Høy andel kvinnelige politikere gjør kvinner og menn mer likestilte

Høy andel kvinnelige politikere gjør kvinner og menn mer likestilte

Hvor mange kvinnelige politikere som sitter i kommunestyret påvirker kvinners liv og lønnsnivå i den enkelte kommune.
Mer om Valg
Mer om Politikk
Antall kvinner i kommunestyret har noe å si, ifølge svensk forskning. Arbeiderpartiets Rita Ottervik har vært ordfører i Trondheim kommune siden 2003. Her sammen med Aps ordførerkandidater i Bergen, Marte Mjøs Persen, og Stavanger, Cecilie Bjelland.

Spiller det noen rolle om politikerne i kommunestyret er menn eller kvinner? Ja, ifølge svensk forskning. På noen områder.

Flere kvinnelige politikere gir mindre lønnsforskjeller, mer likt fordelt foreldrepermisjon og flere heltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor.

Dette er det tydelige funnet i en svensk studie fra 2012.

Statsviter Lena Wängnerud har sammen med kollega Anders Sundell analysert en mengde data fra Sveriges 290 kommuner, og kontrollert for effekten av kvinneandel i kommunestyrene.

Effekten er målt fra 1970 til 2010. I dette tidsrommet har det gjennomsnittlige antallet kvinnelige politikere i svenske kommunestyrer økt fra om lag 13 til 42 prosent. På 70-tallet fant Wängnerud ingen effekt, men både på 80-, 90- og 2000-tallet påvirket politikernes kjønn borgernes hverdagsliv.

– Kan det være sånn at kommuner med sterk likestilling også får flere kvinnelige politikere, altså at likestillingen kommer først og så antall kvinner i politikken?

– Målene våre på likestilling blant kommuneinnbyggerne er fra 2008, mens målene våre på antall kvinnelige politikere fanger utviklingen fra 1970-tallet og fremover. Vi finner ikke først høy likestilling, og så mange kvinnelige politikere. Høy andel kvinnelige politikere på 90-tallet kan for eksempel gi uttelling først på 2000-tallet. Effekten av å ha mange kvinnelige politikere viser seg ikke med en gang, det tar tid.

Men kjønn påvirker ikke alt

I kommuner med mange kvinnelige politikere i perioden 1985-2010, delte altså mødre og fedre mer likt på foreldrepermisjonen. Flere kvinner var i heltidsarbeid, og kvinnene tjente bedre i forhold til mennene – sammenlignet med kommuner som hadde lav andel kvinnelige politikere.

Kvinneandelen i kommunestyrene hadde imidlertid ingen effekt på arbeidsløshet for kvinner, fattigdom blant kvinner, eller kvinners helse – målt i sykefravær.

‒ Vi hadde egentlig trodd at vi skulle finne en effekt på alle feltene vi undersøkte, men det er tydelig at økt andel kvinnelige politikere ikke påvirker alt, sier Wängnerud

Hun forklarer det blant annet med at det er forskjell på politiske tiltak som kan endre ting raskt og direkte – som innføringen av en permisjonskvote for fedre – og mer langsiktig forandring som ikke kan knyttes like direkte til ett politisk tiltak, og altså heller ikke til politikernes kjønn.

‒ Kjønnslikestilling er også noe som vokser frem langsomt, sier forskeren.

‒ Samtidig må vi ikke glemme aktørene. Det skjer ikke noe hvis ikke det finnes folk som aktivt driver frem spørsmålet om likestilling. Det er der de kvinnelige politikerne kommer inn i bildet.

Partipolitikk og utdanningsnivå

Wängnerud har også kontrollert dataene for annet som kan spille en rolle for politikkens effekt, foruten kjønn.

For det er jo ikke sånn at alle kvinnelige politikere mener det samme, understreker Wängnerud.

‒ Selv om de har til felles det at de er opptatt av kombinasjonen av yrkesliv og familieliv, ut i fra ulike ideologier.

Partitilhørighet har noe å si. I kommuner der det rød-grønne samarbeidet står sterkest tjener kvinner mer, de er mindre arbeidsløse, og jobber mer heltid – sammenlignet med kommuner der sentrum-høyre står sterkere. Kvinnene er imidlertid mer syke i de rødgrønne kommunene, sammenlignet med kommuner der høyresida står sterkest.  

‒ Venstresiden driver mye mer konkret likestillingspolitikk enn høyresiden, sier Wängnerud.

Partitilhørighet påvirket imidlertid ikke nivået på fattigdom og fordeling av foreldrepermisjon.

Kvinners utdanningsnivå har også en klar effekt. Jo høyere utdanning, jo bedre står det til med helsa, fulltidsjobbing og fordeling av foreldrepermisjon.


Lena Wängnerud, professor ved Göteborgs Universitet (Foto: Göteborgs Universitet)

Kjønnslikestilling med dype røtter

Sverige har også gode data på valgdeltakelse helt tilbake til 1921, det første året svenske kvinner fikk stemme ved valg.

I kommuner med høy valgdeltakelse blant kvinner i 1921, hadde kvinner bedre helse enn menn, og var oftere heltidsansatt.

‒ Dette viser at noen av de forholdene som påvirker kvinners liv har svært dype røtter, sier Wängnerud.

‒ Det viser at deler av Sverige lå i forkant av andre deler av landet allerede da.

Mange forklarer økt kjønnslikestilling med modernisering, og peker på at endringer i kulturen og holdninger i takt med modernisering gir mer likestilling. Wängneruds historiske mål viser at ikke alt handler om det moderne. 

Ikke bare telle kvinnelige politikere

Forskning på kvinner i politikken handler ofte om hvor mange de er, eller hvorfor de er så få. Noe forskning handler også om å se hva de kvinnelige politikerne får til når de kommer inn i politikken, om de får satt agendaen. Her finner man gjerne at kvinnelige politikere tar opp temaer som balanse mellom jobb og familie, kvotering, diskriminering og vold mot kvinner.

‒ Det finnes fortsatt kjønnsforskjeller i hva man synes er viktige politiske spørsmål, selv om disse forskjellene har minsket over tid. Det er fortsatt sånn at kvinnelige politikere står nærmere de kvinnelige velgerne, sier Wängnreud.

Wängneruds forskning tar imidlertid skrittet ut av det politiske rom, for å se hva slags effekt antall kvinnelige politikere har på kvinners hverdag. Denne typen studier finnes det svært få av.

Les også:
Mange kvinner i kommunestyret gjør at mennene ikke vil jobbe for likestilling

Mer penger til barneomsorg

Å velge ut hva det er man skal måle, for å måle likestilling i folks liv, er ikke nødvendigvis åpenbart.

I en del land vil det være vesentlig å måle jenters tilgang til utdanning, dødelighet, helse og analfabetisme. I de nordiske velferdsstatene der alle går på skole og helsevesenet er godt utbygd må målene finjusteres.

‒ En norsk studie fra 2002 viste at utbyggingen av kommunale barnehager skjedde tidligere og raskere i kommuner med høy andel kvinnelige politikere sammenlignet med andre kommuner. Men i dag har langt de fleste barn en barnehageplass, så dette er ikke noe å måle lenger, man vil ikke finne så stor variasjon, sier Wängnerud.

En svensk studie fra 2009 fant imidlertid at en økning i antall kvinnelige politikere førte til økt bruk av penger på barneomsorg.

Vanskelig å måle vold mot kvinner

‒ Jeg kunne også ønsket å gå inn og se hvordan det ser ut når det gjelder vold mot kvinner, om andel kvinnelige politikere har noen effekt der, sier Wängnerud.

‒ Det er viktig og interessant, men veldig vanskelig å få gode mål på.

Opprinnelig var planen at Wängnerud også skulle se på betydningen av politikernes klassebakgrunn og etnisk bakgrunn. Det ble dessverre for stort å håndtere innenfor studiens rammer. Dessuten er det lettere å få publisert studier av denne typen som fokuserer på kjønn, ifølge Wängnerud.

‒ Interessen for denne typen studier, og særlig fra Sverige som har hatt høy andel kvinnelige politikere over tid, er stor. Men jeg har ikke sluppet tanken med å jobbe videre med etnisitet. 

 

Referanse:

Wängnerud, Lena and Anders Sundell (2012) Do politics matter? Women in Swedish local elected assemblies 1970-2010 and gender equality outcomes, European Political Science Review, Vol 4 (1):97-120.