Hevder seg internasjonalt

Tone Hellesund og Beatrice Halsaa er henholdsvis prosjektkoordinator og faglig leder for prosjektet FEMCIT Gendered Citizenship in Multicultural Europe: The Impact of Contemporary Women’s Movement. Prosjektet har nådd opp i hard konkurranse i Citizen and Governance programmet som er del av EUs 6.rammeprogram for forskning. Der er det norskledete prosjektet ett av 14 prosjekter som får forskningsmidler.

– Det var svært mange søknader til Citizen and Governance programmet, og det har vært en omfattende prosess, forteller Tone Hellesund, dr.art og forsker ved Rokkansenteret/Universitetet i Bergen. Hun har koordinert arbeidet med den mer enn hundre sider lange prosjektbeskrivelsen. Hellesund er svært fornøyd med at de vant fram.

– Ekstra glad er jeg fordi vi nådde fram med et såpass klart feministisk preget prosjekt. Støtte til studier av kvinnebevegelsens påvirkning på det kjønnede medborgerskapet i Europa, representerer jo også en form for anerkjennelse av at denne bevegelsen har hatt stor betydning for utviklingen av folks rett til og muligheter for deltakelse i samfunnslivet.

Beatrice Halsaa, professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, er faglig leder for hele prosjektet. Hun mener Tone Hellesunds innsats som prosjektkoordinator har vært avgjørende for at de nådde fram i konkurransen.

– Vi har hatt en drivende og dyktig prosjektkoordinator i henne. I tillegg har institusjonen hun er tilknyttet, Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, virkelige satset på dette, understreker Halsaa.

Et halvt kjønnsforskningsprogram

Å nå fram med en søknad i EU innebærer mer enn småpenger. Rammen for prosjektet er 32 millioner kroner over 4 år. Noe som gjør det stort, i alle fall i norsk kjønnsforskningssammenheng. Til sammenligning har det nåværende kjønnsforskningsprogrammet i Norges forskningsråd: Kunnskap, grenser endring, ca. 58,7 millioner kroner for perioden 2002 til 2007. FEMCIT disponerer med andre ord et beløp tilsvarende omlag halvparten av det nåværende kjønnsforskningsprogrammet.

– Pengene skal fordeles på i alt 15 samarbeidspartnere fra 9 ulike EU og EØS land, forteller Hellesund. Om kort tid skal hun og andre forskere fra prosjektet gjennomføre de siste kontraktsforhandlingene med EU-kontoret i Brussel.

Norge er sterkt representert i ledergruppen for prosjektet, som i tillegg til Halsaa og Hellesund, består av finske Solveig Bergman som er leder for Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK), som holder til i Oslo. Fjerde kvinne i ledergruppen er Sasha Roseneil fra Universitetet i Leeds, England. Også hun har tilknytning til Norge gjennom stilling som professor 2 ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Oslo. I tillegg er Anne-Jorunn Berg, professor ved Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Bodø/SINTEF, og Line Nyhagen Predelli, forsker ved Loughborough University i England, med fra norsk side.

Flere sider ved medborgerskapet

Prosjektet omfatter studier på en rekke felter.

– Vi har ikke definert medborgerskap til snevert å handle om valgdeltakelse og medlemskap i organisasjoner, understreker Hellesund.

– Vi vektlegger hvordan medborgernes liv er påvirket av, og igjen påvirker utvikling og iverksetting av politikk på en rekke samfunnsområder. For det er viktig å se hva som legger premissene for demokratisk deltakelse.

Beatrice Halsaa mener denne vektleggingen av flere sider ved medborgerskap var viktig da EU valgte å satse på FEMCIT. De seks feltene, eller aspektene ved medborgerskap, prosjektet konsentrerer seg om er; politisk medborgerskap som skal handle om demokratisk deltakelse og representasjon, økonomisk medborgerskap, om tilgang til arbeid og vilkår i arbeidslivet, sosialt medborgerskap, om familiepolitikk, permisjoner og barneomsorg, multikulturelt medborgerskap, om hvordan kjønn virker sammen med etnisk og religiøs identitet, kroppslig/seksuelt medborgerskap, om kontroll over egen kropp og reproduktive rettigheter, og intimitetens medborgerskap, om nye familier og samlivsformer.

Multikulturelt medborgerskap

Beatrice Halsaa skal sammen med Line Nyhagen Predelli arbeide med multikulturelt medborgerskap.

– Vi skal studere forholdet mellom minoritets- og majoritetsfeminisme, blant annet se på hvorfor minoritetsfeminister i stor grad har laget sine egne organisasjoner og grupper i stedet for å gå inn i de eksisterende. Og hvilke initiativ som er tatt fra majoritetsfeminister i forhold til minoritetskvinner, forteller Halsaa.

I tillegg skal de utforske hvilke betydninger etnisk og religiøs tilhørighet og identitet har i forhold til medborgerskap og rettigheter. – Vi skal se på hvilke betydning muslimske og kristne identiteter har for kvinner i deres hverdag og spesielt i forhold til deres medborgerskap, forteller Halsaa. De skal sammenligne norske forhold med minst to andre land, der ett er England. Og de skal benytte både studier av policy-dokumenter i de aktuelle organisasjonene og intervjuer med enkeltkvinner.

Intimitetens medborgerskap

Tone Hellesund skal på sin side arbeide med det intime medborgerskapet, med nye familier og måter å leve sammen på.

– Det heteroseksuelle paret er ikke lenger den eneste samlivsformen. Dermed kan heller ikke dette tas for gitt når velferdsstatlige omsorgsløsninger skal utformes. Et annet aspekt som skal studeres er vennenettverks økende betydning på områder der familien tidligere har dominert, forteller hun.

Undersøke og sammenligne

FEMCIT skal ved hjelp av konkrete empiriske studier bidra til økt forståelse av hvert av de seks feltenes betydning for det kjønnede medborgerskapet. Det skal utvikles en integrert analyse av sammenhengen mellom dem, og av forbindelseslinjene til kvinnebevegelsen.

Arbeidet skal bindes sammen gjennom en rekke seminarer og publikasjoner. Og med 9 land representert: Norge, Sverige, Danmark, Polen, Tsjekkia, Frankrike, Spania, Nederland og England, ligger forholdene vel tilrette for å sammenligne, finne likheter og forskjeller.

– Og se på hvilke forhold som gir et aktivt medborgerskap, og hva som har vært til hinder for det, påpeker Hellesund.

De ni landene er ulike både historisk og i nåtid. Kvinnebevegelse betyr ikke det samme i disse landene, og det har ikke vært, og er ikke, enighet om hva som er til det beste for medborgerskap og deltakelse.

– Landene i Øst-Europa hadde et kommunistisk styresett på 1970-tallet, noe som skiller utviklingen der fra den vi hadde i Norden og Vest-Europa for øvrig. Dessuten er det stor forskjell på religionens betydning i det katolske Polen, kontra mer sekulære land som Sverige, påpeker Hellesund.

Hun forteller at prosjektet skal utforske hvem som snakker på vegne av kvinnebevegelsen, og hvilke kvinner de snakker for.

– I et slik perspektiv er det multikulturelle viktig.

– Er det slik at kvinnebevegelsen i Europa først og fremst taler hvite middelklassekvinners sak? spør Hellesund.

En annen del av prosjektet blir å undersøke hvordan EU-samarbeidet påvirker landene i forhold til kjønnet medborgerskap.

Resultatene av forskningen vil komme framover mot 2010 da prosjektet avsluttes.