. De to har arbeidet like mye, tjent like mye og dermed betalt like mye i pensjonsavgift. Men det er likevel en forskjell på de to: de har ulikt antall poengår, det vil si ulikt antall år med lønnsinntekt over 1G. Dette har også betydning for pensjonen. Det kreves nemlig 40 år med inntekt over 1G for å få full tilleggspensjon. Det er mange kvinner som ikke har så mange år i yrkeslivet. I dette eksempelet har den første kvinnen 30 poengår, den siste har 40. Resultatet av kombinasjonen ’besteårsregel’ og krav om 40 års opptjening, er at den siste kvinnen får 33 prosent høyere tilleggspensjon enn den første.

Omsorgspoeng på etterskudd

Charlotte Koren framholdt at omsorgspoeng med tilbakevirkende kraft er mye viktigere for mange kvinner, enn det er å beholde ’besteårsregelen’. Omsorgspoeng ble innført i 1992, og gis hvis man har omsorgsarbeid for pleietrengende, syke, eldre eller for barn under 7 år. Omsorgspoengene er ikke gitt tilbakevirkende kraft.

– Det innebærer at reformen ikke vil få betydning før i 2020, og at den generasjonen kvinner som kom i klemme mellom et tradisjonelt og et moderne arbeidsliv, de som virkelig kunne trengt omsorgspoeng, likevel ikke får glede av ordningen, understreket Koren.

Hun mener at hvis omsorgsarbeid skal premieres – bør det gjøres direkte i form av omsorgspoeng, ikke indirekte gjennom en ’besteårsregel’.

Komplisert

– Målet må være et pensjonssystem som det går an å planlegge med utgangspunkt i, som er forståelig og greit, heller ikke her bidrar ’besteårsregelen’ positivt, sa Charlotte Koren.

Hun mener regelen tvert imot bidrar til å komplisere og gjøre det vanskelig å planlegge. Den fører blant annet til at ’verdien’ av omsorgspoeng varierer med den enkeltes inntekstnivå og inntektsprofil over livet. Uten denne regelen ville omsorgspoengene gi alle en uttelling som sto i forhold til omfanget av omsorgsarbeidet deres.

Mot endring

– Jeg ser at Koren har mange gode poeng, repliserte Stangnes.

– Men vi i Fagforbundet har dokumentasjon på at ’besteårsregelen’ kommer kvinner til gode, og at dette gjelder mange kvinner som er medlemmer hos oss. Så lenge det er slik, og så lenge ingen kommer opp med et godt alternativ til ’besteårsregelen’, vil vi fortsette å være mot endringer, understreket hun.