Forskere advarer mot å behandle vold blant minoriteter separat

I august lanserte regjeringen en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, kalt Frihet fra vold. To forskere med vold som forskningsfelt mener handlingsplanen inneholder flere gode grep.

Må unngå kjønnsblind tilnærming

– Det har vært en god prosess. Regjeringen og departementene har tatt inn innspill fra både forskningsinstitusjoner og NGOer, sivilsamfunnet og praktikere, sier Solveig Bergman.

Bergman er forskningsleder for seksjon for vold og traumer ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Vold i nære relasjoner rammer både menn og kvinner, men flere kvinner enn menn. Forskning fra NKVTS viser at én av ti kvinner har opplevd alvorlig vold i nære relasjoner, mens rundt to prosent av menn rapporterer om det samme. Bergman mener det kommer klart frem at vold i nære relasjoner rammer flest kvinner, selv om språket i handlingsplanen noen steder er kjønnsnøytralt. 

– Allerede i innledningen står det at vold i nære relasjoner utgjør én av de største barrierene mot målet om likestilling, og at kvinner i større grad enn menn er utsatt for alvorlig og gjentatt vold, sier hun.

Det handler om å ha flere tanker i hodet på en gang, understreker Bergman.

– Vi må huske at menn også kan utsettes for vold, og at både menn og kvinner utøver vold, sier hun.

– Kjønnsnøytrale begreper trenger ikke i seg selv bety at man ikke har et kjønnssensitivt utgangspunkt. Men man må være bevisst på at kjønnsnøytralt språkbruk kan skjule en kjønnsblind tilnærming til vold og overgrep, og det skal vi ikke ha.

Les også: Vold i nære relasjoner er et kjønnet problem

Styrking av NAV

Også Anja Bredal, sosiolog og forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet, er positiv til den nye handlingsplanen.

­­­– Den handler om å få de tunge, etablerte velferdstjenestene til å tematisere og prioritere vold og overgrep, og få mer kunnskap på området, sier Bredal.

– Dette kan lett oppfattes som litt kjedelig og tannløst fra utsiden. Mange vil kanskje spørre: Hvorfor får vi ikke noen nye krafttak mot vold?  

Hun er opptatt av å styrke tjenester vi allerede har for å hjelpe voldsutsatte.

– Vi kan ikke hele tiden få nye handlingsplaner med nye tiltak og nye prosjekter. Det er viktig å jobbe systematisk med å styrke de ulike tjenestene, og å styrke samarbeid og samordning.

Hever kompetansen om vold

Bredal peker også på at det er mange gode tiltak i planen.

– Det er særlig gledelig at det skal opprettes et ressurssenter i NAV, sier hun.

Ressurssenteret skal heve kompetansen om vold i etaten slik at ansatte kan veilede og hjelpe denne gruppen bedre enn de gjør i dag. Vold i nære relasjoner er både skadelig mens det foregår, og kan føre til senskader for voldsofrene. Da kan det bli vanskelig å komme inn i arbeidslivet eller fullføre utdanning.

– NAV har blitt kritisert for å ikke være gode nok på vold, sier Bredal.

– Kritikken går på at de ikke har kompetanse, at de ikke ser vold og ikke vet hvordan de skal hjelpe voldsutsatte.

Bredal forteller at det lenge har eksistert en god veileder for NAV-ansatte både i den kommunale og statlige delen, som er utarbeidet av noen ildsjeler internt. Hennes inntrykk er at den har vært lite brukt.

Jeg savner beskrivelser av vold mot kvinner i egenskap av å være datter eller svigerdatter.

– Det er gledelig – og på tide – at handlingsplanen har et tiltak om å gjøre veilederen bedre kjent i NAV.

Flere tiltak skal hjelpe voldsutsatte gjennom NAV-systemet, for eksempel å vurdere om man skal korte ned ventetiden for økonomisk bistand og rådgivning.

Dette forslaget ble fremmet av Partnerdrapsutvalget, fordi de så at voldsutsatte blir værende hos en voldelig partner fordi de er økonomiske avhengige av hen.

Æresrelatert vold behandles separat

I sin forskning har Bredal fokusert på etniske minoriteter. Hun er kritisk til at regjeringen organiserer innsatsen mot vold i familien i to handlingsplaner, en mot vold i nære relasjoner og en som skal bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

– Jeg er opptatt av at vi lever i en mangfoldig befolkning, og at vold og overgrep finnes i mange ulike typer familier, sier hun.

– Når det gjelder handlingsplanens problembeskrivelse mener jeg den fremdeles først og fremst er basert på det vi vet om vold i majoritetsbefolkningen. Bortsett fra den delen som handler om vold i samiske familier, spesielt.

Bredals forskning viser at vold i nære relasjoner kan ramme kvinner med minoritetsbakgrunn på andre måter, blant annet fordi svigerfamilien også kan utøve vold.

– Jeg savner beskrivelser av vold mot kvinner i egenskap av å være datter eller svigerdatter.

Det er et mål i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner at voldsutsatte skal få helhetlige og likeverdige tjenester. Det vil si at alle skal få lik tilgang på hjelp og beskyttelse som de blir utsatt for vold, uansett sosial bakgrunn. Voldsutsatte vil ofte trenge hjelp fra forskjellige instanser. Da må de ulike tjenestetilbud koordineres bedre.

– Man har valgt å definere æresrelatert vold som et integreringstema, mens det som foregår i resten av befolkningen er vold i nære relasjoner, sier hun.

– Dette er et tilbakevendende problem som bidrar til å undergrave hele målsetningen om samordnet og helhetlige politikk. Så lenge vold i minoritetsfamilier håndteres separat, vil ikke innsatsen være helhetlig og likeverdig.

Skal man ha en handlingsplan mot vold i nære relasjoner så må den omfatte vold i alle typer nære relasjoner og alle typer familier, sier Bredal.

– Visse typer vold legger man inn i integreringspolitikken. På den måten blir det en segregering av vold i visse typer familier. Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner nevner at æresrelatert vold også er vold i nære relasjoner. Hvorfor skal man da ha en egen plan for den typen vold?

Les også: Vold i likekjønnede forhold skyves under teppet

Vold kan hindre integrering

Kunnskapsdepartementet, som har fagansvaret for handlingsplanen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, er forelagt kritikken fra Bredal. I en e-post svarer statssekretær Grunde Almeland (V):

­­– Regjeringen prioriterer arbeidet mot vold i nære relasjoner høyt – på tvers av ulike departementer og handlingsplaner, sier han.

– Æresrelatert vold er utvilsomt vold, og handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, må sees i sammenheng med annet arbeid som skjer på feltet.

Handlingsplanen har ikke utelukkende tiltak rettet mot innvandrere, men negativ sosial kontroll og æresrelatert vold kan være barrierer for integrering, mener Almeland.

– Derfor peker handlingsplanen også på særskilte problemstillinger og har målrettede tiltak rettet mot blant annet nyankomne flyktninger.

Vold i samiske samfunn

For første gang inneholder handlingsplanen en del om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. I 2018 publiserte Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) en rapport som viste at 49 prosent av samiske kvinner har blitt utsatt vold, som er langt høyere enn for kvinner i majoritetsbefolkningen.

De siste årene har det kommet frem flere historier om vold og overgrep i samiske samfunn. Solveig Bergman, som leder forskningsprosjektet «Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn» ved NKVTS, er fornøyd med denne delen av handlingsplanen.

– Det er bra at vi har tiltak som sikrer fortsatt kunnskapsutvikling, sier hun.

At volden er et kjønnet problem gjelder i alle samfunn, også i samiske.

Bergman viser til tiltakene som handler om å utarbeide en oversikt over kunnskapshull og forskningsbehov. Handlingsplanen legger også opp til mer forskning på vold i reindriftssamiske samfunn.

Det er alltid en diskusjon om man skal ha en egen del for visse grupper eller om de skal integreres i helheten, mener Bergmann.

– Når man skal løfte frem et nytt område, og en ny tematikk som hittil har vært underrepresentert i diskusjonen, kan det være bra å gjøre det i en egen del for å få saken mer synlig, sier hun.

– Det er også viktig at samiske organisasjoner og Sametinget har deltatt aktivt i arbeidet med denne delen.

Viktig å ikke forsterke forskjeller

– Samiske kvinner er spesielt utsatt for vold, og i handlingsplanen står det også at vold i nære relasjoner er et likestillingsproblem. I hvor stor grad synes du at tiltakene i den samiske delen er rettet mot samiske kvinner?

– At volden er et kjønnet problem gjelder i alle samfunn, også i samiske, understreker Bergman.

– Samtidig er det viktig at tiltakene i handlingsplanen retter seg mot alle grupper og inkluderer både barn, unge, voksne og eldre.

Bergman advarer likevel mot å skille for skarpt mellom vold i samiske samfunn og i majoritetssamfunnet.

– Vi skal være forsiktige med å ikke forsterke forskjellene mellom ulike befolkningsgrupper, understreker hun.

I handlingsplanen handler flere av tiltakene om behov for mer kunnskap på voldsfeltet, også i det samiske samfunnet. Forskningen skal avdekke kunnskapshull og omfanget av vold. Det kan føre til mer kunnskap om vold i nære relasjoner, som kan drive arbeidet for å bekjempe det fremover. Dette er et viktig, ifølge Bergman

– Vi må forske mer på om det er noe med det samiske samfunnet – som for eksempel har å gjøre med fornorskningspolitikken – som gjør det mer utsatt for vold i nære relasjoner, eller om volden følger det samme mønsteret som i majoritetssamfunnet, sier hun.

Les også: Voldsutsatte samer ber ikke om hjelp