Høye emosjonelle krav gir økt sykefravær

Det viser en ny rapport fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Og kvinner er mer utsatt enn menn.

– Jeg har ikke vært så opptatt av å trekke frem kjønnsforskjellene, sier forsker Anne-Marthe Rustad Indregard.

– Da er det lett for at folk leser det som at kvinner er mer sensitive for emosjonelle krav enn menn, og det har vi ikke noe belegg for å si. Det vi kan si, er at det er mange kvinner som jobber i yrker der de bruker store deler av dagen sin på å være i ulike sosiale situasjoner, og hvor kunder, klienter og pasienter er en stor del av arbeidshverdagen

Ifølge Indregard har det vært lite forskning på belastningene som følger med en slik arbeidssituasjon.

– Det har væt mye fokus på andre typer arbeidskrav, slik som kvantitative krav. Samtidig har det sjeldent blitt løftet frem at mange også jobber med følelsesmessige utfordringer. Mange har en arbeidshverdag der de ikke kan gjemme seg bort på et kontor hvis de har en dårlig dag. De må bare legge egne følelser til side.

7758 arbeidstakere som jobber med kunder og klienter har svart på en spørreundersøkelse i forbindelse med studien. Her har de angitt hvor ofte de opplever ulike hendelser knyttet til emosjonelle krav. Et av spørsmålene var, for eksempel: «Hvor ofte må du i jobben undertrykke følelser for å fremstå nøytral utad?»

Svaralternativene gikk fra «sjelden eller aldri» til «flere ganger i timen», og forskerne fant at risikoen for sykefravær økte med økende emosjonell dissonans – ubalanse mellom de følelsene man selv kjenner, og de man må uttrykke.

– De med høyest risiko er de som føler de må regulere følelsene flere ganger per dag eller flere ganger per time, sier Indregard.

Les også: Streng håndheving gir kvoteringssuksess
Les også: Klassebakgrunn påvirker kvinners sykefravær

Helsesektoren mest utsatt

Emosjonelle krav er også undersøkt gjennom den store levekårsundersøkelsen for arbeidsmiljø i 2013, gjennom en litt annen metode. Ifølge nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA), oppgir 16 prosent av de sysselsatte at de opplever høye emosjonelle krav i arbeidet, og det er langt mer utbredt blant kvinner (23 prosent), enn menn (10 prosent). Særlig blant kvinner i aldersgruppen 25-34 år.

Den samme undersøkelsen viser at det er verne- og sosialarbeidere som i størst grad opplever høye emosjonelle krav på jobben. Dette gjelder hele 60 prosent av respondentene. Det samme gjelder 55 prosent av sykepleierne og 41 prosent av de som jobber som «politi/vakt o.l. ».

– De tunge løftene blir etter hvert borte. Det gjør ikke de sosiale interaksjonene. 

Nasjonal statistikk viser at sykefraværet generelt er høyest i helse- og sosialsektoren, og tidligere forskning fra STAMI har vist at risikoen for legemeldt sykefravær i 21 dager eller mer, var 42 prosent høyere blant kvinner i helse- og sosialyrker enn blant øvrige kvinner. Resultatene viste videre at 70 prosent av den økte risikoen kunne forklares med arbeidsmiljøfaktorer.

Må håndteres

Indregard ønsker å forske videre for å finne ut hvordan arbeidslivet kan håndtere emosjonelle krav.

– Det jeg vil se videre på, er blant annet organisatoriske forhold og ledelse: hvilke faktorer kan man endre på for å redusere belastningen?

Hun tror det kan ha stor betydning, ikke minst innen helse- og sosialsektoren.

– I denne sektoren har det vært mye snakk om de fysiske belastningene. Men med nye teknologiske hjelpemidler blir de tunge løftene etter hvert borte. Det gjør ikke de sosiale interaksjonene. 

Hør mer om arbeidsforholdene i helse- og omsorgsektoren i Kjønnsavdelingen episode 3: Velferd på spill