Homofile foreldre har fått flere rettigheter, men møter fortsatt motstand

Frem fra arkivet

Homofile foreldre har fått flere rettigheter, men møter fortsatt motstand

Siden 2001 har homofile foreldre i Norge opplevd større aksept og fått flere rettigheter. Samtidig lever gamle myter videre og en gryende høyrepopulisme preger synet på den skeive familien.
Mer om LHBTI
Overskriften fra 2001: Homofile og lesbiske foreldre - en kulturell trussel. Mye har endret seg på 17 år når det gjelder synet på homofile foreldre.

I 2001 – for 17 år siden – publiserte Kilden artikkelen «Homofile og lesbiske foreldre – en kulturell trussel?» Hva slags trussel var det Tor Folgerø skrev om i sin hovedoppgave, og er den relevant i dag?

Skeive barnefamilier utfordrer den tradisjonelle mor-far-barn-familien. Samtidig viste Folgerøs studie at mange homofile foreldre forholder seg bevisste til normene om kjønnsroller og tradisjonelle familieverdier. Han konkluderte med at «skeive barnefamilier bryter med både heteroseksuelle og homoseksuelle verdier» og at de «utgjør en trussel mot tradisjonelle forestillinger om både homoer og heteroer».

Lover og holdninger har endret seg 


Tor Folgerø ble intervjuet om sin masteroppgave i 2001. Her er han avbildet i 2009, i forbindelse med et intervju om forskningen han gjorde om transseksualitet. Foto: Siri Lindstad

I artikkelen er ordet ‘trussel’ brukt for å beskrive hvordan den skeive barnefamilien utfordrer heteronormen. Slik ordet er brukt i denne sammenhengen kan det forstås som en slags ‘frigjørende trussel’, som potensielt kan bidra til å utvide vår forståelse av hva som er innafor å kalle en familie.

Frigjøring er dessuten et viktig ord når vi ser på utviklingen i situasjonen for det homofile parforholdet i perioden 2001–2018. 1. januar 2009 ble likekjønnet ekteskap tillatt i Norge, med tilhørende endringer i barneloven, adopsjonsloven og bioteknologiloven.

I 2017 skrev Kilden om forskning som viser at den norske befolkningen i 2008 hadde mer liberale holdninger til homofilt foreldreskap enn ti år tidligere. 

Mer kunnskap om barn av homofile

I undersøkelsen fra 2008 uttrykte mange bekymring for at barn med homofile foreldre ville være sterkere utsatt for mobbing enn andre barn. Men forskning viser at andre faktorer, som økonomi og omsorgssituasjon, betyr mer for hvorvidt et barn blir mobbet, enn foreldrenes seksuelle orientering. I 2014 skrev Kilden om at mange barn fortsatt erfarer at det er vanskelig å «komme ut» som barn av homofile foreldre.

Hva med opplevelsen av den skeive familien som en kulturell trussel? Finnes den fortsatt? I 2017 skrev Kilden om hvordan en gryende høyrepopulisme i Øst-Europa truer kjønnsforskningen, nettopp fordi den blir sett på som en trussel for den tradisjonelle familiemodellen.


Les saken: 

Homofile og lesbiske foreldre - en kulturell trussel?

Skeive barnefamilier bryter med både heteroseksuelle og homoseksuelle verdier og utgjør en trussel mot tradisjonelle forestillinger om både homoer og hetroer.

Av Susanne Moen, publisert 29. juni 2001.

Det er konklusjonen i Tor Folgerøs hovedoppgave om homoseksualitet, kjønn og foreldreskap. Mens debatten om lesbiske og homofiles rett til å adoptere barn raste i mediene, intervjuet etnologistudenten homofile og lesbiske par som faktisk har fått barn – på forskjellige måter.

– Jeg hadde forventet meg å finne noe grunnleggende annerledes ved måten disse menneskene var foreldre på, men slik var det ikke. Homofilt foreldreskap er mangfoldig, forteller Folgerø, som dybdeintervjuet til sammen 11 homofile og lesbiske foreldre for å finne ut av hvordan de ser på og ordner det å være foreldre på siden av den tradisjonelle heteroseksuelle kjernefamilien.

Hvor mange barn som vokser opp med homofile eller lesbiske foreldre finnes det ikke eksakte tall på. Folgerø forteller at 20 000 er et tall blant annet Landslaget for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) viser til. Dette er basert på en svensk undersøkelse, og er temmelig usikkert. Til sammenligning er det bare født 11 barn av mødre som var registrert i partnerskap i perioden 1993–2000. Mye tyder imidlertid på at det er flere og flere homofile og lesbiske par som planlegger barn.

Folgerø fokuserte på homofile og lesbiske som hadde planlagt barn eller var i planleggingsprosessen i studien sin. Ikke foreldre som hadde barn fra tidligere heteroseksuelle forhold.

– Disse parene vil virkelig ha barn, og har gjerne bra med ressurser både når det gjelder utdanning og økonomi.

– Når homofile eller lesbiske skal ha barn, dannes en familie som fra starten av bryter med den hetereoseksuelle kjernefamilien. De er tvunget til å reflektere over valgene sine og må planlegge og organisere for å få det til. Det er refleksjonene rundt egen familiepraksis jeg har vært opptatt av, sier Folgerø.

– Et av parene jeg intervjuet holdt på i tre år, forteller han.

– Disse parene vil virkelig ha barn, og har gjerne bra med ressurser både når det gjelder utdanning og økonomi.

Og barna? I adopsjonsdebatten mente mange at det var fare for at barn av lesbiske og homofile ville bli utsatt for mobbing. Ifølge Folgerø finnes det ikke dekning for denne antagelsen i forskningen som er gjort på lesbiske og homofile barnefamilier. Foreldrene rapporterer også om solskinnhistorier hvor de andre barna i barnehagen er misunnelige på de barna som har to mødre.

Det er flere måter for homofile og lesbiske å bli foreldre på, noe foreldrene i Folgerøs hovedoppgave er tydelige eksempler på.

Vennskapsfamilien er ett alternativ: Et lesbisk par og et homofilt par inngår avtale om å få barn sammen – enten ved at en av de homofile mennene er biologisk far til barnet og den andre sosial far, eller ved at begge er sosiale fedre, mens biologisk far er kjent men ikke tilstedeværende eller helt ukjent.

Inseminasjon med sæd fra sædbank er nå mulig ved en klinikk i København. Folgerø har imidlertid inntrykk av at det er viktig for de lesbiske mødrene at den biologiske faren er kjent. Det er også viktig for dem at barnet vokser opp med en far som er til stede, uansett om dette er den biologiske faren eller ikke.

Forestillingen om at det heteroseksuelle parforholdet utgjør den «naturlige» rammen rundt barns oppvekst blir utfordret gjennom det homoseksuelle foreldreskapet.

Samtidig som de bryter med det tradisjonelle mor-far-og-barn-foreldreskapet, forholder altså homofile og lesbiske seg bevisst til normene om kjønnsroller når de får barn. Mange tradisjonelle familieverdier videreføres også av homofile foreldre, sier Folgerø.

Forestillingen om at det heteroseksuelle parforholdet utgjør den «naturlige» rammen rundt barns oppvekst blir utfordret gjennom det homoseksuelle foreldreskapet.

– Men det er ikke bare heteroseksualitetens monopol over reproduksjonen som blir problematisert, sier Folgerø.

Deler av homobevegelsen er for eksempel kritiske til at Landslaget for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) skal bruke all energien på å kjempe for at homoseksuelle skal få leve som hetersoseksuelle.

– Enkelte mener at den «egentlige» homoseksualiteten definer seg i opposisjon til de heteroseksuelle livsstilsverdiene, og tar avstand fra de heteroseksuelle forestillingene om romantisk kjærlighet, parforhold og barn, forklarer Folgerø.

– At homofile og lesbiske gifter seg og får barn er et kulturelt fenomen som utfordrer både homofile og heterofile praksiser og verdier. Det viser dessuten av seksualkategoriene ikke er statiske og stabile. Tidligere slapp lesbiske unna forventningene om å skaffe seg familie og barn. Nå er ikke lenger barnløshet en nødvendig konsekvens av å leve homoseksuelt, konstaterer den ferske etnologen.

Tor Folgerø leverte hovedoppgaven Skeive barnefamiliar? Ein etnologisk studie av homoseksualitet, kjønn og foreldreskap mellom normer og overskridingar ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen i mai i år.

Artikkelen ble først publisert 29. juni 2001.

Les også om Folgerøs forskning på transseksualitet: Trange rammer for transseksualitet