Kvinner og makt i styrerommet

Hva skjer med kulturelle ideer om kjønn og likestilling når kvinner kvoteres inn i politikk og styrer? Det skal et forskningsprosjekt ved NTNU se nærmere på. 30. september inviterte de forskere og andre maktmennesker til seminar om kjønn og ledelse.

 

Agnes Bolsø leder prosjektet "Makt og mening i næringslivet – kjønnsrelaterte endringer i næringslivskulturer" (foto: Beret Bråten).

– Vi vil forsøke å tolke kvinners og menns ulike innflytelse i næringslivet, ved å se på hva viktige aktører i næringslivet sier og gjør, fortalte sosiolog Agnes Bolsø da hun åpnet seminaret Makt og mening - ledelse og forståelser av kjønn ved NTNU.

Bolsø er leder for forskningsprosjektet Makt og mening i næringslivet som skal studere det særegent norske ved loven om 40 prosent kvinnerepresentasjon i ASA-styrer.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk senter for bygdeforskning, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU og Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Forskerne skal se på bakgrunnen og argumentasjonen for loven, og på hva som fortsatt holder oss tilbake når det gjelder kjønnslikestilling i næringslivet.

Norge har i dag en kvinneandel på 40,1 prosent i ASA-styrene. I AS-styrene, som ikke er underlagt loven, ligger kvinneandelen på 16,8 prosent.

Ifølge forskerne bak prosjektet framstår mangelen på kvinner i ledende posisjoner innenfor økonomi, innovasjon og næringsliv på mange måter som likestillingskampens siste bastion i Norge. Deres ønske er å komme med nye innganger til temaet. De vil jobbe tverrfaglig og legger vekt på å være originale i de teoretiske tilnærmingene til empirien.

- Vi vil prøve å forstå de norske mentalitetene i spørsmålet om kjønn, makt og innflytelse, sa Bolsø som leder et prosjekt med stor spennvidde. Det strekker seg fra analyser av stortingsdokumenter og debatt i forkant av loven, via dynamikk i styrerommene innen landbrukets styrer, til et prosjekt som skal se på hvilken plass seksualitet og erotikk har i forhandlinger i styrerommene i spillefilmer fra perioden rundt 1930 til i dag.

– I tillegg har vi to masterstudenter knyttet til prosjektet, og vi har internasjonale samarbeidspartnere i Storbritannia og Australia. Vi skal "turnere" i Australia i høst, fortalte Bolsø.

Mangfold, ikke rettferdighet

Siri Øyslebø Sørensen (foto: Heidi Elisabeth Sandnes).

– 40 prosent-loven er en reform i skjæringspunktet mellom næringsliv og likestillingspolitikk, og handler om erobring av en ny arena, sa Siri Øyslebø Sørensen, en av stipendiatene på prosjektet.

Hun skal studere argumentene som ble fremmet i forkant av innføringen av loven, og leser politiske dokumenter, høringsuttalelser og medietekster. Hun har også intervjuet sentrale personer som politikere og involverte fra departementene.

– Det kan se ut som vi har gått fra en problemfortelling til en suksessfortelling, sa Sørensen. Lovforslaget ble fremmet for første gang i 1999, og ble lagt fram for behandling i Stortinget i 2003.

– Da gikk debatten hett, slik vi for eksempel ser det i Dagens Næringsliv. De spurte om det fantes nok kvinner med interesse for styrearbeid eller om kvinner hadde den erfaringen som trengtes. Nei, det var man slett ikke sikre på, og kvotering ble sett på som feil virkemiddel. Det var et stort problemfokus, fortalte forskeren.

– Hvis vi hopper fram i tid og ser på den samme avisa, ser vi en annen historie. Vi er mål, og vi er best i Europa! Men vi ser også en annen vinkling: i forrige uke kunne vi lese en kronikk i Aftenposten om at kvotering ødelegger kvinners omdømme og at ingen kvinner ønsker å kvoteres inn, sa Sørensen. Hun mener dette handler om at når merkelappen kjønn klistres på i en situasjon hvor man har jobbet hardt for å bli kvitt den, så oppleves det som ubehagelig.

Like karakteristisk mener hun at Anniken Huitfelts svar er: en kronikk om at det er lønnsomt å få kvinner inn, at det handler om å utnytte alle ressursene. Denne argumentasjonen ble jobbet fram under utviklingen av loven.

– Det handler om at når man skal nå fram til næringslivet må man bruke næringslivets argumentasjon, sier forskeren. Ved å lese stortingsdokumenter har hun funnet at da man begynte å jobbe med loven ble det sagt mye om at den var nødvendig, blant annet ut fra en rettighetsargumentasjon.

Den gule ledertrøya

– Mellom linjene i disse kan man lese at vi ikke lenger ligger best an, for å få tilbake den gule ledertrøya i likestilling måtte man gjøre noe. Likestillingstanken som et nasjonalt prosjekt spiller fortsatt en rolle. Så ble det brukt en del tid på å vise at det var mulig med kvotering, og til slutt ble energien lagt i å vise at den var ønskelig. Da forlot man likestillingstanken og ideen om maktomfordeling, og begynte å snakke om bedrifters ve og vel, fortalte Sørensen.

Det gjorde man ved å snakke om mangfold, et begrep næringslivet liker bedre enn kvotering. Det var lettere å få gjennom loven med et slikt positivt konnotert ord, men hva skjer med forståelser av kjønn når dette blir rammen? Skal kvinner bidra med noe helt annet enn menn, og hva skal det i så fall være? Det er spørsmål Sørensen ennå ikke har svarene på, men som hun syns det er spennende å fordype seg i.

 

Da ASA-styrene ble pålagt å finne 40 % kvinner til styrene sine, viste det seg at kvinnene fantes (illustrasjonsfoto: Colourbox.no).

– Reformen handler om mange forskjellige ting – likestilling, maktfordeling, kompetanse, gode styrer, mangfold og lønnsomhet. Det blir interessant å se på dynamikken mellom alt dette. Endringen skjer ikke isolert på en arena, men i et komplekst samspill mellom politikk, næringsliv og media, avsluttet Sørensen.

Konvertitten

Forskerne ønsker i prosjektet sitt å åpne for dialog mellom universitet og andre samfunnsområder, og hadde invitert representanter fra media og styrer til å innlede på seminaret, i tillegg til forskere. Anne Kathrine Slungård var en av dem. Hun er tidligere ordfører i Trondheim, har sittet i en rekke betydelige bedriftsstyrer, og er nå styreleder i blant annet Siemens.

– I 35-årsalderen gikk jeg fra å være motstander av kvotering til å bli ivrig tilhenger, fortalte Slungård. Og konverteringen til tilhenger skjedde i det hun ble ordfører.

– Inntil da hadde jeg alltid vært omgitt av drivende dyktige kvinner, men plutselig var jeg nesten helt alene, og ble vist fram som en kuriositet, fortalte hun. Slungård misliker loven, men er strålende fornøyd med resultatene av den, fordi den tvinger selskapene til å tenke annerledes. Og for henne handler det om verdiskaping, ikke om rettigheter.

– Det er ingen rettighet å sitte i et styre, og bedriften har krav på det mest kompetente styret de kan få. Men vi har ikke råd til at halvparten av kompetansen skal gå ubrukt, og derfor må kvinner inn i styrene, sa Slungård, og viste til statistikk fra Fortune 500-selskaper i USA. Der har styrer med tre eller flere kvinnelige medlemmer bedre resultater enn selskaper med få eller ingen kvinnelige styremedlemmer.

Hun påpekte at debatten rundt loven også hadde dratt i gang en debatt om profesjonalisering av styrearbeid, noe hun mente ville ha en positiv effekt generelt: det vil ikke lenger være attraktivt å hente styremedlemmene sine i vennekretsen.

Prosjekt

Makt og mening i næringslivet – kjønnsrelaterte endringer i næringslivskulturer er finansiert av Norges forskningsråd. Forskerne skal jobbe med problemstillinger i lys av implementeringen av lov om jevn kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskaper (ASA) i Norge, hvor det er et krav om minst 40 prosent av hvert kjønn.

Agnes Bolsø fra KULT, NTNU er prosjektleder for prosjektet. I tillegg er forsker Hilde Bjørkhaug fra Norsk senter for bygdeforskning og stipendiatene Siri Øyslebø Sørensen og Ane Marit Willmann samt to masterstudenter fra KULT, NTNU tilknyttet prosjektet.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.