Norske redaktører overtar nordisk tidsskrift om kjønn

Det var på nippet til at tidsskriftet NORA ble historie. Å jobbe med tidsskrift gir ingen poeng i dagens akademiske tellesystem. Men så fant Beatrice Halsaa og Anka Ryall ut at tidsskriftet er helt essensielt. Deres første nummer er snart ute.

De kaller det en «forlenget og smertefull prosess» i sin første leder, de nye redaktørene Beatrice Halsaa og Anka Ryall. Prosessen med å finne nye norske redaktører til NORA – Nordic Journal of Feminist and Gender Research, var tøff. 

Løsningen kom først når det ble et spørsmål om NORAs overlevelse. Ingen redaktører, intet tidsskrift.  

«Vil nordisk kjønnsforskning fortsette å blomstre uten et tverrfaglig og engelskspråklig tidsskrift», måtte kjønnsforskerne spørre seg. Svaret var nei, skriver Halsaa og Ryall. «Tidsskriftet er helt essensielt».

Viktig med nordisk plattform

‒ Hvis du skriver om nordiske forhold i internasjonale tidsskrift må du forklare så himla mye, sier Halsaa, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

‒ Det er viktig å ha en nordisk kanal der mer kan tas for gitt, så du har plass til å gå i dybden i de faglige analysene og resonnementene.

Nordisk samarbeid i og på tvers av fag var viktig da kvinne- og kjønnsforskningen skøyt fart på 1970- og 80-tallet. I dag er det kanskje europeisk og globalt samarbeid som tillegges størst vekt, spekulerer Halsaa.

Allikevel:

‒ Vi tenker at det er viktig å ha et sted å diskutere og tematisere hva som er det nordiske. I en verden preget av store kriser – som klimaendringer, krig og fattigdom – er det vesentlig å diskutere for eksempel hvordan rike nordiske velferdsstater håndterer krisene, og hva de har å si for likestilling og kjønn.

Oslo, Trondheim og Tromsø  

Redaktørskapet i NORA har gått på omgang mellom de nordiske landene siden oppstarten i 1993, og det var Norges tur til å ta over etter Danmark. 

Løsningen ble et delt ansvar mellom Oslo og Tromsø. Professorene Beatrice Halsaa fra UiO og Anka Ryall fra UiT Norges arktiske universitet, tok over redaktørskapet i slutten av 2015. I tillegg har de med seg Siri Øyslebø Sørensen fra NTNU i Trondheim som bokredaktør.

‒ Dette er en fin måte å få til samarbeid, både på tvers av institusjonene og på tvers av fag, sier Halsaa.

‒ I denne sammenhengen er jeg samfunnsviteren, og Anka humanisten.

‒ Også er det en fantastisk mulighet til å få oversikt over store deler av feltet. Det er stimulerende å bli holdt oppdatert på bredden, og dertil krevende.

Den nye norske redaksjonen er allerede i full sving med arbeidet. Fra venstre: Siri Øyslebø Sørensen, Beatrice Halsaa, Reinert Skumsnes, Anka Ryall, Elisabeth Rogg, Anna Young og Solveig Laugerud. (Foto: NORA)

Alt du gjør må kunne telles

Halsaa tror den manglende interessen for å være redaktører for tidsskriftet handler om vilkårene for jobben, og om dagens forskningspolitikk. Akademia har blitt mer individ- og karriereorientert. Og det er viktig for karrieren at alt du gjør teller.

‒ På 1990-tallet var det ikke tellekanter. Nå blir alt man gjør telt og veid så innmari. Det er helt andre krav til å tenke strategisk enn det var før.

Å være redaktør for et vitenskapelig tidsskrift gir ingen poeng i det norske tellekantsystemet, der kun forskernes publiseringer telles. Finansiering og prestisje følger deretter.

‒ Unge forskere som skal posisjonere seg vil dessuten ha internasjonal erfaring, for det er veldig viktig. Selv om NORA er internasjonalt blir det nok i denne sammenhengen ofte forstått som nordisk, og dermed ikke like gjevt.

I 2010 ble NORA flyttet fra nivå 2 – høyeste nivået – til nivå 1 i den norske rangeringen av tidsskrifter. Det innebærer færre poeng og mindre penger for å publisere i NORA.

‒ Dette sier ingen ting om kvaliteten på artiklene i NORA eller om NORA som tidsskrift, sier Halsaa.

‒ Og hvordan nivåplasseringen påvirker lysten til å publisere i NORA vet vi lite om.

Nivå 2 er ikke ment å være en fullstendig oversikt over de mest fremragende publiseringskanalene. Noe av vurderingen handler om at nivå 2 kun skal stå for 20 prosent av alle publikasjoner innen et fagfelt.

På 1990-tallet var det ikke tellekanter. Nå blir alt man gjør telt og veid så innmari. Det er helt andre krav til å tenke strategisk enn det var før.

Frister ikke med frivillighet

Å være redaktør for NORA innebærer dessuten ulønnet frivillig arbeid.  

‒ Forlaget betaler litt, men dekker ikke på noen måte den redaksjonelle jobben det faktisk krever, sier Halsaa.

‒ Det kan virke som at det var lettere å få forskere til å gjøre en innsats for fellesskapet uten at de telte i timer og penger for noen tiår siden. Om det har å gjøre med forandringer i forskernes forhold til feministisk aktivisme eller beinharde økonomiske realiteter vet jeg ikke, men det ligger noen interessante problemstillinger i forhold til akademiske fellesskap der.

Om få år skal alle norske tidsskrifter gjøres gratis tilgjengelig for alle via internett, med innføringen av såkalt Open Access. Dette vil innebære at tidsskriftene mister dagens abonnementsinntekter.

– Forfatterne eller institusjonene må betale forlagene for publisering, mens leserne snart skal få alt gratis. Det er dramatiske endringer vi er vitne til, sier Halsaa.

‒ Hvordan det vil påvirke NORA vet jeg ikke, men det er mye å sette seg inn i. Situasjonen er uklar.

Vil ha bidrag fra alle fag

Om starten har vært preget av en omstendelig og i første omgang negativ prosess, så er redaktørene nå godt i gang med arbeidet og fulle av ambisjoner for tidsskriftets neste tre år under norsk ledelse.

De siste årene synes samfunnsvitere å ha dominert innholdet i NORA. Det har Halsaa og Ryall tenkt å gjøre noe med. 

‒ Vår ambisjon er å gjøre tidsskriftet bredere, og mer inkluderende, forteller Halsaa.

‒ Hvis vi får det til, skal dette bli et tidsskrift som leses og brukes av flere fag.

I NORAs nye utarbeidede mål lister redaktørene opp noen av fagene de håper vil benytte seg av tidsskriftet til å publisere: utdanning, helse, historie, juss, litteratur, filosofi, politikk og statsvitenskap, religion, sosiologi og teknologi.

‒ Feltet vårt, forskning på kjønn, er jo egentlig så utrolig bredt, sier Halsaa.

‒ Selv om det har vært dominert av humaniora og samfunnsfag.

I tråd med ønsket om å inkludere flere fagdisipliner, har redaktørene også et mål om at artiklene skal være tilgjengelig skrevet.

‒ De må være lesbare for folk langt utenfor den enkelte fagdisiplinen. Det innebærer at man ikke kan bruke utstrakt intern sjargong.

Vår ambisjon er å gjøre tidsskriftet bredere, og mer inkluderende. Hvis vi får det til, skal dette bli et tidsskrift som leses og brukes av flere fag.

Juniorredaksjon med ansvar for Facebook

Som for alle andre tidsskrifter går også abonnementstallene for NORA ned. Men statistikken på nedlasting av artikler er god, og tyder dessuten på at mange bruker artikler fra NORA som pensum i undervisning.

En ny Facebookside har også nylig blitt opprettet av tidsskriftets Junior editorial board. Ideen med en juniorredaksjon kommer fra danskenes redaktørperiode.

Tre stipendiater ved STK får bruke noe av sitt påkrevde pliktarbeid i forbindelse med doktorgraden på å jobbe med tidsskriftet. I tillegg er en tidligere STK-stipendiat som jobber ved Örebro universitet med.  

‒ Det er et stort generasjonsskifte i kjønnsforskningsfeltet, sier Halsaa.

‒ Vi som var med og startet dette opp og var aktive på 1970- og 80-tallet er i ferd med å pensjonere oss. Derfor blir det ekstra viktig og veldig spennende å ha med denne unge juniorredaksjonen. Og ikke minst spennende å følge med på hvem som er interessert i å skrive for oss. 

Første nummer kommer i mars

Første nummer av tidsskriftet er i disse dager i ferd med å bli ferdigstilt. Vanligvis inneholder det fire fagfellevurderte artikler, denne gangen er det bare tre.

Redaktørene kan imidlertid skilte med to såkalte position papers, en type debattinnlegg, som denne gangen handler om henholdsvis svensk og norsk prostitusjonsforskning. Innleggene er en respons på tilsvarende innlegg i nr 3, 2015, som handlet om dansk prostitusjonsforskning.

Første nummer av NORA i norsk regi vil være tilgjengelig for kjøp og nedlasting i begynnelsen av mars.

Tidsskriftet NORA
  • NORA – Nordic Journal of Feminist and Gender Research er et engelskspråklig nordisk tidsskrift som ble etablert i 1993.
  • Tidsskriftet gir ut fire nummer i året, vanligvis tre åpne og et temanummer. Godkjente artikler publiseres fortløpende på nettet.
  • Redaktørskap går på rundgang mellom de fem nordiske landene, og Norge tok nylig over redaktørskapet etter Danmark.  
  • Professorene Beatrice Halsaa fra Universitetet i Oslo og Anka Ryall fra UiT Norges arktiske universitet er redaktører for tidsskriftet i tre år, fra 2016-2018.
  • Siri Øyslebø Sørensen fra NTNU er bokredaktør, og Elisabet Rogg fra Universitetet i Oslo er redaksjonssekretær.

Oversikt over tidligere nummer og informasjon til deg som vil skrive for NORA er å finne på tidsskriftets hjemmeside hos forlaget Taylor & Francis.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.