Mer vekt på personstemmer ved valg vil føre til økt personfokus i politikken. Så sant kvinner klarer å være like synlige som menn, vil ikke personfokuset føre til kjønnsforskjeller, mener forskere. Men klarer de det?
Den økte valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere fra 2009 til 2013 skyldes at flere unge kvinner stemte ved valget. Unge menn med lav utdanning peker seg ut som en gruppe som deltar i liten grad.
Både velgerne og de politiske partiene bruker de mulighetene de har til å gi ekstra stemmer til kvinnelige politikere med etnisk minoritetsbakgrunn.
Under nominasjonskampen mellom Hillary Clinton og Barack Obama ble USA vitne til en rasistisk feminisme med røtter i den første kvinnebevegelsen i USA, en kvinnebevegelse som gikk imot svarte menn da de i 1868 fikk stemmerett. Det mener den amerikanske jusprofessoren Kimberlé Crenshaw.
Kvinneandelen i politikken påvirker våre holdninger til kvinnelige politikere mer enn motsatt. Det hevder statsviter Johannes Bergh i en fersk doktoravhandling.
Kommunestyrer, fylkesting og Stortinget har langt fra kjønnsbalanse blant de innvalgte representantene. Men nå har Sametinget fått det. Ved høstens valg økte kvinneandelen i Sametinget fra 18 til 51 prosent. Og for første gang er det valgt en kvinnelig sametingspresident: Aili Keskitalo. Hva skjedde?
