Gutter slet mer på skolen enn jenter – også for 18 år siden

Frem fra arkivet

Gutter slet mer på skolen enn jenter – også for 18 år siden

I år 2000 skrev vi om urolige gutter i skolen, et tema som fremdeles opptar forskerne – og Kildens lesere.
I 2000 lød overskriften «Urolige gutter i skolen», ikke ulikt mange saker om kjønnsforskjeller i skolen 18 år senere.

At gutter henger etter i skolen er ikke noe nytt. Debatten blusset opp da Camilla Stoltenberg skrev en kommentar i Morgenbladet 10. februar 2017. Stoltenberg spurte om det at jenter gjør det bedre på skolen enn gutter, skyldes at jentes modnes tidligere, også intellektuelt.

Man kunne lese om temaet i en rekke norske medier i 2017, også hos Kilden kjønnsforskning.no. Blant annet intervjuet vi forskere om den såkalte «modningshypotesen» og publiserte et debattinnlegg av skole- og kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen.

Ifølge Bjerrum Nielsen har gutters utfordringer i skolen vært et tilbakevendende tema i tretti år. «Debatten om gutters vanskelige situasjon i skole og utdanning fyller mediene ennå engang – slik den har gjort cirka en gang i året siden slutten av 1990-årene», skriver hun. 

Lite nytt om gutters atferd i skolen

Artikkelen fra arkivet er fra september 2000, og handler om en konferanse arrangert av Nettverk for forskning om menn. Skoleforsker Thomas Nordahl legger frem tall på hvor stor andel gutter som sliter i skolen sammenliknet med jenter. Han peker også på det han mener er de viktigste årsakene til gutters problematferd i skolen. Artikkelen viser at det ikke har skjedd så store forandringer på ti år, verken når det gjelder problemet som beskrives eller hvordan man forklarer det.


Les saken:

Urolige gutter i skolen

Av de som mottar spesialundervisning i den norske skolen er 70 prosent gutter. Spesialundervisning er ikke et gode i den norske skolen, men virker ofte stigmatiserende fordi eleven tas ut av klassesituasjonen.

Av Anka Ødegaardshaugen, publisert 13. september 2000

– Effekten av spesialundervisningen er størst for klassen som blir roligere fordi de blir kvitt en bråkmaker, sa forsker Thomas Nordahl på en konferanse om menn og maskuliniteter i Oslo 12. september.

Kjennetegnet ved urolige gutter i skolen er problematisk atferd og lave skolefaglige prestasjoner.

Empiriske data viser:

– 15 prosent av guttene og 7 prosent  av jentene har fått definisjonen «lite alvorlige problemer» i skolen, av disse utgjør guttene omlag 70 prosent av totalen.

Det må også settes søkelyset på forhold som: sosial klasse og etnisitet, feminisering av skolen, skolens forventninger om tilpasning og manglende verdsetting av gutter og gutters motstand.

– 3,5 prosent  av guttene og 0,5 prosent  av jentene har fått definisjonen «alvorlige problemer» i skolen, det vil si at de begår kriminelle handlinger, rusmisbruk, voldelig atferd. Guttene utgjør omlag 85 prosent  av den gruppen. Tallenes tale er klar: når alvorlighetsgraden øker, øker andelen gutter.


I dag er Thomas Nordahl professor og leder for Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet. Foto: INN

Av de elevene som mottar spesialundervisning har rundt halvparten fått definisjonen «problematferd». 9 prosent av guttene mottar spesialundervisning mens det tilsvarende tallet for jentene er 4 prosent. Dette ifølge Thomas Nordahl, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Når det gjelder skolefaglige prestasjoner, skårer jentene høyere enn guttene i alle fag, unntatt ett hvor guttene skårer høyest – gymnastikk. I matematikk skårer begge kjønnene likt. Jentene blir også vurdert til å ha bedre sosial kompetanse, men når elevene vurderer seg selv, skårer guttene høyest. På denne måten er jentene vinnere i skolen, og det til tross for at guttene får både mere oppmerksomhet og hjelp. Men Nordahl understreket at jentene ikke må betraktes som vinnere på bekostning av guttene, heller på tross av dem.

Ifølge Nordahl er det flere faktorer som kan forklare gutters problematferd i skolen:

  • Relasjoner mellom lærer og elev
  • Relasjoner til medelever
  • Lave skolefaglige prestasjoner
  • Lav sosial kompetanse
  • Risikofaktorer i familien
  • Biologiske/nevrologiske problemer, som ofte resulterer i diagnosen ADHD

– Det er ikke bare individuelle forhold som spiller inn, understreket Nordahl. Det må også settes søkelyset på forhold som: sosial klasse og etnisitet, feminisering av skolen, skolens forventninger om tilpasning og manglende verdsetting av gutter og gutters motstand.

Thomas Nordahl påpekte at de urolige guttenes situasjon i skolen må erkjennes og ikke avvises som et uttrykk for mannlig dominans.

Det må settes søkelys på menns ansvar og deltakelse i de pedagogiske institusjonene.

– Vi trenger kunnskap om skolens forventninger til elevene og de urolige guttenes problemer. Guttene bør i større grad betraktes og analyseres som sosiale aktører i skolen. Det må settes søkelys på menns ansvar og deltakelse i de pedagogiske institusjonene, sa Nordahl.

Konferansen ble arrangert av Nettverk for forskning om menn.

Artikkelen ble først publisert 13. september 2000.