Jenter og data – 19 år senere

Frem fra arkivet

Jenter og data – 19 år senere

Vi dykker i arkivet! I 1999 forsket Helen Jøsok Gansmo på et tidstypisk spørsmål: Hvorfor var ikke flere jenter på ungdomskolen interesserte i data?
Mer om Teknologi
I 1999 ble Helen Jøsok Gandsmo intervjuet av Kilden om sin ferske forskning på kjønnsforskjeller i bruk av data.

Siden Kilden begynte å skrive om kjønnsforskning i 1999 har vi forandret mye, både når det gjelder form og innhold. Den aller første Kildensaken hadde den fengende tittelen Den unge mannen som sosialsemiotisk konstruksjon, en tittel som ikke ville passert kravene vi har til et tilgjengelig språk i dag.

Forskning er ikke ferskvare, sies det. Det viser sak nummer to, et intervju med Bjørn Bandlien om kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder. Det er stadig en av de mest leste sakene på sidene våre.

Data på ungdomsskolen – fornuft eller lek?

Arkivsaken jeg har valgt å trekke frem fra 1999 er et intervju med Helen Jøsok Gansmo om et meget tidsriktig tema, nemlig data.

Hvorfor var mange ungdomsskolejenter så uinteresserte i data? Var det fordi de som drev med data var lite kule? Jøsok Gandsmo undersøkte ideer om kjønn og kjønnsforskjeller, men også synet på teknologi og maskinenes plass i samfunnet. I en tid der det fortsatt var valgfritt for mange å bruke data, var svarene på spørsmålene annerledes enn de er i dag, bare nitten år senere.

Jøsok Gansmo kategoriserte jenter som brukte data i fire kategorier. Mon tro om de fortsatt er aktuelle? Hva er du? Avslappet eller reservert leker, strateg – eller kanskje lekende strateg?

Bekymringer for et kjønnsdelt arbeidsliv hvor få jenter velger utdanninger innenfor tekniske fag er fortsatt høyaktuelle. Jøsok Gansmo peker på hva kjønnsdiskriminering har med spørsmålet å gjøre:  

«Nordmenn tror gjerne at vi er verdensmestre i likestilling og det er fritt frem for jenter og gutter å velge akkurat de jobbene og utdannelsene de vil. Likevel ser vi at mange velger tradisjonelt og dermed reproduserer de tradisjonelle kjønnsmønstrene. Vi tror altså at vi er frie til å foreta våre egne valg, og tilfeldigvis blir disse valgene nesten helt lik tidligere generasjoners valg».


Les saken:

Ungdomsskolejenters manglende datainteresse

Hvilke årsaker ligger bak ungdomsskolejenters manglende interesse for data og deres forståelse av datateknologiens muligheter?

Av Margrét Helgadóttir Næss, publisert 26. juli 1999

Helen Jøsok Gansmo leverte hovedoppgaven i sosiologi, Det forvrengte dataspeilet. En kvalitativ studie av hvordan ungdomsskolejenter forstår datateknologiens muligheter i dag og i fremtiden, til Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU våren 1998. Siden sommeren 1998 har hun jobbet med doktorgradssprosjektet Forming av unge jenters datainteresse. Hva betyr foreldres, læreres og rådgiveres forståelse av IKT og kjønn?, som er en del av Norges forskningsråds SKIKT-program. Hun er stipendiat ved Senter for teknologi og samfunn, NTNU, som nå utgjør Institutt for tverrfaglige kulturstudier sammen med Senter for kvinneforskning.

– Mine spesialinteresser innenfor sosiologi retter seg mot hverdagslivet og hvordan vi forstår og danner oss meninger om gjenstander og det som skjer i hverdagen.

– Jeg er spesielt opptatt av brukerne av teknologi, fremfor for eksempel produsenter eller markedsførere. Blant brukerne syns jeg det er spesielt interessant å se på de som er minst aktive, de som ikke har fattet interesse for teknologien eller som har tatt avstand fra den. Teoretisk jobber jeg nå med semiotiske teorier og konstruktivistiske teorier som Social Construction of Technology og Actor Network Theory. Jeg er også opptatt av å prøve å få til en kobling mellom ulike typer studier som setter henholdsvis brukeren og teknologien i fokus.

Ungdomsskolejenters bruk av data


Helen Jøsok Gansmo i 1999.

– Jeg skrev hovedoppgave på prosjektet Jenter og IT i ungdomsskolen, som ble delfinansiert av KUF og Telenor FoU. Oppgaven tar for seg hvordan lite datainteresserte ungdomsskolejenter oppfatter datamaskinen og de typiske databrukerne.

– Jeg startet med en antagelse om at manglende datainteresse blant jenter kunne skyldes at de hadde negative forestillinger om typiske databrukere og hva det ville si å bruke data. Selv om jeg valgte å fokusere på en snevert definert gruppe av jenter, det vil si de som ikke virket spesielt datainteresserte eller kompetente, fant jeg likevel store variasjoner i hvordan disse jentene brukte data og hva de tenkte om databrukere.

– Jeg valgte å presentere jentene i fire ulike kategorier:

Avslappede lekere

– De avslappede lekerne leker seg med datamaskinen uten å tenke på nytte. De anser seg selv som mer eller mindre fullverdige databrukere, noe som kommer tydelig frem ved at de definerer datamaskinen med den største selvfølgelighet basert på egne erfaringer. For de avslappede lekerne er altså datamaskinen et avansert leketøy som de kan bruke til spill, skrive historier, eller utforsking av hvilke programmer som ligger inne på maskinen.

Reserverte lekere 

– De reserverte lekerne spiller og leker seg også med datamaskinen og med internett, men de har en oppfatning om at data først og fremst er beregnet på nyttige oppgaver. For å forsvare sin egen lek prøver derfor jentene å beskrive sin datalek som nyttig. De identifiserer seg altså ikke som fullverdige databrukere som bruker datamaskinen på det de oppfatter som «riktig» måte.

– De reserverte lekerne oppfatter med andre ord datamaskinen som en leke de bare kan holde på med når datamaskinen ikke er opptatt til nyttige oppgaver. Samtidig mener de at denne dataleken går på bekostning av andre ting som det hadde vært bedre å holde på med. Det slående med denne gruppen er det tvetydige forholdet de har til data. De bruker data først og fremst til å ha det moro, men fremstiller det som om det er nyttig, eller som om de heller burde gjort noe annet som er mer fornuftig.

– Det er altså et skår i deres dataglede. Dette skåret har ikke innvirkning på den bruk de har, men på de forklaringer de gir og den forståelse de har av dataverdenen.

Strateger

– Strategene leker seg minimalt med datamaskinen og med internett, og ser på seg selv seg som fornuftige databrukere i motsetning til de mindre skoleflinke elevenes unyttige databruk. For strategene er datamaskinen bare anerkjent som et nyttig og kjedelig verktøy. De har for øvrig ikke dratt så stor nytte av dette selv, fordi de har foretatt et strategisk valg i forhold til nåværende og fremtidig utdanning uten å tenke på egne interesser.

Strategene har derfor ingen glede av sin databruk og datainteressen blir svekket.

– Strategene bruker datamaskinen til å skrive skoleoppgaver og til innhenting av informasjon fra internett, og liker ikke dataspill. Det er veldig viktig for dem å poengtere det nyttige med det de gjør på datamaskinen i forhold til fremtidig utdanning. Det sterke fokuset på nytte og fremtidig verdi åpner ikke for at data kan være lek og moro. Strategene har derfor ingen glede av sin databruk og datainteressen blir svekket.

Lekende strateger

– De lekende strategene ser på seg selv som lekende databrukere som også kan bruke datamaskinen til mye nyttig. De har bred dataerfaring og anerkjenner datamaskinen som et nyttig «leketøy», samtidig som de ofte har foretatt et strategisk valg ved å lære seg data. De lekende strategene spiller spill og finner nyttig informasjon på Internett, samtidig som de bruker Internett til lek og chatting. Disse jentene ser datamaskinen som en selvfølgelig del i sitt liv både nå og i fremtiden.

«Den typiske databrukeren er en mann!»


I dag er Helen Jøsok Gansmo professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU i Trondheim. Foto: NTNU

– Til tross for at jentene hevdet at det ikke finnes forskjeller mellom jenter og gutter, oppfattet alle jentene den typiske databrukeren som mann eller gutt, og at databruk enten var asosialt eller nyttig. Det finnes altså en sterk overbevisning om at vi har to motstående kjønn, men denne overbevisningen virker ulikt inn på de forskjellige jentene.

– De ulike gruppene av jenter sammenlignet seg med forskjellige typer gutter, men det var alltid gutter. Jentene som anerkjente datamaskinen som en spillemaskin, så gutter som spilte andre typer spill reflektert i dataskjermen. De jentene som forstod datamaskinen som en leke egentlig reservert for nyttige oppgaver, beskrev sin lek som nyttig mens de distanserte seg fra gutter som bare lekte seg med datamaskinen.

For at jentene i det hele tatt skal fatte interesse for denne «gutteleken» må vi gi dem kvinnelige rollemodeller som leker seg med datamaskinen.

– Når datamaskinen bare ble anerkjent som et nyttig verktøy reflekterte dataskjermen to ulike typer gutter: Den ene typen spilte spill. Den andre typen var de guttene som jentene vanligvis identifiserte seg med. Disse guttenes databruk ble da også oppfattet å være lik jentenes fornuftige bruk. Når datamaskinen kunne anerkjennes som et nyttig leketøy, reflekterte dataskjermen til en viss grad både gutter og jenter som spilte forskjellige spill og som gjorde nyttige oppgaver. De lekende strategene hadde lengst og mest variert dataerfaring og hadde derfor ikke like kategoriske oppfatninger om databruk og databrukere som de andre jentene.

– Det er altså viktig å finne ulike måter å gi jenter erfaring med data på, og spesielt åpne opp for at jenter kan få leke seg frem til datakunnskap. Men for at jentene i det hele tatt skal fatte interesse for denne «gutteleken» må vi gi dem kvinnelige rollemodeller som leker seg med datamaskinen.

Læreres og foreldres påvirkning

– I doktoravhandlingen skal jeg jobbe videre med funn fra hovedoppgaven. Dette prosjektet vil forsøke å belyse forholdene rundt de valg ungdomsskolejenter foretar i forhold til IKT. Hvordan påvirker lærere, rådgivere, foreldre og venner jenters manglende interesse for data? Denne innfallsvinkelen er viktig fordi flere undersøkelser allerede har dokumentert at jenter er i mindretall, og at de oppfatter data som en typisk maskulin aktivitet.

Ved at vi nå har fått opp jenteandelen vil det på sikt spre seg en oppfatning om IT ikke er et typisk nerde- eller guttefag.

– Jeg lurer på om det er sammenheng mellom samfunnets forståelse av/forestillinger om IKT og forestillinger om kjønn. Jeg ønsker å se hvordan IKT fremstilles, hvilke metaforer og hva slags språk som brukes, å synliggjøre de implisitte forestillingene om kjønn som eventuelt preger dataopplæring, bruk og anskaffelse. Gjennom prosjektet vil jeg forsøke å synliggjøre de myter om data og kvinner som eksisterer i dagens samfunn, og som preger formidlingen av databudskapet. Jeg vil gjennomføre undersøkelser blant lærere og rådgivere på ungdomsskoletrinnet og foreldre med døtre i ungdomsskolen, fordi disse jentene er inne i en svært viktig fase av livet som legger føringer på deres videre valg.

Rekruttering av jenter til datastudier og arbeid

Hva mener du må til for å rekruttere flere kvinner til informasjonsteknologistudier og arbeid?

– Vi har sett at de spesialtiltak som ble satt i gang for å rekruttere flere jenter til IT-studier har hatt effekt. Ved at vi nå har fått opp jenteandelen vil det på sikt spre seg en oppfatning om IT ikke er et typisk nerde- eller guttefag. Dette er nok et svært langsiktig prosjekt, og det er viktig å starte allerede i barneskolen med holdningsendringer. Dette kan gjøres ved at forskere og vitenskapsmenn like ofte fremstilles i form av bilder av kvinner som av menn, og ved at vi bevisst går inn for å vise barna at det ikke er noen sammenheng mellom biologisk kjønn og evne til å utføre bestemte oppgaver.

Mange av disse IT-brukerne har nok vært preget av forestillinger om at datamaskiner er asosiale verktøy eller leketøy som i størst grad menn og gutter har hatt kultur for å holde på med.

– Mange unge jenter i Norge er motstandere av at de skal spesialbehandles på grunn av sitt kjønn fordi de føler at slike tiltak signaliserer at kvinner er et svakere kjønn, noe de ikke føler stemmer. Jeg har derfor et litt vanskelig forhold til slike spesialtiltak selv om de vil gjøre god nytte på sikt. Jeg ønsker derfor i større grad langsiktige holdningsendrende tiltak hvor vi blir bevisst på at de forestillinger vi har om ulike yrker innebærer en kjønnskonnotasjon.

Kvinner og menns bruk av data

Er det forskjeller på hvordan kvinner og menn bruker IT?

– Til nå har vi sett antydninger til at kvinner og menn bruker IT forskjellig, at menn spiller dataspill og jenter bruker datamaskinen til nyttige oppgaver. Ved å åpne opp for at jenter også kan leke seg med data og ikke alltid må holde på med nyttige ting, ser vi at flere jenter interesserer seg for data. Internett har for eksempel vært en slik inngangsport for mange jenter. Men dette gjelder tenåringer og voksne som først fikk kontakt med data etter at de ble store. Mange av disse IT-brukerne har nok vært preget av forestillinger om at datamaskiner er asosiale verktøy eller leketøy som i størst grad menn og gutter har hatt kultur for å holde på med.

– I barneskolene ser man nå en tendens til at jenter er minst like ivrige databrukere som gutter. Dette er barn som svært tidlig fikk befatning med data og som kanskje har foreldre hvor både mor og far må bruke data på jobb og hjemme. For disse elevene er forestillingene om den typiske databruker mye mer varierte enn for de eldre elevene, og dette åpner for at både gutter og jenter kan holde på med mer variert databruk. Vi vil nok fortsatt kunne se kjønnsmønster i ulik bruk av datamaskinen, men det vil tegne seg mange nye mønster og sannsynligvis mindre tydelige mønster etter hvert som barna får befatning med ulike bruksmåter i yngre alder enn før.

Kvinne- og kjønnsforskning

Hva er kvinne- og kjønnsforskning for deg?

– Kvinne- og kjønnsforskning har for meg blitt viktig som et supplement til mine andre perspektiver.

– Jeg er først og fremst opptatt av hvordan vi danner oss meninger om den verden vi lever i og hvordan disse meningene påvirker og er påvirket av våre handlinger og erfaringer. Når det er sagt, ser jeg at det er mange erfaringer som blir gjort fordi vi enten er kvinne eller mann. Men disse erfaringene oppleves ulikt av forskjellige kvinner og av forskjellige menn. For meg er det derfor viktig å ha et kjønnsperspektiv som åpner for at verden ikke bare består av to kjønnskategorier, men av forskjellige mennesker innenfor det enkelte kjønn.

Nordmenn tror gjerne at vi er verdensmestre i likestilling og det er fritt frem for jenter og gutter å velge akkurat de jobbene og utdannelsene de vil.

– Jeg har prøvd å understreke dette ved å forske på forskjeller mellom ulike jenter, og håper at det kan åpne opp for en forståelse av at ikke alle kvinner er like og diametralt motsatt av alle menn, men at vi likevel ofte erfarer og forstår verden gjennom en oppfatning av at vi har to motstående kjønnskategorier. I tillegg tror jeg kjønnsforskning er svært viktig i dag for å formidle de oppfatningene vi faktisk har om kjønn.

– Nordmenn tror gjerne at vi er verdensmestre i likestilling og det er fritt frem for jenter og gutter å velge akkurat de jobbene og utdannelsene de vil. Likevel ser vi at mange velger tradisjonelt og dermed reproduserer de tradisjonelle kjønnsmønstrene. Vi tror altså at vi er frie til å foreta våre egne valg, og tilfeldigvis blir disse valgene nesten helt lik tidligere generasjoners valg. Vi har på en måte blitt bevisstløse på de kjønnsforskjellene vi viderefører og fortsatt opplever. Dette skyldes i stor grad at vi har lovfestet rett til likestilling, og at vi sjelden føler på kroppen at kjønnene blir utsatt for forskjellstenking og forskjellsbehandling. Det skyldes igjen en forestilling mange har om at kjønnsdiskriminering er et maktgrep som en mann gjør overfor en kvinne.

– Nordmenn tror gjerne at vi er verdensmestre i likestilling og det er fritt frem for jenter og gutter å velge akkurat de jobbene og utdannelsene de vil.For meg er kjønnsdiskriminering de ubevisste forestillingene vi bringer med oss som resultat av tidligere erfaringer som gjør at vi syns det er litt rart når en jente ønsker å bli rørlegger eller en gutt ønsker å jobbe med hudpleie og negledesign. Kjønnsforskning er derfor viktig for å avdekke og formidle disse ubevisste forestillingene som preger de valg vi gjør.

Saken ble først publisert 26. juli 1999. 

Les også et senere intervju med Helen Jøsok Gansmo: Tar jenter og data ut i Europa