Forskning som endrer politikken

Kronikk

Forskning som endrer politikken

Kjønnsforskningen har gitt oss ny kunnskap om sammenhenger i arbeidsmarkedet. Denne innsikten har endret norsk politikk og norske arbeidsplasser til det bedre.
NHO har fulgt nøye med på forskningen på kvinner i ledelse, mødre i karriereyrker og seksuell trakassering på arbeidsplassen, skriver Kristin Skogen Lund.

Ikke all forskning når avisenes forsider – men noen forskningsnyheter slår hardt gjennom lydmuren. Jeg husker godt noen overskrifter fra 2007 som fikk stor betydning for det som skulle skje videre: «Jo flere barn, jo mindre tjener mor». Og: «40 prosent av lønnsforskjellen mellom kvinner og menn skyldes barn».

Et likestilt arbeidsliv er et stort konkurransefortrinn for Norge.

Flere aviser publiserte nyheten og et intervju med forskerne Ines Hardoy og Pål Schøne fra Institutt for samfunnsforskning. De hadde gjennomført studien som viste at barn forklarte mer av lønnsgapet mellom kjønnene enn de fleste hadde ant, og at effekten var særlig stor i privat sektor. The motherhood wage penalty, kalles fenomenet. Kvinner straffes lønnsmessig når de får barn. Jeg jobbet i Aftenposten den gangen, og husker at jeg ble overrasket over tallene.

Tredelt foreldrepermisjon

Året etter leverte Likelønnskommisjonen sin rapport Kjønn og lønn, hvor de foreslo en tredelt foreldrepermisjon for å bøte på problemet. Tanken var at mødre og fedre burde dele likere på fraværet i forbindelse med en fødsel, og dermed stille likere i arbeidslivet.

NHO overrasket nok de fleste da vi helhjertet støttet forslaget. Vi mente, og mener fortsatt, at familiepolitikken bør legge til rette for at både kvinner og menn kan bruke kreftene sine i et arbeidsmarked som trenger alle kreative hoder og arbeidsomme hender. Et likestilt arbeidsliv er et stort konkurransefortrinn for Norge. Og uten likestilling på hjemmebane, blir det ikke likestilling i arbeidslivet.

Og vi ble hørt: I Jeløya-erklæringen fra januar 2018 skriver de tre regjeringspartiene Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet at de vil innføre en tredelt foreldrepermisjon i denne Stortingsperioden. Det ble gjennomslag, etter ti år!

Mange har jobbet hardt for denne endringen, men én ting er åpenbart for meg: Uten forskningsmessig belegg for at lange fravær i forbindelse med barnefødsler skader kvinners karrierer og lønnsutvikling, tror jeg både debatten og det politiske resultatet ville sett annerledes ut.

Forskning som får konsekvenser

Etter tusenårsskiftet har det kommet mye relevant forskning på temaer som kvinner i ledelse, mødre i karriereyrker og seksuell trakassering på arbeidsplassen, for å nevne noe. Dette er forskning som NHO har fulgt nøye med på og som får konsekvenser for våre standpunkter. Jeg vil trekke frem tre viktige bidrag.

Kjønnsforskningen kan være matnyttig og avgjørende for å utvikle det norske samfunnet videre.

Sigtona Halrynjos doktorgrad fra 2010, Mødre og fedre i møte med karrierelogikkens spilleregler, viste at «tilretteleggingslogikken» som gravide og nybakte mødre kan bli møtt med i arbeidslivet, i realiteten er en bjørnetjeneste. Overdreven tilrettelegging og skjerming kan føre til karrierestagnasjon og demotivasjon. Vi i NHO oppfordrer nå våre bedrifter til å være ekstra oppmerksomme på sine kvinnelige ansatte i de viktige 30-årene, fasen i livet hvor «alt» skal skje samtidig. Klarer bedriftene å gi kvinner oppgaver å vokse på i disse viktige årene, i stedet for å automatisk skru ned tempoet for dem, ja da legges grunnlaget for spennende karrierer i årene etterpå.

Anne Grethe Solberg kom i 2014 med rapporten Fra ord til handling – hvordan oppnå kjønnsbalanse i ledelse. Den har vært svært nyttig for norske bedrifter. I denne rapporten viser Solberg hva slags strategier som ligger bak kjønnsbalanserte ledergrupper – hvordan lykkes de som er gode? Arbeidet kan ses som en verktøykasse for HR-direktører som ønsker å jobbe aktivt med å øke kvinneandelen i ledelsen.

Forsatt få kvinner i toppledelse

Arbeidet som gjøres på Core Senter for likestillingsforskning må også trekkes frem. Dette er et solid fagmiljø som i tillegg til å levere toneangivende forskning, også deltar aktivt i samfunnsdebatten. De siste årene har det særlig vært interessant å følge Topplederbarometeret. Tallenes tale er deprimerende klar. Det er fortsatt alt for få kvinner i toppledelsen i norske selskaper. Kvotering i styrer har ikke klart å endre dette.

Til det siste må det bemerkes at vi i NHO mener at kvotering aldri var riktig strategi for å få flere kvinner opp og frem. Vi har lenge ment at en mer bærekraftig løsning på norsk næringslivs kvinneproblem, er langsiktig jobbing gjennom hele karriereløpet, på lag med bedriftene. Men de nedslående tallene fra Core gjør inntrykk – og inspirerer oss til å fortsette arbeidet, med virkemidler vi tror på.

Eksemplene over viser at kjønnsforskningen kan være matnyttig og avgjørende for å utvikle det norske samfunnet videre, både for lovgiverne og for oss – partene i arbeidslivet. Vi takker for bidragene, og ser frem til fortsettelsen!