Både Michel Foucault og Camille Paglia sto i kulissene da Anne Lorentzen satte opp forestilling om Belle Gunnes, seriemordersken fra Selbu. – Målet mitt er å gjøre folk nysgjerrige på hele problematikken rundt «sannhet», sier sosiologen og kjønnsforskeren.
I 1974 viste en undersøkelse at mannlige journalister tjente mer enn sine kvinnelige kollegaer, bare fordi de var menn. Det ble startskuddet til Engebret-bevegelsen, et innflytelsesrikt nettverk av kvinnelige journalister.
Blikket, rommet og kroppen. Tre viktige ledetråder, ikke bare i kunsthistorikeren Anne Wichstrøms arbeid med kvinnelige kunstnere fra 1850 og fram til 1900, men også i hennes eget liv.
En titt på de gamle romernes familiedrap kan kaste lys over dagens debatt om æresdrap. Fenomenet er på ingen måte nytt i europeisk sammenheng, skriver historiker Jan Frode Hatlen i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.
Inderlig. Intim. Privat. Hvorfor brukes slike merkelapper alltid på Hanne Ørstavik og aldri på Jon Fosse? Og hvorfor er det så klamt å bli stemplet som «kvinnelig forfatter»?
Når et barn kommer i statens varetekt er det ikke likegyldig om det er gutt eller jente. Samfunnet må beskyttes mot guttene, mens jentene må beskyttes mot samfunnet og mot seg selv.
Historiene om urett må fortelles før det kan skje endringer. Henrik Ibsens Nora og Amalie Skrams Karen og Sjur Gabriel bidrar til nye perspektiver på dagens debatter om familierett og barnelovgivning, mener litteraturviter Bjarne Markussen.
I tiden etter andre verdenskrig ble det adoptert bort flere norske barn en noen gang før eller siden. Kvinner som ble gravide utenfor ekteskap ble sviktet av barnefedre, egne foreldre og av det offentlige.
Sosialistiske idear om fri kjærleik hadde liten oppslutning blant kvinnene i Norges Kommunistiske Parti. Hos dei var det familien og husmødrene som stod i sentrum. NKP-kvinnenes ukjende historie blir fortald i Eva Marie Mathisens masteroppgåve i historie.
Hun var regnet som en av Norges største pianister på slutten av 1800-tallet, og dediserte ett av sine verker til kvinnesakskvinnen Aasta Hansteen. Nå blir alle hennes komposisjoner utgitt på cd. Vet du hvem hun er?
Da kampen for kvinners stemmerett startet var det skambelagt å delta, og det var de ugifte kvinnene som gikk foran. Det forteller Brit Stuksrud, som har skrevet avhandling om stemmerettskampen i Vestfold. Denne uken er det 95 år siden arbeidet ble kronet med seier.
De tidlige kvinnelige journalistene tok med seg nytt stoff inn i avisene. De dekket områder menn ikke skrev om, som sosialpolitikk, skole og forbrukerstoff. Det forteller Else-Beth Roalsø, som forsker på kvinnelige journalister i fire distriktsaviser fra 1920- til 1970-tallet.
Fra livsfarlig motstandsarbeid og radikal kvinnekamp til barnefødsler og trangboddhet. KILDENs nye nettutstilling Uhørte stemmer gir deg uvanlige historier om vanlige kvinner – og omvendt. – Med disse fortellingene får vi dokumentert til nå ukjente sider både ved krigs- og kvinnehistorien, sier forsker Beatrice Halsaa.
«Prostituerte». «Svikere». «Smittefarlige». «Svakt begavede». Ifølge etterkrigstidas myter om de såkalte tyskertøsene var de moralsk korrupte og lavtstående mennesker. Historiker Terje A. Pedersen tror de fleste av dem ganske enkelt fant kjærligheten.