Selma Therese Lyng ville, i sin hovedfagsoppgave i sosiologi, utforske hvordan elevrollen endres når ungdomsskolen nå skal jobbe mer med prosjekter og mindre med tradisjonell kateterundervisning. Derfor oppsøkte hun to ungdomsskoler i Norge, en i byen og en på landet, en i vest og en i øst. Hun observerte og intervjuet, både lærere og elever. Og hun fant fort ut at det ikke er snakk om en elevrolle, men om et sett av elevroller. Noen dukker opp i klasserommet, andre i prosjektarbeidet.
Etter hvert kjente hun også igjen noen typer som går igjen på tvers av arbeidssituasjoner. Ved blant annet å bruke disse typene i sin analyse kunne hun se allmenne, kulturelle og sosiale fenomener i læringssituasjoner, ikke bare enkeltelever som fikset eller ikke fikset, skolens forventninger til hvordan elever skal opptre.
– Du ser ikke dette så lett hvis du kun studerer en klasse. Da ser du bare Per som bråker, for eksempel. Men når du har mulighet til å studere de samme situasjonene i mange ulike klasser, så ser du at det er sabotøren som opptrer. Du ser du et mønster av elever som spesialiserer seg på bestemte roller i ulike situasjoner, sier Selma.
Typene
Elevtypene som går igjen er: Gulljenta, hun de andre omtaler som ’engleunge’, og som selv mener hun er ’ganske pliktoppfyllende’. For gulljenta er det viktig med gode karakterer, noe hun får. Samtidig har hun mye fore på fritida – og kan bli stressa av alt som skal rekkes. Likevel er hun ikke til de grader ’skolelys’ og ’opphengt i skolen’ som Nerden. Den som alltid kan svaret, og er god i alt unntatt gym.
Skole-nerden kan både være gutt og jente. Hun eller han oppfattes av de andre som en fagperson og er mindre kjønnet enn de andre typene.
Så er det Gutteromsgutten, som gjør svært lite av seg på skolen. ’Han bare er der’, men han har gjerne en altoppslukende interesse på fritida, som data eller å spille et instrument.
Spurvejenta gjør enda mindre av seg i klassen. Sammen med sine likesinnede omtales hun av lærere og medelever som ’stillejente’. Spurvejenta er ’grei’, bryr seg lite om festing, gutter og klær – og regnes derfor som ’barnslig’ av en del medelever.
En slik karakteristikk bruker ingen om Gromguttene som lærerne mener er ’ryggraden i klassen’, og som selv mener de stiller opp både sosialt og faglig. De har høy status, er gode i fag og idrett.
Machogutta er imidlertid de som ’ruler’. Machogutten ser seg selv som kul, ’provoserende’ og ’tøff i kjeften’. Han setter betydningen av ’sosial intelligens’ og ’livserfaring’ opp mot skolefag og pensum. På fritida eksperimenterer han med slikt som voksne gjerne syns han er for ung til. For jenter er det uhyre stigmatiserende å gjøre det samme.
Jenter som opptrer så ’utagerende’, regnes som Villkatter. Det er blant dem en finner jenter som 'skeier ut'. Villkattene gjennomfører i praksis det voksne opplever som et lite konstruktivt ungdomsopprør. Mens andre elevtyper er opptatte av å vise fram hva de er interessert i, er det viktig for villkattene å vise at de ikke er interessert i noen ting. Alt er kjedelig. Å ’rægge’ rundt med gutter på 20 år i bilene deres, slik noen av dem gjør, er ikke topp det heller - men det er i det minste bedre enn å være på skolen.
– Jålejentene kalles ’fnisejenter’, ’beibs’ og ’berter’. De er ’opphengt’ i gutter, klær og sminke. Jålejentene regnes som ’kule’, de diller og daller og mener det er viktig å ikke ta alt så seriøst. Men de ”skeier” ikke ut som Villkattene, som Jålejentene sier selv: ’Vi er litt gærne, men på en fin måte’, forteller Selma.
Ikke plass til guttejenta?
– Når jeg satt der bak i klasserommet tenkte jeg: Hvor er Guttejenta? Jeg husket henne fra min egen barneskoletid. Hun som lager vei i vellinga, hun som tar plass, er røff og tøff i tone og kroppsspråk - men likevel ikke oppfattes som å ’skeie ut’. Jeg fant henne ikke i de offisielle rommene på ungdomsskolen, verken i timene eller i friminuttene. Men når jeg var alene med en del av spurvejentene, da var hun der. Da kom fotball og håndball-jenter fram, med beina på bordet og rå latter. Da tok de plass og tok ordet. Men altså ikke i de offisielle rommene. Det virker som det ikke er plass for guttejenta i ungdomsskolen. Så jenter som vil ta plass må kanskje finne på noe annet, undrer Selma.
Hun hørte flere fortellinger om jenter som hadde gått fra å være spurvejenter til villkatter – sånn rundt jul i 9.klasse.
– De andre elevenes historier om jenter som blir villkatter er ofte ganske dramatiske. Akkurat disse prosessene i ungdomsskolens ’elevkarrierer’hadde det vært spennende å finne ut mer om, understreker hun.
Orden i kaos
Typene Selma Therese Lyng har ’laget’ er basert på hennes observasjoner, men også på måter elevene snakket om seg selv, og om andre. De hadde selv mange måter å kategoriesere hverandre på. Hvorfor er det slik?
– Vi trenger å kategorisere hverandre for å kunne samhandle. Jo mer komplekst et samfunn er, jo mer trenger man forventninger og kategorier som gjør det mulig å sortere, tolke og skape mening i egen og andres atferd, mener Selma.
– Vi trenger å finne ut av hvem vi har å gjøre med. Og det skal ikke ’jukses’.
– Elevene var opptatt av at du skulle være gjennomført. Du skulle være konsistent fra en situasjon til en annen. Dermed får hva slags elevtype du regnes som betydning for opptreden på skolen. For Gulljenta er det for eksempel uaktuelt å opptre som sabotører av undervisningen i klasserommet. Like dårlig passer det for Machogutten å sitte på pulten nærmest kateteret og vifte ivrig med hånda i været. Om han gjør det, vil medelevene tenke at han parodierer. Og tilsvarende er det når de gjør prosjektarbeid. I et prosjekt om ’Ungdom, sex og samliv’ skriver Gulljenta foredrag om kvinners historiske kamp for selvbestemt abort, mens Machogutten tar på seg rollen som ’skandalemaker’ ved å leke med pornofilmsjangeren, forteller Selma.
Likevel er ikke typene statiske, det skjer overganger – gjerne foranlediget av klasseturer eller annet der forventningene er at man skal være sammen med flere. I slike situasjoner kan for eksempel selv Nerden bli til Machogutt.
– Men inntil en slik endring eventuelt er befestet, er ofte de andre litt forvirra. De vet ikke lenger hvem de har å gjøre med, understreker Selma.
– Dette virker jo ganske styrt av forventninger. Hva med vår tids individualisme?
– Typologier lik den jeg har laget gjør at du mister noen individuelle forskjeller. Fordelen er at noen mønstre trer tydeligere fram, understreker hun. Men når elevene opptrer i tråd med den elevtypen de regnes som, oppleves det som de markerer sin individualitet. Mitt poeng er at når noe er individuelt, benytter vi oss egentlig av noe som er felles. For at elevene skal kunne tolke hverandre som individer, må de uansett ha en minste felles forståelse om hvilke selvpresentasjoner som melder hva, sier Selma Therese Lyng.
Å lage god undervisning handler med andre ord ikke kun om fag, psykologi og pedagogikk. Det handler også om kulturell kompetanse, og om å skape læringssituasjoner som for eksempel gir elevtyper som Machogutten og Villkatten mulighet til å involvere seg som annet enn sabotører og sosere. Det vil si: Få dem til å bryte med hva som forventes av deres type, eller oppheve betydningen av typer.
Les også: Alle gutter er ikke dårlige på skolen, og alle jenter er ikke skolelys
