Mange kvinner i kommunestyret gjør at mennene ikke vil jobbe for likestilling

Mange kvinner i kommunestyret gjør at mennene ikke vil jobbe for likestilling

Mannlige politikere blir mindre feministiske, når antallet kvinnelige politikere er høyt, ifølge svensk forskning.
Mer om Valg
Mer om Politikk
Kvinnelige politikere utgjør rundt 38 prosent av Norges kommunestyrerepresentanter.

‒ Vi trenger ikke å slå alarm av dette funnet, forsikrer statsviter Andrej Kokkonen.

Det statistiske funnet er såkalt signifikant. Men det er ikke kjempesterkt.

Samtidig er det en tydelig effekt:

Menn i kommunestyrer der det er mange kvinnelige politikere, er mindre opptatt av å jobbe aktivt for likestilling enn mannlige politikere som jobber i kommunestyrer der det er få kvinner.

‒ Kanskje det handler om konkurranse, at når det blir mange kvinner så blir mennene mer opptatt av å verne om sitt, spekulerer Kokkonen.

‒ Eller kanskje det er et uttrykk for arbeidsfordeling – at nå er det så mange kvinner her, så nå tar de seg av den biten.

Mange er for likestilling

Kokkonen og kollegaen Lena Wängnerud ved Göteborgs universitet bruker data fra en spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle valgte lokalpolitikere fra 2006-valget; 13 000 lokalpolitikere fordelt på 290 svenske kommuner.

Undersøkelsen er fra 2008, og den kvinnelige andelen i kommunestyrene varierte mellom 23-55 prosent.

I studien blir politikerne spurt om hvor viktig de syns det er å jobbe for mer likestilling mellom menn og kvinner generelt. Variasjonen mellom mennene her er stor, og de kvinnelige politikerne syns det er viktigere enn de mannlige. Venstresidepolitikere syns det er viktigere enn de på høyresida.

Hvor mange kvinner som sitter i kommunestyret har imidlertid ikke noe å si for hva mennene svarer på dette spørsmålet.


Andrej Kokkonens forskning viser at mannlige politikeres vilje til å kjempe for kvinners interesser synker i takt med at det kommer flere kvinner inn i politikken. (Foto: Göteborgs Universitet)

Vil ikke jobbe for kvinners interesser

Men så blir de også spurt om hvor viktig det er for dem personlig å representere kvinners interesser i kommunestyret.

Her spiller det plutselig en rolle hvor mange kvinnelige kollegaer de har i lokalpolitikken.

‒ Mange av mennene støtter kampen for likestilling som abstrakt idé. Men når det er mange kvinner i kommunestyret, så blir det mindre viktig for dem personlig å kjempe for kvinners interesser, sier Kokkonen.

‒ Hvordan definerer dere «kvinners interesser»?

‒ Der kan man lese inn hva man vil. Det er mulig at folk tenker på ulike ting når de svarer på det spørsmålet, men det varierer nok ikke så veldig mye.

Tradisjonelt i politikken handler kvinners interesser om likelønn, vold mot kvinner, og familiepolitikk; permisjonsordninger, barnehager og hvordan kombinere jobb og hjem.

Les også:
Høy andel kvinnelige politikere gjør kvinner og menn mer likestilte

Mer eller mindre feminisme

Kokkonen skisserer to teorier om effekten av å ha flere kvinner i politikken. På den ene siden kan man se for seg at mannlige politikere blir mer oppmerksomme på kvinners problemer og dermed kjemper for og støtter kvinners interesser i større utstrekning.

Eller motsatt. At mennene føler seg truet av at kvinner kommer inn.

Noen forskere har foreslått at det finnes et slags vendepunkt, der kvinners innflytelse gjør seg gjeldende – nemlig når de utgjør rundt 30 prosent av politikerne.

Kokkonens forskning viser at det motsatte også kan være tilfellet. At når det blir «for mange» kvinner, så når man et vendepunkt der mennene ikke lenger er interessert i å engasjere seg personlig i saker som anses å være kvinners interesser.

Likestilling kan gi kjønnssegregering

‒ Hvordan skal vi forstå disse resultatene?

‒ For de som er opptatt av at kvinnelig representasjon er et mål i seg selv, så er det kanskje ikke så interessant, sier Kokkonen.

‒ Men for oss som forsker på hvordan politikken formes og utformes, så er dette interessant. Effekten av dette kan være at spørsmål om kjønnslikestilling blir mer av et kvinnespørsmål i de kommunene med mer likestilt representasjon i kommunestyret, fordi mennene der ikke vil jobbe med disse sakene.

‒ At kjønnslikestilling kan bli mer av et kvinnespørsmål, og skape splittelser mellom kvinnelige politikere og mannlige politikere i mer likestilte kommuner er jo et paradoks.

Kokkonen tror funnene kan bidra til å forklare hvorfor forskning ikke har funnet større effekt av de siste tiårs store økning av antallet kvinnelige politikere med feministisk engasjement. Effekten må rett og slett veies opp mot det faktum at mennene blir mindre feministisk engasjerte jo flere kvinner som kommer inn.

Sterkere effekt i andre land?

‒ Gjelder disse funnene for Sverige, eller går det an å generalisere utover landets grenser?

‒ Det vet vi ikke, for det finnes ikke noen studier å sammenligne seg med. I tillegg er jo Sverige et land som stikker seg ut med mange kvinner i kommunepolitikken sammenlignet med andre land. Det som er lav kvinneandel i Sverige kan være høy kvinneandel i andre land.

‒ Menns reaksjoner i andre land kan kanskje tenkes å være enda sterkere, og effekten kan komme enda tidligere enn hos mannlige politikere i Sverige, spekulerer han. 

‒ Men vi kan nok generalisere funnene til de andre nordiske landene.

 

Referanse:

Kokkonen, Andrej and Lena Wängnerud (2015), Women’s presence in politics and male politicians commitment to gender equality politics: Evidence from 290 Swedish local councils. Journal of Women, Politics and Policy (forthcoming).